Jeg inviterer deg til å gjøre et tankeeksperiment. Ville den allierte invasjonen av Normandie 6. juni 1944 ha lyktes hvis Eisenhower, Churchill og Roosevelt hadde kunngjort at de planla å angripe den franske kysten i juni? Hvor effektiv ville den allierte styrken vært hvis tyskerne satte i gang ødeleggende luft- og missilangrep på troppenes samlingspunkt i Sørøst-England? Du trenger ikke være Carl von Clausewitz eller Sun Tzu for å komme med svaret. Normandie-invasjonen ville ha mislyktes.
Så hvorfor setter vestlige forståsegpåere sine håp om en dramatisk ukrainsk suksess i den svært omtalte kommende offensiven når det hver dag er nyheter fra Ukraina om massive russiske luftangrep med missiler og droner på ukrainske militærbaser, samlingspunkter og lager for kjøretøy og våpen? Kveldens Telegram er som filmen Ground Hog day med en ny rekke rapporter om russiske angrep over hele Ukraina:
Det er eksplosjoner i Kiev. I følge foreløpig informasjon treffer en sverm av russiske droner kritiske infrastrukturanlegg i Kiev og Kiev-regionen. Luftforsvaret prøver å skyte ned angrepsbølgen, uten hell. Lokale myndigheter oppfordrer alle til å gjemme seg i krisesentre.
Chernihiv, Cherkasy og Kirovograd-regionene venter også på angrep av russiske UAV-er. (Droner, red.)
Kyiv-ordfører Vitali Klitschko melder om eksplosjoner i hovedstaden og oppfordrer folk om å holde seg i dekning.
Vitali Klitschko
Russerne retter angrepene mot militære mål, ikke sivile, og disse angrepene svekker ukrainske tropper og materiell. De økende antallet døde og skadde i Ukraina inkluderer også en voksende liste over amerikanere. Gutta som kjempet i Irak og Afghanistan lærer på den harde måten at Russland ikke er en gjeng med geitegjetere som har 50 år gamle Kalashnikov-rifler. Washington Post produserte en artikkel for Memorial Day som forteller om dødsfallet til fem amerikanere i Ukraina (beklager, det er bak en betalingsmur).
Tidligere denne måneden ankom et fly med levningene av Marine Corps-veteranen Grady Kurpasi til amerikansk jord, noe som førte til avslutning av 13 måneders arbeid for å bringe ham hjem.
I Mobile, Ala., kjemper moren til Cooper Andrews, en pensjonert marinekorpssersjant drept rundt Bakhmut 19. april, for å få sønnens levninger brakt tilbake til USA.
Memorial Day rammer «mye hardere i år, av åpenbare grunner», sa Alex Potter, hvis ektemann, Pete Reed, jobbet som humanitær lege i Ukraina da ambulansen hans den 2. februar ble truffet av et angivelig russisk missil.
Nick Maimer, 45, som hadde tjenestegjort to tiår i hæren, underviste i engelsk i Spania før Russlands invasjon, sa til Idaho Statesman i fjor at hans «moralske kompass» ledet ham til Ukraina,. . . .
Hans død, tilsynelatende i en bygningskollaps et sted nær den beleirede byen Bakhmut tidligere denne måneden, ble avslørt i en dårlig opplyst video som viser Wagner leiesoldats gruppeleder Yevgeniy Prigozhin. En nær medarbeider til Russlands president Vladimir Putin, Prigozhin og hans private hær har antatt en hovedrollen i krigen. I videoen står han nær en livløs kropp og håner USA. I hendene hans er en notatbok med Maimers Idaho-førerkort og Veterans Affairs-kort.
De to militæroffiserene, skarpt kledd i blå uniformer, gikk opp på verandaen til et enebolig. Den ene holdt et vinylhylster som inneholdt en utsmykket hvit urne og, inni asken til militærveteranen Andrew Peters.
Andrew Peters, som mange andre amerikanske frivillige i Ukraina, hadde blitt påvirket av TV-bildene av sivile lidelser og av Ukrainas president Volodymyr Zelenskys appell til militærveteraner over hele verden om hjelp til å avvise russerne. . . .
Memorial Day blir annerledes i år, la han til, med sorg på grunn av sønnens død. Men faren vet at situasjonen ikke er helt den samme som om Andrew hadde blitt drept mens han var i det amerikanske militæret, og han har avvist forslag fra venner om at sønnens navn bør legges til et lokalt minnesmerke som anerkjenner amerikanske tropper drept i kamp.
Andrew Peters
Jeg anser disse mennene som ofre for den amerikanske propagandakampanjen som fremstilte Ukraina som en uskyldig plutselig angrepet, uten grunn, av de brutale russiske hordene. Det var og er løgn. Jeg gir disse mennene den æren at de satte livet på spill for å hjelpe en underdog uten å forstå den langvarige NATO-innsatsen for å svekke og ødelegge Russland.
Hvis vi kunne gå tilbake i tid, ville jeg ha invitert disse avdøde sjelene til å se Andrei Martyanov. Kanskje hans direkte snakk kunne ha gitt dem noe å tenke på:
Vi har valgt å være reklamefri, men det har en pris nå når nettavisen leses av stadig flere – også av noen med andre hensikter enn å skaffe seg informasjon. Vi er derfor avhengig av økonomiske tilskudd fra de av dere som setter pris på virksomheten vår. Mange bidrar allerede og det er vi svært glade for.
For de som vil støtte derimot.no økonomisk, men ikke bruker VIPPS kan evt. bidrag overføres til følgende kto. nr. 97224126437. VIPPS-kontonen ligger i rubrikken under.
