SKAL EN NY CYBERPANDEMI VÆRE ET LEDD I GJENNOMFØRINGEN AV «THE GREAT RESET»?

Av Alfons Kluibenschädl

BARE EN TILFELDIGHET? EN ILLEVARSLENDE ØKT FOREKOMST AV TRUENDE CYBERANGREP I FORKANT AV WEF-SIMULERINGSSPILL

Wochenblick har allerede for en tid siden rapportert om « Cyber Polygon 2021». Her er det tale om enda et stormannsgalt arrangement som gjennomføres kommende fredag, den 9.juli, i regi av Verdens økonomiske forum. Cyber Polygon skal simulere et verdensomspennende cyberangrep som fremfor alt vil ramme forsyningslinjer. Bare få dager før den antatte «simuleringen» kan vi nå registrere en økt forekomst av akkurat slike angrep. Og det ser ut til disse angrepene «tilfeldigvis» for det meste nettopp rammer forsyningslinjene. Skal kanskje her den angivelige nødvendigheten av slike simuleringsspill demonstreres, slik at de vanlige mistenkte ytterligere kan øke sin makt?

I forrige uke ble det plutselig kjent at det hadde blitt gjennomført et cyberangrep mot IT-systemene til Salzburg Milch, som faktisk er det tredje største meieriet i Østerrike. Og på samme måte som ved et strømbrudd var det ikke lenger noe som fungerte. Man måtte ty til eksterne løsninger for å sikre kaldkjeden. Medarbeiderne måtte plassere yoghurtbegerne og melkepakningene på pallene manuelt.

Da det offisielt var tale om et løsepengekrav, så det ikke umiddelbart ut til å være noen sammenheng mellom denne hendelsen og Cyber Polygon. Så kom helga, og i Sverige ble en kjempestor supermarkedkjede rammet.

TRAFIKK, ENERGI OG MATFORSYNING I SØKELYSET

I over 800 av filialene til Coop i Sverige var det ikke noe som fungerte helt fram til kassen. Og også den svenske jernbanen var rammet. Matforsyning og transport ute av funksjon – en høyst foruroligende situasjon. Det er jo her tale om dagliglivets ryggrad, som de politiske aktørene ikke fikk seg til å suspendere selv i den største corona-lockdown-fanatismen. Senere viste det seg: Årsaken til problemet var et cyberangrep som var rettet mot det amerikanske softwarefirmaet Kaseya.

Det er ikke første gang: Allerede i mai var det cyberangrep på en viktig oljeledning til USA og på det amerikanske datterselskapet til verdens største kjøttprodusent. Også her legger vi merke til: Energi og mat – to av menneskenes grunnleggende behov, ikke bare i den moderne verden. I mellomtiden var det verdensomspennende problemer med internettforbindelser, noe som også rammet mediehus. Og i håndteringen tyr man til vanlige fiendebilder: Joe Biden, som av kritikere blir betraktet som en buktalerdukke for globalister,  gir nok en gang Russland skylden for angrepet.

BIDEN MALER RUSSISKE DJEVELBJØRNER PÅ VEGGEN

Det er desto mer bemerkelsesverdig da Biden og den russiske presidenten ganske nylig på et toppmøte i Geneve ble enige om at en felles arbeidsgruppe skulle iverksette tiltak mot kriminelle hackere. Og nå leker Washington med ilden, minner fra den kalde krigen blir vekket til live. På lørdag kom Biden med denne harde uttalelsen: » De foreløpige undersøkelsene tyder på at det ikke er den russiske regjeringen som står bak, men vi er ennå ikke sikre.»

Den onde, farlige Ivan, som bare kort tid før den amerikanske nasjonaldagen iscenesetter et angrep på vestens IT-systemer. Denne bløffen vil Biden åpenbart spre ut i verden. Sannsynligvis også i håp om at hans venner på den andre siden av «den store dammen» takknemlig griper tak i den. Jubelen i den innflytelsesrike Atlanterhavsbroen, som også den tyske kansleren Angela Merkel tilhører, over at «arbeidsuhellet» Donald Trump ble avløst av den mer føyelige Biden, var som kjent stor.

CYBERPANDEMI SOM NESTE SKRITT I «THE GREAT RESET»

Biden gav USAs hemmelige tjenester i oppdrag å undersøke hendelsen. Hva som vil komme ut av det, er uklart. Men timingen er interessant, for dette begynner jo å skje bare en uke før «Cyber Polygon 2021». Skal kanskje simuleringsspillet oppfattes som en forventningsfull respons fra elitene på de faktiske angrepene? Kan angrepene til og med i grunnen være fingert for å kunne fungere som et påskudd for å kunne erklære en cyberpandemi med alt det som det fører med seg?

Her er også en risikovurdering som ble utført sist høst av en cybersikkerhetsleverandør interessant. Alt ble regnet for mulig, fra faren for forfalskede «deepfake»- videoer med politikere, angrep med dobbel utpressing (slik som i tilfellet med Salzburg Milch) til angivelige angrep utført av statlige aktører. Over et halvt år senere skjer da alt samtidig rett før et WEF-simuleringsspill. Det er litt for utrolig. Og pandemien skal bare ha gjort trusselen enda større. Hvor praktisk.

OVERVÅKNINGSSYSTEM INNFØRT BAKVEIEN?

Og cluet er å finne i de to andre punktene i risikovurderingen fra i fjor. Det blir advart mot armeer av nettbotter og mot angrep på borgernes privatsfære. Det ville ikke være uventet om det første skremmebildet kunne brukes til å gjøre den andre bekymringen om til virkelighet. Allerede i skyggen av den såkalte pandemien ble det vedtatt sensur- og overvåkningslover, midlertidige antiterrorlover, som ga anledning til overvåkning av uskyldige borgere, ble forlenget, og så videre. Påstanden om at de som er kritiske til eliten, er «russiske botter», er jo heller ikke ny.

I mellomtiden hoper det seg opp med stadig nye hendelser som gir grunn til bekymring. For eksempel en FN-rapport som foreslår et globalt overvåkningssystem for å verne om folkehelsen. Eller prosjektet ID-2020, ført i pennen av pandemiprofittøren og vaksinedistribusjonsguruen Bill Gates, som vil gi hvert menneske i hele verden en digital identitet. Kanskje er det bare min sunne skepsis til de mektige i denne verden, men jeg frykter at dette kan bli ille.

TIL SLUTT TRUER TOTAL OVERVÅKNING OG EKSPROPRIASJON

Dette gjelder desto mer når man tenker gjennom det hele, og også tar hensyn til presset fra radikalere som drømmer om et nettverk av «smarte byer». Altså en fremmedgjørende storby, hvor den gjennomsiktige borger lever under total overvåkning og hvor markedsdataanalyser til slutt vil erstatte frie valg. Og alltid, når jeg må forholde meg til slike skremmende forestillinger, må jeg tenke på styreformannen i Verdens økonomiske forum, Klaus Schwab, sin uttalelse: «Du vil ikke lenger eie noe i 2030» – det var den uhyggelige kunngjøringen fra Davos.

Ekspropriasjon og overvåkning, som skjer samtidig med at de få i bakrommet øker sin makt. Alt under dekke av bærekraft, pandemien og også andre bekymringer. Det er altså godt mulig at man nå vil bruke sikkerhetsargumentet og faren for et cyberangrep som et agn for å overbevise dem som kjemper for lov og orden, slik at den siste motstanden mot den radikale ombyggingen av verden kan brytes ned. Kanskje tar jeg feil. Og egentlig, så håper jeg jo det. Men for tiden ser alt ut til å gå i den retningen.

Oversatt av Rune G.

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst.

Forsidebilde: Jefferson Santos