POSTED IN Helse, Psykologi

Corona-narrativet og den psykiske påvirkningen

Ensomhet, ideologi og massenes formasjon

7 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Marie Rørvik

Vi mennesker er avhengige av en flokk for å realisere våre potensialer. Det kan få oss til å handle på både rasjonelle og irrasjonelle måter. Hva kan Corona-tidens narrativer og påbud fortelle oss? Er det ideologi eller vitenskap som har styringen?

Mattias Desmet er professor i klinisk psykolog og har kunnskap om statistikk. Han har blitt et ettertrakta intervjuobjekt på private podcast-kanaler på grunn av sin teori om psykologisk masseformasjon. Noen assosierer fenomenet med kollektiv psykose og hypnose. Kan store nok grupper bli forført til selvdestruksjon i den grad at samfunnet kollapser, slik flere nå frykter?

Daniel Greenfield om fenomenet: Slike kulturer har tanker om at deres ideer er overlegene andres ideer. Men de har aldri klart å overleve, disse kulturene. Hitler tok sitt eget liv, og Tyskland kunne begynne å blomstre. Nå truer kanskje en annen isme i Europa, skriver han og sikter til islam. Desmet viser óg til nazismen som eksempel på at folkemasser lar seg forføre av idéer uten rot i fakta.

Tidlig i 2020 så Desmet et estimat på 80.000 døde i Sverige på grunn av et nytt virus. Da det ikke ble virkelighet, gikk det i mai samme år opp for han at problemet var mer psykologisk enn virologisk. Han ble overraska over at han ikke oppfatta dette tidligere, selv om det var et fenomen han hadde undervist i på universitetet.

Emosjonelt innpakka narrativer basert på påstått vitenskapelige metoder har fått fortsette fram til nå selv om flere aspekter har viste seg å ikke stemme med virkeligheten. Bl.a. det ut til at land med høy vaksinasjonsgrad er hardest rammet av covid-19. Først nå ser vi spede tegn på konsekvensvurderinger av tiltakene mot viruset. Tunge vitenskapelige motstemmer som Dr. Robert Malone blir stempla og sensurert. Hvordan kan slikt skje i en tilsynelatende opplyst tid? Mattias Desmet gir oss følgende forklaring på masseformasjon:

1. Fenomenet kan oppstå når mange opplever mangel på trygge sosiale bånd, og når vi ikke klarer å ha emosjonell kontakt med hverandre. Han viser til hvor alvorlig dette faktisk er når Storbritannia har oppnevnt en ensomhetsminister. I en undersøkelse i USA meldte 50% om ensomhet og sosial kontakt bare på nettet.

2. Mangel på mening privat og i arbeidslivet. Bare 15% opplever jobben som meningsfull, viser en undersøkelse. Tap av mening de siste to hundreårene kan være konsekvens av at et mekanistisk syn på mennesket har vokst fram.

3. Høyt nivå av frittflytende frykt som ikke er knytta til mental representasjon. Dersom vi ikke vet hva vi er redde for, vet vi ikke hva vi kan gjøre med angsten. Hvordan kan vi prøve å redde oss, når vi ikke har en fysisk, konkret fare å forholde oss til? Før Corona hadde 1 av 5 angst–diagnose (i Belgia) og enda flere har depresjonslidelse. Menneskets psykologiske system fungerer gjennom symbol-/verbal-språk, noe andre dyr ikke har. Mening og sammenheng forsvinner i gapet mellom det symbolske og det faktuelle.

4. Et objekt for angsten blir annonsert, nå et virus. Massemediene (idealistene) tilbyr samtidig strategier for å løse problemet. Gjennom aksept av tiltak som nedstengning av samfunnet, munnbindbruk, vaksiner og regler for avstand, kan folk oppleve kontakt på nye måter. Absurditet og løyn kan stimulere til ritualer som krever offer av individet. Ved å delta i ritualet viser vi at fellesskapet/kollektivet er større/viktigere enn individet.

 

En slik utvikling er ufattelig for de som står utenfor. 30% antas å være i masseformasjons-tilstanden. Det har ingen ting med intellekt å gjøre. WEF-elev, Canadas statsminister Trudeau, framstår nå som kroneksempel på fenomenet. Ca. 40% forholder seg passive, mens de resterende 30% står imot det potensielt farlige narrativet.

Når vi er der som samfunn, hvordan kommer vi tilbake? Det er vanskelig å vekke de som er i masseformasjonen, sier Desmet. Argumenter vil prelle av, men det aller viktigste er å holde fram med å snakke ut og vise at det er dissonans i budskapet. For mange kan det koste både relasjoner og livsgrunnlag. Desmet m.fl. oppfordrer likevel til å stå i egen sannhet og samtidig vise respekt for de som følger narrativene.

Desmet viser til Hannah Arends bok, «The Origins of Totalitarianism”, der hun sier: «I det øyeblikket opposisjonen blir taus i det offentlige rommet, blir den totalitære staten et monster som sluker sine egne barn.»

Totalitære ledere er hypnotisert av sine egne teorier. De er overbevist om at ideologien vil føre til paradis, noe som rettferdiggjør budskapet.

Chris Martenson er en av de som filosoferer sammen med Desmet. Han nevner begrepet teknologisk nirvana og at Fauchi ser vaksiner som frelsen. Ideologene tror de kan kontrollere massene. Desmet sier at tanken om kontroll er absurd. Når vi har med komplekse systemer å gjøre, er det alltid uforutsigbarhet. Totalitære systemer ødelegger alltid seg selv.

Hvor mye er intensjonelt? spør Martenson. Desmet svarer at det handler både håp om å gjøre godt og om å skape en irrasjonell verden som kan kontrolleres. Begge frykter den mekanistiske ideologien, og minner om at halve menneskeheten kan gå tapt i forsøket.

Vi er på en mørk vei, drevet av svake skuespillere som trekker i våre følelsesmessige strenger for å skape frykt og isolasjon. Agendaen deres er en form for idealisme; teknokratisk kontroll over livene våre og drømmer om transhumanisme. Bruk av vaksinepass er et første skritt på en vei til åpenlys totalitarisme, kommenterer Martenson.

Professor Franz Ruppert om forskjellene på vitenskap og ideologi:

VITENSKAP
– forsøker å finne nye svar – er i dialog
– kan argumentere klart
– kan forklare farer for å skape trygghet
– stoler på argumentasjonen
– vil finne sannhet
– stoler på frihet og fred
– løser problemer

IDEOLOGI
– har alle svarene og søker berettigelse for ideene
– holder monologer
– demoniserer meningsmotstandere
– propaganderer farer for å skape kaos
– stoler på sensur
– vil skjule sannheten
– stoler på restriksjoner og makt
– skaper flere problemer

 

Ikkevoldelige aksjoner er de beste strategiene Desmet og Martenson ser for seg for å stanse dette menneskeskapte eksperimentet. Både vennlighet, høflighet og fakta trengs. Dr. Reiner Füllmich og hans team er på det samme sporet med sin Corona Investigative Committee.

Mennesket og universet er ikke mekaniske systemer. De har bevissthet, mener Desmet.
Min overbevisning er at mennesket har fysiske, psykiske og åndelige egenskaper. Det er vanskelig å plassere de ulike fenomenene i grupper, for de eksisterer i et gjensidig samspill, men det gir mening for meg å se noen behov som psykologiske; det å bli sett, forstått, støtta, fellesskap og trygghet. Jeg ser opplevelsen av mening, det å se sammenhenger, kreativitet, kjærlighet og å bidra til livet som åndelige aspekter.

Blir ikke behovene møtt, kan vi utvikle psykiske problemer, som igjen kan gå ut over den fysiske kroppen – og samfunnet. Dr. Marshall B Rosenberg sa at depresjon er konsekvens av tapt kontakt til behovene. Følelser er signaler på om behov er møtt eller ikke.

Den psykologiske masseformasjonen viser at tanker og frykt har vunnet over både realiteter og kontakt til de dypere lagene i oss. Løsningene ligger i å bevisstgjøre fakta og å legge til rette for trygge fellesskap med muligheter for å finne mening.

Mattias Desmet har bok på markedet: «The Psychologie of Totalitarianism”.
Om konkret observasjon, følelser og behov på www.cnvc.org



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 494 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

7 kommentarer. Leave new

  • Det går ikke an å diskutere med de som har tatt vaksinene og det er heller ingen vits, siden det er en beslutning som ikke kan gjøres om. Når det kommer en pandemi av døde unge mennesker (tar tid fra vaksine til piggproteinen har vandret fra muskel til blodet), så har jeg fortsatt ikke tenkt å si min mening. Jeg vet at jeg tok rett beslutning i å ikke ta vaksinene, når fokuset på vaksinering tar slutt. Dessverre betyr det at jeg vil komme til å gå i mine venners begravelser, hvis «konspirasjonsteoretikerne» får rett nok en gang. Jeg tror aldri sannheten kommer fram. Jeg håper at vi kan skape en ny og fredeligere verden etterpå, der det ble igjen de som kunne tenke selv. Jeg jobber som samtaleterapeut og ser tydelig hva det har gjort med 3 år med konstant redsel. Jeg har også en jobb i skoleverket og ser hvor mye angst og depresjon det er blitt blant unge. Det er grumsomt å tenke seg at de kan spolere framtiden sin nå.

    Svar
  • «Det går ikke an å diskutere med de som har tatt vaksinene og det er heller ingen vits, siden det er en beslutning som ikke kan gjøres om.»

    Opplevde jeg senest i går. Fikk spørsmål om jeg var frisk og oppegående – Jepp – sa jeg, frisk og uvaksinert … (Svar) Å, faen, er du en av dem du, du må slutte og tro på slike konspirasjonsteorier … Vel, la oss være enige om å være uenige da … Vi hadde en hyggelig prat. Men, jeg skal sørge for at han ikke dør i synden. Kan «konfirmeres» når de blir «voksne» vet du … 🙂

    Svar
  • En venninne var på kaffebesøk og bragte selv opp temaet, uoppfordret: sønnen hater henne for hun legger ham under press til å la seg injisere. Jeg sa: «hadde du visst hva som er i disse sprøytene ville du fått mareritt,», og hennes svar: «jeg vil ikke vite». De som gikk på limpinnen, men lar renblodse meg være i fred, de er helt grei, og noen synes jeg synd på, og jeg bringer ingenting på bane. Infoen er ute og jeg gidder ikke misjonere, altfor utakknemlig oppgave. Jeg gjorde det høylydt overfor de nærmeste tidlig i 2020, og ga blaffen i om jeg ville bli lagt for hat; jeg så det som en plikt. Ikke nå, for de som ikke har skjønt det nå, de vil ikke skjønne. Men uvitenheten og avskrivelsen av ansvar for egen helse til autoriteter er nifs, og noen vil bittert innse at de er blitt misbrukt på det groveste, mens noen vil tviholde på bløffen til siste åndedrag og si ting som: «uten vaksinene ville det nok vært mye verre». Leger og sykepleiere burde visst bedre, helt fra starten, hvis de hadde vært genuint interessert i sitt fag. En hvemsomhelst som meg selv skjønner jo at en eksperimentell og uutprøvd genmanipulasjon er helt uforsvarlig.

    Svar
    • Informasjonsresistente er de. Har fått samme svarene selv! NEI. Vill ikke høre mer … Vill ikke vite … orker ikke å snakke om det … Dette er ikke noe jeg sier, eller finner på. Det er fakta. Bare en så enkel ting som en venninne som sendte meg SMS om at hun hadde vært hos legen og fått påvist for mye D-vitamin i kroppen og fått beskjed om å slutte med det kosttilskuddet, (godt at det ble oppdaget sa hun) ellers kunne det ha gått gale, sa legen ……….. sier mye om både lege og pasient.

      Svar
  • «Hitler tok sitt eget liv, og Tyskland kunne begynne å blomstre.» 😉

    Det var vel nettopp under Hitler/Nasjonal- sosialismen Tyskland blomstret, arbeidsløsheten ble borte og det ble en velstandsbygging som aldri før i noen nasjons historie.
    Hitler/Nasjonal- sosialistene var motstander av kapitalismen, men ikke av kapitalen som er et produkt av arbeidet og som har den samme eksistensberettigelse som arbeidet selv. – Men som en verdimåler og byttemiddel slik at arbeideren kunne leve av sitt eget arbeide.
    Ingen ‘ukrenkelige økonomiske lover, l ydighet overfor kapitalmakten og rentevåpen skulle kunne ødelegge arbeiderens/folkets arbeid for frihet og velstand.
    Arbeidet måtte innrettes slik at det gjorde menneskene lykkelige, og nasjonen tryggere.

    ‘ …hadde vokst opp i et hjem hvor det ble snakket mye om hvor godt nazismen fungerte, og da Norge først var okkupert, var det naturlig å melde seg inn i Nasjonal Samling (NS).
    Pappa ble nok påvirket av bestefar, som var offiser og reiste mye til Tyskland på jobb i mellomkrigstiden. Pappa ble fortalt at også Norge burde moderniseres og komme seg ut av fattigdom.’
    https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nazisten-som-ikke-ville-hjem-til-norge-1.14221101

    ‘ Leser du norsk etterkrigshistorie, får du inntrykk av at det norske likhetssamfunnet ble skapt i de mange årene med Arbeiderpartiets styre fra 1945 til 1965. De aller fleste av disse årene var «landsfaderen» Einar Gerhardsen statsminister.
    …så peker denne forskningen heller i retning av at starten på det norske likhetssamfunnet ble etablert allerede under 2. verdenskrig.’
    http://forskning.no/andre-verdenskrig-historie-samfunnsokonomi-samfunnskunnskap/2017/04/krigen-utjevnet-forskjeller-mellom-nordmenn

    Svar
  • Apropos «Hitler tok sitt eget liv, og Tyskland kunne begynne å blomstre»:
    Nå er det vel tvilsomt om Hitler tok sitt eget liv i 1945, men derimot flyktet til Argentina. Visstnok så skrev argentinske aviser en del om dette rett etter at han var kommet til Argentina. Så får tiden vise hva som er riktig.

    Svar
  • Er helt naturlig at de som allerede er vaksinerte med corona vaksinen vil TVIHOLDE på troen om at vaksinene er uskadelige uansett hvor mye bevis for noe annet dukker opp, å tro noe annet vil bety at de har allerede begått selvmord…

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Kritiske stemmer er aldri bra under krig.

De kan fortelle befolkningen sannheten.

Previous Post

Den store revejakten.

Er «venstresiden» uten argumenter siden de jakter i flokk?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.