Det store påskuddet … for dystopi

I WEF-manifestet Covid-19: The Great Reset gir økonomene Klaus Schwab og Thierry Malleret oss stemmen til de som ønsker den fremtidige globale styringen.

Av Diana Johnstone

Ved å kalle sitt nylig publiserte World Economic Forum-manifest for Covid-19: The Great Reset, knytter forfatterne pandemien til sine futuristiske forslag på måter som vil få mange til å åpne øynene. I verdens nåværende tilstand, der forvirring og mistillit hersker, kan økonomene Klaus Schwab og Thierry Malleret knapt skjule sin fryd. Pandemien er en så fantastisk bresje for deres foreslåtte sosioøkonomiske omveltning, at hvis Covid-19 ikke hadde dukket opp tilfeldig, ville de ha skapt den selv (hvis de hadde vært i stand til det).
__________________________________________________________
innlegget er hentet fra Midt i Fleisen
__________________________________________________________

Faktisk drev World Economic Forum-grunnleggeren Schwab allerede med å energisk selge sin plan the Great Reset. Han brukte klimaendringer som den utløsende krisen, før det nylige utbruddet av koronavirus ga ham et enda mer umiddelbar påskudd for å fremme sine planer om å forvandle verden.

Forfatterne starter med å kunngjøre at «verden slik vi kjente den i de første månedene av 2020 ikke lenger finnes» og at radikale endringer vil forme en «ny normal.» Vi vil selv bli forvandlet. «Mange av våre overbevisninger og antagelser om hvordan verden kan eller bør se ut, vil bli knust underveis.»

Gjennom hele manifestet virker det som om forfatterne fryder seg over de antatte effektene av den utbredte “frykten” for viruset, som skal forberede og gjøre folk villige til å ønske de radikale endringene de ser for seg. De bruker teknokratisk-psykologisk pjatt for å erklære at pandemien allerede er i ferd med å forvandle den menneskelige mentaliteten til å tilpasse seg den nye virkeligheten forfatterne anser som uunngåelig.

“Vår dvelende og muligens varige frykt for å bli smittet med et virus … vil dermed fremskynde den nådeløse marsjen mot automatisering …” Jasså?

«Pandemien øker kanskje vår angst for å sitte i et lukket rom med fullstendige fremmede, og mange mennesker kan bestemme seg for at det å være hjemme for å se den nyeste filmen eller operaen er det klokeste alternativet.»

“Det er andre effekter fra første omgang som det er mye lettere å forutse. Renslighet er en av dem. Pandemien vil absolutt øke vårt fokus på hygiene. En ny besettelse med renslighet vil spesielt medføre at det skapes nye emballasjeformer. Vi vil bli oppfordret til ikke å berøre produktene vi kjøper. Enkle gleder som å lukte på en melon eller klemme en frukt vil bli mislikt og kan til og med bli en saga blott.”

Dette er stemmen til de som ønsker å styre verden i fremtiden. Fra høyt der oppe, bestemmer eksperter hva massene burde ønske seg, og vrir de påståtte folkelige ønskene slik at de passer inn i de profittdrevne planene de forbereder. Deres planer er sentrert rundt digital innovasjon, massiv automatisering ved hjelp av «kunstig intelligens», og til og med «forbedringer» av mennesker ved å kunstig gi dem noen av egenskapene til roboter: for eksempel problemløsing uten etiske distraksjoner.

Ingeniør-økonom Klaus Schwab, født i Ravensburg i 1938, grunnla sitt World Economic Forum i 1971, og tiltrakk seg massiv sponsing fra internasjonale selskaper. Forumet møtes en gang i året i Davos i Sveits – siste gang i januar 2020 og neste år i mai, forsinket på grunn av Covid-19.

EN MEKTIG LOBBY

Hva er WEF egentlig? Jeg vil beskrive det som et kombinasjon av kapitalistisk konsulentfirma og gigantisk lobbyvirksomhet. De futuristiske spådommene er utformet for å lede investorer inn i lønnsomme sektorer, i det Schwab kaller «den fjerde industrielle revolusjon (4IR)», og deretter, etter at sektorene er definert, legge press på regjeringer for å støtte slike investeringer ved hjelp av subsidier, skattelettelser, anskaffelser, forskrifter og lovgivning. Kort sagt driver WEF lobbyvirksomhet for ny teknologi, digital alt mulig, kunstig intelligens og transhumanisme.

WEF er mektig i dag fordi det opererer i et miljø av statskapitalisme, hvor statens rolle (spesielt i USA, mindre i Europa) i stor grad har blitt redusert til å svare ja på kravene til slike lobbygrupper, spesielt fra finanssektoren. Siden de er immunisert av kampanjedonasjoner fra vanlige menneskers uklare ønsker, trenger de fleste av dagens politikere nærmest en veiledning fra lobbygrupper som WEF for å fortelle dem hva de skal gjøre.

I det 20. århundre, særlig under New Deal, var regjeringen under press fra motstridende interesser. Den økonomiske suksessen til rustningsindustrien under andre verdenskrig ga fødsel til et militær-industrielt kompleks, som har blitt en permanent strukturell faktor i den amerikanske økonomien.

Det er kompleksets dominerende rolle og dens resulterende lobbyvirksomhet som definitivt har forvandlet nasjonen til statskapitalisme i stedet for en republikk.

Beviset for denne forvandlingen er den enstemmigheten som Kongressen aldri nøler med å godkjenne grotesk overdimensjonerte militærbudsjetter. Komplekset har skapt media og tankesmier i sitt bilde, som uopphørlig indoktrinerer publikum i det eksistensielle behovet for å fortsette å pøse nasjonens rikdom inn i krigsvåpen. I den grad velgere er uenige, kan de ikke finne noen måte å gi det politisk uttrykk, siden valgene er monopolisert av to partier som begge er tilhengere av komplekset.

WEF kan sees på som et motstykke til det militær-industrielle komplekset. Forumet har til hensikt å engasjere regjeringer og meningprodusenter i markedsføringen av en «4IR» som vil dominere den sivile økonomien og det sivile livet.

Pandemien er et midlertidig påskudd; behovet for å ”verne miljøet” vil være det mer vedvarende påskuddet. Akkurat som det militær-industrielle komplekset presenteres som helt nødvendig for å «beskytte våre friheter», vil 4IR bli hyllet som absolutt nødvendig for å «redde miljøet» – og i begge tilfeller vil mange av de tiltakene vi anbefaler, ha motsatt effekt.

Så langt har tekno-tyranniet til Schwabs 4IR ikke helt vunnet sin plass i den amerikanske statskapitalismen. Men utsiktene ser gode ut. Silicon Valley bidro sterkt til Joe Biden-kampanjen, og Biden skyndte seg å utnevne teknomogulene til overgangsteamet sitt.

Men den virkelige faren med at all makt går til the Great Reset ligger ikke i hva som er med, men av hva som mangler: enhver seriøs politisk opposisjon.

KAN DEMOKRATIET GJENOPPRETTES?

The Great Reset har fri bane av den enkle grunn at det ikke ligger noe i veien. Det er ingen utbredt bevissthet om problemene, ingen effektiv folkelig politisk organisasjon, ingenting. Schwabs dystopi er skremmende bare av den grunn.

Presidentvalget i 2020 har nettopp illustrert den nesten totale avpolitiseringen av det amerikanske folket. Det kan høres rart ut i betraktning de voldsomme partistridighetene som vises. Men det hele dreide seg om ingenting.

Ingen spørsmål av reell betydning ble diskutert, ingen alvorlige politiske spørsmål stilt hverken om krig eller om retningen for fremtidig økonomisk utvikling. Den brutale kjeklingen handlet om personer, ikke om politikk. Den snublende Trump ble beskyldt for å være «Hitler», og de krigskåte demokratene avhengig av storkapitalen på Wall Street ble beskrevet av Trump-tilhengere som «sosialister.» Løgn, fornærmelse og forvirring rådet.

En gjenoppliving av demokratiet kan komme fra en organisert, konsentrert studie av spørsmålene som Davos-planleggerne ønsker å gjennomføre, for å vekke en informert folkemening for å evaluere hvilke tekniske innovasjoner som er sosialt akseptable og hvilke som ikke er det.

Varselrop fra kantene vil ikke påvirke det intellektuelle forholdet mellom krefter. Det som trengs er at folk samles overalt for å studere problemstillingene og utvikle velbegrunnede meninger om mål og metoder for fremtidig utvikling.

Med mindre de blir møtt med informert og presis kritikk, vil Silicon Valley og deres allierte i store korporasjoner og finansindustrien ganske enkelt fortsette å gjøre hva de tror er mulig, uansett de sosiale effektene.

Seriøs evaluering bør trekke skillet mellom potensielt fordelaktige og ufordelaktige innovasjoner, for å forhindre at folkelige forestillinger blir brukt til å få drevet igjennom alle «teknologiske fremskritt», uansett hvor farlige de er.

OMDEFINERE PROBLEMER

De politiske skillene mellom venstre og høyre, mellom republikanere og demokrater, har blitt hardere akkurat mens de viser seg å være usammenhengende, forvrengte og irrelevante, mer basert på ideologisk forutinntatthet enn på fakta. Nye og mer fruktbare politiske tilpasninger kan bygges gjennom å ta for seg spesifikke og konkrete spørsmål.

Vi kunne ta forslagene fra Great Reset en etter en og undersøke dem både i pragmatiske og etiske termer.

Nr. 1 – Takket være pandemien har det vært en stor økning i bruken av telekonferanser ved bruk av Skype, Zoom eller andre nye plattformer. WEF ønsker dette velkommen. Er det dårlig av den grunn? For å være rettferdig, er denne innovasjonen positiv, siden det å gjøre det mulig for mange mennesker å delta på konferanser uten kostnader, problemer og miljøkostnader ved flyreiser. Det har den negative siden, det forhindre direkte menneskelig kontakt. Dette er en enkel sak, der positive poeng ser ut til å seire. (Alle konferanseselskapene er amerikanske, som gir en god mulighet for bedriftsspionasje. o.a)

Nr. 2 – Bør høyere utdanning bli nettbasert, med professorer som gir kurs til studenter via internett? Dette er et langt mer komplisert spørsmål, som bør diskuteres grundig av utdanningsinstitusjonene selv og samfunnene de tjener, med vekt på fordeler og ulemper, og ved å huske at de som leverer teknologien ønsker å selge den, og bryr seg lite om verdien av menneskelig kontakt innen utdanning – ikke bare menneskelig kontakt mellom student og professor, men ofte livs-bestemmende kontakter mellom studentene selv. Nettkurs kan være til fordel for geografisk isolerte studenter, men å bryte opp utdanningssamfunnet vil være et stort skritt mot ødeleggelse av det menneskelige samfunnet som helhet.
Nr. 3 – Helse og “velvære”. Her burde diskusjonen skjerpes betraktelig. Ifølge Schwab og Malleret: «Spesielt tre næringer vil blomstre (samlet) i den post-pandemiske æraen: store teknologiselskaper, helse og velvære.» For Davos-planleggerne smelter de tre sammen.

De som tror at trivsel i stor grad er selv-generert, avhengig av holdninger, aktivitet og valg av livsstil, har ikke skjønt det. “Kombinasjonen av AI [kunstig intelligens], IoT [tingenes internett] og sensorer og bærbar teknologi vil gi ny innsikt i personlig velvære. De vil modellere hvordan vi er og føler […] presis informasjon om våre karbon-fotavtrykk, vår innvirkning på biologisk mangfold, om toksisiteten til alle ingrediensene vi konsumerer og miljøene eller stedene vi utvikler oss i. Dette vil skape betydelig fremgang når det gjelder bevissthet om kollektiv og individuell velvære.”

Spørsmål: ønsker eller trenger vi virkelig all denne cybernetiske narsissismen? Kan vi ikke bare nyte livet ved å hjelpe en venn, stryke en katt, lese en bok, lytte til Bach eller se på en solnedgang? Vi må bestemme oss snarest, før de gjør det for oss.

Nr. 4 – Mat. For ikke å ødelegge den sunne appetitten min, hopper jeg over dette. Teknotrollmennene vil avvikle bønder med all deres skitne jord og dyr, og produsere industrielt forbedrede kunstige matvarer laget i fine, rene laboratorier – av hva da nøyaktig?

DET SENTRALE PROBLEMET: HOMO FABER

Nr. 5 – Hva med menneskelig arbeid?

“Etter all sannsynlighet vil resesjonen forårsaket av pandemien utløse en kraftig økning i arbeidssubstitusjon, noe som betyr at fysisk arbeid vil bli erstattet av roboter og ‘intelligente’ maskiner, som igjen vil skape varige og strukturelle endringer i arbeidsmarkedet. ”

Denne erstatningen har allerede pågått i flere tiår. Sammen med outsourcing og innvandring har det allerede svekket arbeidstageres kollektive styrke. Men det er klart at teknologibransjene er klar til å gå mye, mye lenger og raskere med å gjøre mennesker arbeidsledige.

Covid-19-krisen og sosial distansering har «plutselig akselerert denne prosessen med innovasjon og teknologisk endring. Chatbots, som ofte bruker den samme stemmegjenkjenningteknologien bak Amazons Alexa, og annen programvare som kan erstatte oppgaver som normalt utføres av menneskelige ansatte, blir raskt introdusert. Disse innovasjonene fremkalt av nødvendighet (dvs. sanitære tiltak) vil snart resultere i hundretusenvis, og potensielt millioner, av tapte arbeidsplasser.»

Å kutte arbeidskraftskostnadene har lenge vært det ledende motivet for disse innovasjonene, sammen med den interne dynamikken i teknologiindustrien om å «gjøre alt som overhodet er mulig.» Så blir sosialt fordelaktige påskudd utarbeidet som begrunnelse. Som dette:

«Siden forbrukere foretrekker kanskje automatiserte tjenester fremfor direkte menneskelig interaksjon i en tid fremover, vil det som nå skjer med kundesentre uunngåelig skje også i andre sektorer.»

“Forbrukerne foretrekker kanskje …”! Alle jeg kjenner, klager over at det er vanskelig å prøve å nå banken eller forsikringsselskapet for å forklare en vanskelig situasjon, og i stedet bli konfrontert med en død stemme og et valg av irrelevante tall å klikke. Kanskje jeg undervurderer graden av fiendtlighet overfor våre medmennesker som nå gjennomsyrer samfunnet, men mitt inntrykk er at det er et stort, stille offentlig behov for MINDRE automatiserte tjenester og MER kontakt med virkelige personer som kan tenke utenfor algoritmen og faktisk kan FORSTÅ problem, ikke bare hoste opp forhåndsprogrammerte løsninger.

Det er en potensiell bevegelse der ute. Men vi hører ingenting om det, overbevist av mediene våre om at det største problemet mennesker står overfor i vårt daglige liv er å høre noen vise forvirring over andres forvirrede kjønn.

I dette, hevder jeg, ville forbrukernes etterspørsel smelte sammen med dyktige menneskers desperate behov for å tjene til livets opphold. Teknokratene tjener pent ved å eliminere muligheter til å tjene penger på interaksjon med andre mennesker.

Her er en av deres gode ideer. «I byer som er så varierte som Hangzhou, Washington DC og Tel Aviv, pågår det forsøk på å gå fra pilotprogrammer til store operasjoner som er i stand til å sette en hær av leveringsroboter på veien og i luften.» For et flott alternativ til å betale menneskelige transportfolk en anstendig lønn!

Og forresten bruker en fyr som kjører en bud-sykkel fornybar energi. Men alle robotene og dronene? Batterier, batterier og flere batterier, laget av hvilke materialer, kommer fra hvor og produsert hvordan? Av flere roboter? Hvor kommer energien fra for å erstatte ikke bare fossile brensler, men også menneskelig fysisk innsats?

På det siste Davos-møtet utstedte den israelske intellektuelle Yuval Harari en alvorlig advarsel om at:

”Mens mennesker tidligere måtte kjempe mot utnyttelse, vil den virkelig store kampen i det tjueførste århundre være mot irrelevans … De som mislykkes i kampen mot irrelevans, vil utgjøre en ny ‘ubrukelig klasse’ – ikke fra synspunktet til deres venner og familie, men ubrukelige sett fra det økonomiske og politiske systemet. Og denne ubrukelige klassen vil bli skilt av et stadig voksende gap fra den stadig sterkere eliten.”

Nr. 6 – Og militæret. Våre kapitalistiske dommedagsprofeter forutser en semi-kollaps av sivil luftfart og luftfarts-industrien mens alle bestemmer seg for å holde seg hjemme klint til skjermen. Men ingen grunn til bekymring!

«Dette gjør militær luftfarts-sektor til et unntak og en relativt trygg havn.» For kapitalinvesteringer, altså. I stedet for ferier på solfylte strender, kan vi se frem til romkriger. Det kan skje snarere enn man tror, fordi, som Brookings Institution konkluderer i en rapport fra 2018 om «Hvordan kunstig intelligens forvandler verden,» går alt raskere, inkludert krig:

“analysen av store datamengder assosiert med AI vil i stor grad påvirke etterretningsanalyse, ettersom enorme mengder data blir siktet i nærmest sanntid… og derved gi ledere og deres stab et hittil usett nivå av etterretningsanalyse og produktivitet. Ledelse og kontroll vil på samme måte bli påvirket når menneskelige befalinger delegerer visse rutiner, og under spesielle omstendigheter, sentrale beslutninger, til AI-plattformer, noe som reduserer tiden som er forbundet med beslutningen og påfølgende handling dramatisk.»

Så ingen fare for at noen veike offiserer vil nøle med å starte tredje verdenskrig på grunn av en sentimental tilknytning til menneskeheten. Når AI-plattformen ser en mulighet, setter den i gang!

”Til slutt er krigføring en prosess der tid er viktig, hvor siden som er i stand til å bestemme seg raskest og handle raskest generelt vil seire. Faktisk kan kunstig intelligente etterretningssystemer, knyttet til AI-assistert ledelse og kontrollsystemer, oppgradere beslutningsstøtte og beslutningstaking til en hastighet som er langt bedre enn hastighetene til de tradisjonelle midlene for å føre krig. Denne prosessen vil være så rask, spesielt hvis den er koblet til automatiske beslutninger om å lansere kunstig intelligente autonome våpensystemer som er i stand til dødelige resultat, at et nytt begrep er blitt laget spesielt for å omfavne den hastigheten som krigen vil føres i: hyperkrig.”

Vi i Amerika har et valg. Enten fortsett å krangle om trivialiteter eller våkne, virkelig våkne opp til virkeligheten som planlegges og gjør noe med det.

Fremtiden er formet av investeringsvalg. Ikke av slemme og uheldige ordvalg, ikke engang ved politiske valg, men ved investeringsvalg. For at folket skal få tilbake makten, må de gjenopprette bestemmelsesretten over hvordan og til hvilke formål kapital investeres.

Og hvis privat kapital ikke ønsker det, må den sosialiseres. Dette er den eneste revolusjonen – og den er også den eneste konservatismen, den eneste måten å bevare et anstendig menneskeliv. Det er hva ekte politikk handler om.

Noen bilder m/tekst er lagt til av Knut Lindtner

Tidligere publisert på derimot.no

Forsidebilde: Pawel Janiak