Vi har klippet dette innlegget fra Moon of Alabama. Det er enda et signal om at vår verden nå gjennomgår en dyptgripende endring. Hvor denne prosessen fører oss kan ingen vite, for ifølge det Bernard skriver her så er hele vedensordenen vi kjenner som er i spill.
Knut Lindtner
Redaktør
Carney fastslår slutten på «den regelbaserte orden»
Mark Carney, tidligere sentralbanksjef og nå Canadas statsminister, holdt i går en oppsiktsvekkende tale på World Economic Forum i Davos. Han går rett i strupen på «den internasjonale regelbaserte orden» – et begrep vestlige stormakter har brukt som pynt og legitimering, samtidig som de i praksis har brutt folkeretten når det har passet dem.
«Vi levde godt på en fortelling vi visste var halvsann»
Carney beskrev hvordan land som Canada i tiår har tjent på det de kalte en regelbasert internasjonal orden:
I flere tiår blomstret land som Canada under det vi kalte den regelbaserte internasjonale orden. Vi sluttet oss til institusjonene, hyllet prinsippene og dro nytte av forutsigbarheten. Under dens beskyttelse kunne vi føre en utenrikspolitikk basert på verdier.
Samtidig innrømmet han det mange har visst, men sjelden sagt høyt:
Vi visste at historien om den regelbaserte internasjonale orden bare var delvis sann. At de sterkeste unntok seg selv når det var praktisk. At handelsregler ble håndhevet skjevt. Og at folkeretten ble anvendt med varierende strenghet avhengig av hvem som var anklaget – eller hvem som var offer.
Carney kalte denne fortellingen nyttig. Særlig amerikansk hegemoni (overherredømme) leverte en del “fellesgoder”:
Denne fiksjonen var nyttig, og særlig amerikansk hegemoni bidro til offentlige goder: åpne sjøveier, et stabilt finanssystem, kollektiv sikkerhet og støtte til rammeverk for å løse tvister.
Konklusjonen hans er krystallklar:
Så vi satte skiltet i vinduet. Vi deltok i ritualene. Og vi lot stort sett være å påpeke avstanden mellom retorikk og virkelighet.
Denne avtalen fungerer ikke lenger.
Brudd, ikke overgang
Deretter la Carney lista høyt:
La meg være direkte: vi står midt i et brudd, ikke en overgang.
Tekstens poeng er at “regelorden” var nyttig for stedfortredere og vasaller (underordnede allierte) så lenge de selv ikke ble rammet. Når hegemonen vender seg mot dem, blir begrepet farlig – og må kastes.
Integrasjon som våpen
Carney knyttet sammen de siste tiårenes kriser med et vendepunkt i stormaktenes praksis:
I løpet av de siste to tiårene har en rekke kriser – i finans, helse, energi og geopolitikk – avdekket risikoen ved ekstrem global integrasjon.
Nylig begynte stormakter å bruke økonomisk integrasjon som våpen. Toll som pressmiddel. Finansiell infrastruktur som tvang. Forsyningskjeder som sårbarheter som kan utnyttes.
Han formulerte det som et oppgjør med å “leve i løgnen”:
Du kan ikke «leve i løgnen» om gjensidig nytte gjennom integrasjon når integrasjon blir kilden til din underordning.
Og videre:
Og det finnes en annen sannhet: hvis stormakter forlater selv skinnet av regler og verdier for uhindret å forfølge makt og interesser, blir gevinsten av «transaksjonalisme» vanskeligere å gjenskape. Hegemoner kan ikke uavbrutt tjene penger på relasjonene sine.
«Hvis du ikke sitter ved bordet, er du på menyen»
Carney argumenterte ikke for en full retur til likebehandling under folkeretten. Han argumenterte for at «mellommakter» skal samarbeide for å demme opp mot hegemonen – og han brukte en setning som er laget for å siteres:
Mellommakter må handle sammen, for hvis du ikke sitter ved bordet, er du på menyen.
Han beskrev asymmetrien:
Stormakter har råd til å gå alene. De har markedsstørrelsen, militær kapasitet og pressmidler til å diktere vilkår. Mellommakter har ikke det. Men når vi bare forhandler bilateralt med en hegemon, forhandler vi fra svakhet. Vi tar det som blir tilbudt. Vi konkurrerer med hverandre om å være mest imøtekommende.
Deretter kom stikket:
Dette er ikke suverenitet. Det er å spille suverenitet, mens man aksepterer underordning.
Oppskrift på et nytt “klubbprosjekt”
Carney la fram en praktisk “oppskrift” (utheving i originalen):
- Nevn virkeligheten ved navn.
Slutt å påkalle «den regelbaserte internasjonale orden» som om den fortsatt virker som annonsert. Kall systemet det det er: en periode med tiltagende stormaktsrivalisering, der de mektigste bruker økonomisk integrasjon som tvangsmiddel. - Handle konsekvent.
Bruk samme standard på allierte og rivaler. Når mellommakter kritiserer økonomisk press fra én kant, men er tause når det kommer fra en annen, lar vi skiltet henge i vinduet. - Bygg det vi sier vi tror på.
I stedet for å vente på at den gamle orden “gjenopprettes”, må vi lage institusjoner og avtaler som faktisk fungerer slik de beskrives. - Reduser pressmidlene som muliggjør tvang.
En sterk innenlands økonomi må alltid være enhver regjerings førsteprioritet. Internasjonal diversifisering er ikke bare økonomisk fornuft; det er den materielle grunnmuren for en ærlig utenrikspolitikk. Land gjør seg fortjent til prinsipielle standpunkter ved å redusere sårbarheten for gjengjeldelse.
Stående applaus – og en felle
Ifølge New York Times ble talen – som Carney skal ha skrevet selv – møtt med stående applaus. Kommentatoren Arnaud Bertrand mener den kan bli blant de viktigste talene fra en global leder på 30 år, og kaller den epokegjørende.
Jeg går ikke så langt. Carneys “mellommakt-klubb” finnes foreløpig mest på papiret. Å få politiske eliter i vasall-land til å endre mentalitet – fra å være antatte vinnere i en innbilt regelorden til å bli motstandere av den – vil ta tid. Interessen spriker, og en ny, selv uformell, samordning krever mye forhandling.
Likevel: Å kaste «den regelbaserte orden» på skraphaugen og erkjenne at den alltid har vært en fortelling med grov dobbelstandard, er et skritt i riktig retning. Det er et grunnleggende skifte i blikket på verden.
Men nettopp derfor må man passe seg for stående-applaus-fellen: Slike “store oppvåkninger” kan også misbrukes.
Liberal folkerett for noen, unntak for andre
Poenget er dette: De samme “liberale” lederne som nå plutselig taler varmt om folkerett når Trump forsøker å sikre seg Grønland, dekker fortsatt over brudd på folkeretten når det gjelder Palestina.
Teksten peker på et eksempel: Israel har innført en “sikkerhetslinje” som i praksis har bidratt til effektiv annektering av rundt 60 prosent av Gaza, samtidig som land annekteres i Vestbredden og i Syria – med støtte fra ledere som nå hevder at territoriell integritet er ukrenkelig.
Videre pekes det på kontrasten i retorikk: De samme lederne som ber om “dialog og engasjement” med USA for å unngå konflikt om Grønland, har i årevis arbeidet for å stenge Russland ute fra internasjonale fora og presset Europa mot storkrig ved å nekte reelle samtaler om Ukrainas framtid – samtaler de nå ønsker om Grønland.
Hyklersk, absurd og farlig – slik beskrives situasjonen.
Etter «regelorden»: Hva blir neste fiksjon?
Den «regelbaserte internasjonale orden» var nyttig for noen – helt til den ikke var det lenger. Når den nå legges død, melder spørsmålet seg: Hvilket nytt, pent klingende begrep skal oppfinnes for å slippe en reell retur til faktisk, lik anvendelse av folkeretten?
Forsidebilde: KI-generert



3 kommentarer. Leave new
Mark Carney fikk «Stående applaus.» Årsaken til det var at han som barnet i H.C. Andersens fortelling om keiserens nye klær sa høyt det alle hadde sett. «Den regelbaserte orden», regler laget av USA, for USA nå var over
Hva som kommer etter er foreløbig uklart. Men hans opplysning om at Canada nylig hadde ingått handelsavtaler med 12 land, deriblandt Kina, gir en viss pekepinn.
Mark Carney er en tøffing. Han setter usa`s imperialistiske regime på plass. Han kritiserer vesten for å ha dilta etter i usas sanksjosregime mot stater som ikke ville adlyde. Vesten og europa lot folkemordet i gaza bare skje ingen sanksjoner. Israels krig mot palestinerne savner sidestykke, støttet av usas hegemoni. når europa lar dette passere blir grønlandsaken egentlig bare peanuts, Europas ldere er svake,litt dumme. jeg synes også at europa burde vært i mot å innlemme ukraina i nato pga russland og deres sikkerhensyn. Det burde de forstått om ikke jens stoltenberg forstod det.Det har aldri vært en regelbaser verdensorden. Usa har styrt denne side andre verdenskrig. For norge sin del mener jeg vi forlater nato og bli nøytrale. Fungert for sverige siden andre verdenskrig. At jens lurte dem inn i nato en bommert.
Globalistenes ønske er å knuse mellomklassen i europa og USA, og at Kina skal styre verden i samarbeid med globalistene. Dette har blitt uttalt tidligere av både Soros og Rockefeller. Globalistene var med å bygge opp kina som foregangsland/prøveprosjekt som teknokratisk styre, med digitalt fengsel, sosial credit osv. Det er slik de ønsker hele verden skal bli. Nå ser det ut for at det NESTEN gikk deres vei. Bortsett fra at trump har snublet ben på dem. Trump er ikke spesielt populær hos globalistene, selv om han delvis er inne med fraksjoner av big tech og finanseliten selv. Bare se hvor de hater ham. Nå vil de innynde seg hos kineserne mere og mere.