TEMPERATUR PÅ GRØNLAND OG I ANTARKTIS
Av Steinar Åge Brenden
Sentralt i klimaspørsmålet er sjølsagt temperatur, hvordan endrer klodens temperatur seg med tiden? Ofte presenteres grafer, kanskje går de 50-100 år bakover. Dette er for kort til å gi et meningsfullt bilde av utviklingen. For å oppnå dette må man gå 500, 1000, ja 2000 år eller lengre bakover. Også variasjon i atmosfærens CO2-innhold er interessant.
Det finnes i dag data fra iskjerneboringer på Grønland og i Antarktis. Henholdsvis GISP2- og Vostok-boringene. Dette var internasjonale prosjekter. Iskjernene på Grønland er 3000 meter dype. I Antarktis gikk boringen 3600 meter ned. I isen er luftbobler bevart og disse kan analyseres. GISP2 gir klimatiske data for 200 000 år, mens Vostok gir 400 000 år. Dataene for Grønland og Antarktis er gode indikatorer på hele klodens temperatur.
Det er f.eks. interessant å få data for de siste 10 000 – 12 000 år, tilbake til siste istid. Feilkilder finns. Blant annet kan strømninger i isen være forstyrrende. Dette til tross, resultatene gir gode indikasjoner. Ved Vostok-boringene har man også data for mengden CO2 i atmosfæren de siste 400 000 år.
Det er samsvar mellom målingene fra Grønland og Antarktis. Temperaturen etter siste istid har variert. Varme perioder skifter med kalde perioder. Variasjonene på Grønland, ifølge grafene, er på ca. 3.5°C. I Antarktis er det tilsvarende ca. 4.0°C. Dette er naturlige variasjoner.
Ser man på resultatene fra Grønland finnes flere varme perioder. En omtrent ved Bronsealder (7), en i Romertiden (8), en i middelalderen (9) og en i nåtid (10). Disse er sammenlignbare (eller varmere enn nåtiden), og kommer med omtrent 1000 års mellomrom. Likedan er det kalde perioder, f.eks. en før varmen i middelalderen, en annen ca. 500-600 år e.Kr. Likedan Den vesle istid fra ca. 1400-1850. Etter denne har temperaturen gått opp. Disse periodene med varme og kulde kan også verifiseres på andre måter, og styrker trua på iskjernedataene fra Grønland (og Antarktis).
CO2 – målingene fra Vostok de siste 400 000 år viser periodisk variasjon. Variasjonen, ifølge grafen, er 0.018 % – 0.03 % volumprosent CO2 i atmosfæren. Lavest er den i kalde perioder (istider) og høyest i mellomistider (som nå). Målinger i dag viser at CO2-mengden er 0.04%. Dette er over verdiene man finner i iskjernene fra Vostok.
Data fra iskjernene ved Vostok-stasjonen i Antarktis i de siste 400 000 år. Den viser spor etter 4 istider som er periodiske. Variasjonene i temperatur, CO2-mengde og havnivå viser samsvar. Under istidene synker havnivået fordi mye vann bindes i isen.
Skal noe tolkes utfra disse data er det at jorda, på sikt, går mot en ny istid. Istidene er periodiske (Milankovitch) og skyldes i stor grad astronomiske forhold, særlig endringer i jordbanens form, jordaksens helning og presesjonen. På temperaturgrafen fra Grønland er «Den vesle istid» tydelig. Temperaturen er nå på vei oppover fra dette minimum (lengst til høyre på kurven). Temperaturen er nå å sammenligne med den i middelalderen og den i romertiden.
Temperaturutvikling på Grønland etter siste istid for 10 000 år siden. Temperaturen varierer naturlig innenfor vide grenser. Som man ser, dagens temperatur er ikke spesielt høy. (Forklaring på tallene 7,8,9,10 i teksten.)
Hva vet vi så om klimaet? Dataene fra Grønland og Antarktis gir trolig gode indikasjoner på jordas klima og hvordan det har variert f.eks. etter siste istid. Det er naturlige variasjoner innenfor et spenn på 3-4°C. CO2-mengda har likedan naturlige variasjoner. CO2-mengda i dag er, som nevnt, høyere enn dataene fra Vostok. Etter den industrielle revolusjon, og særlig etter ca. 1950, er en del CO2-tilførsel menneskeskapt.
Er så klimaendringene som ses i dag kritiske? Og er klimaet i dag annerledes enn før? Ifølge grafene og dataene fra iskjernene på Grønland og i Antarktis, så er svaret på begge spørsmål nei. Dagens oppvarming kan i stor grad forklares ut fra naturlige variasjoner. Klimaet varierer naturlig innenfor nokså store intervall. Erfaringene fra den relativt korte tid Homo sapiens har eksistert på jorda, er at problemene er størst i kalde perioder. Perioder med høyere temperatur (og relativt høyt CO2-innhold) synes gunstigere. Det var «blomstringstider». CO2 (innenfor rimelige grenser) stimulerer planteveksten og regulerer temperaturen til et passe nivå. På lang sikt går jorda på nytt mot en istid. Da vil store områder på kloden igjen bli ubeboelige.
Temperaturutvikling på Grønland etter siste istid for 10 000 år siden. Temperaturen varierer naturlig innenfor vide grenser. Som man ser, dagens temperatur er ikke spesielt høy. (Forklaring på tallene 7,8,9,10 i teksten.)
Forsidebilde: Tengyart
Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 438 ganger.
3 kommentarer. Leave new
Henrys lov, en gasslov, sier at fordelingen av CO2 reguleres mellom havet og atmosfæren av naturen selv, slik at havet automatisk erstatter CO2 som blir fjernet fra atmosfæren med klimatiltak, som for eksempel karbonfangst, og andre måter å prøve å binde plantenæringen CO2 på.
Boris Johnson sa «klokken er ett minutt på midnatt» på klimatoppmøtet i Glasgow, som et dramaturgisk virkemiddel for å frembringe panikk. En uttalelse som selvfølgelig ble gjengitt i alle medier for å skremme spesielt de vestlige befolkningene.
De skal skremmes til å velvillig tillate at storkapitalen får tømme vestlige lands statsbudsjetter til enorme klimaprosjekter som karbonfangst, og innenfor fornybar energi som er upålitelig, utilstrekkelig, og med svært høye vedlikeholds og fornyelseskostnader, som blir svært innbringende i seg selv for utbyggerne.
Dernest skal skremselspropaganda om CO2 få befolkningene til å gi aksept til at matproduksjonen må legges om, som gir storkapitalen mulighet til å overta den ved at matproduksjonen overføres fra småbønder til agrobusiness-selskapenes enorme industribruk med GMO planter.
Nå som World Economic Forum er slått sammen med FN, kan en vente seg at jordbruks-direktiver med CO2 utslippsgrenser og pålegg for bønder i FNs medlemsland, som blir utformet slik at det er bare enorme industribruk med en elektrifisert maskinpark som kan klare utslippsgrensene.
Et nytt globalt kupp av storkapitalen, denne gangen med klimaskremsler for å overta styring, kontroll og eierskap på matproduksjonen og energiproduksjonen i verden. Katastrofekapitalisme, etter oppskriften problem, reaksjon, løsning: Den globale storkapitalen konstruerer et problem, som frembringer en reaksjon i befolkningene som forlanger tiltak, og storkapitalen gir dem en løsning som er det storkapitalen i utgangspunktet ville gjøre.
Denne linken er kanskje nyttig å se i lys av artikkelen? Disse områdene har ikke sommer og vinter i vår forstand,
https://www.youtube.com/watch?v=LW_XRhzuhq0&t=11s
Dumt at kommentaren ble fjernet. Den var der bare for å skape debatt om vitenskapelig metode for datering. Jeg har ingen bemerkninger mot artikkelen ellers.