POSTED IN Endring av politikken

BRICS utvider. De øker fra 5 til 11.

Verdens oljeproduksjon og priser vil kunne fastsettes i denne organisasjonen.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Når BRICS utvider antallet fullverdige medlemsland øker ikke bare organisasjonens folketall med 400 millioner mennesker som sammen med de øvrige medlemslandene vil utgjøre 45% av jordas befolkning. Men med land som Saudi-Arabia, Iran og UEA (De Forente Arabiske Emiratene) vil kontrollen over strategiske ressurser som olje og gass i økende grad flyttes over til BRICS.

At folkerike afrikanske land som Egypt og Etiopia blir medlemmer vil også bidra til å øke organisasjonens innflytelse på det afrikanske kontinentet. Norske medier og politikere har lenge forsøkt å overse denne organisasjonen. Den tiden er sannsynligvis forbi. Med denne utvidelsen vil pipen få en annen lyd.

Knut Lindtner
Redaktør

BRICS inviterer seks land til å bli med blokken i stor ekspansjon


Saudi-Arabia, Iran, Argentina, De forente arabiske emirater, Egypt og Etiopia var invitert


av Dave DeCamp


BRICS har invitert seks nye medlemmer til å delta i den mest dramatiske utvidelsen av blokken siden den ble dannet, kunngjorde Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa torsdag ved avslutningen av det tre dager lange BRICS-toppmøtet i Johannesburg.

Saudi-Arabia, Iran, De forente arabiske emirater, Argentina, Egypt og Etiopia ble invitert til å slutte seg til BRICS som fullverdige medlemmer fra og med 2024. Opptaket av nasjonene vil mer enn doble størrelsen på BRICS, som for tiden inkluderer Brasil, Russland, India, Kina , og Sør-Afrika.

De fem BRICS-nasjonene står for over 40 % av verdens befolkning, og blokken blir sett på som en motvekt til den USA-ledede globale økonomiske orden. Listen over inviterte er betydelig ettersom den inkluderer noen amerikanske allierte, som Saudi-Arabia og Egypt, og også Iran, som er sterkt sanksjonert av USA.

Amerikanske sanksjoner har ansporet veksten av et alternativt globalt finanssystem og de-dollariseringstiltak, spesielt i kjølvannet av den russiske invasjonen av Ukraina. Russland har funnet nye markeder for sin olje i India og Kina siden den USA-ledede vestlige sanksjonskampanjen kuttet det meste av russisk energieksport til Europa.

India prøver en mellomposisjon mellom USA og Russland. En slik dans er ikke alltid like politisk enkel å gjennomføre.

Avtalen om å invitere nye land er viktig også fordi det ikke var klart om India ville være med på utvidelsen. Samtidig som India har blitt en betydelig kjøper av russisk olje, har India også utvidet militære bånd med USA, ettersom Washington ser på New Delhi som en nøkkel til sin strategi mot Kina i Asia-Stillehavet.

Spenningen har vært høy mellom Kina og India over deres omstridte grense i Himalaya siden Galwan-dalen i 2020, som førte til at minst 20 indiske og fire kinesiske soldater døde. USA utnyttet spenningen og signerte en ny militærpakt med India for å hjelpe til med overvåking av kinesiske tropper nær grensen, slik at USA kunne gi India etterretning under en trefning i 2022.

Kinas president Xi Jinping og Indias statsminister Narendra Modi diskuterte den omstridte grensen, kjent som Line of Actual Control (LAC), på sidelinjen av BRICS-toppmøtet torsdag.

I følge The South China Morning Post sa den indiske utenriksminister Vinay Kwatra at Modi hadde uttrykt bekymring overfor Xi og at de to lederne «enes om å instruere de relevante tjenestemennene til å intensivere innsatsen for rask løsrivelse og deeskalering.»

Kina og India har utplassert flere militære eiendeler til regionen siden 2020-sammenstøtene og har ikke klart å nå noen gjennombrudd etter 19 runder med militære forhandlinger, men har blitt enige om å fortsette å snakke.

Forsidebilde: Ava Sol



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 557 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Penge-økonomi og det konstruerte systemet med sin religion og sine prester er noe forunderlige greier, – som innbyggerne helst ikke skal skjønne.
    Ikke noe rart at de som vil styre dette systemet w.w. kjemper om kontroll.
    Under produksjon og handel er det jo penger som er det viktigste. (?)
    Produktene i seg sjøl er jo uinteressant. 😉
    Hvis prisene synker er det jo f.eks. bare å øke avgiftene på energien, som Ap/Sp gjorde i Norge, så øker alle priser, og rentene kan settes opp.
    Vi er lært opp til å tro at det er ‘gode tider’ når det er nok av alt og priser ( og renter) øker, og vi (allikevel) må arbeide 24/7.
    Og ‘ dårlige tider’ når stabburene er fulle og priser og renter synker, og vi kan få flere frie livstimer, og ‘arbeidsløshet’.
    Det er selvfølgelig omvendt.

    Og/men
    – hvis prisene synker, så kan man jo bare be om støtte til å destruere produktene. 😉

    ‘ Vi vet alle at penger bare er symboler eller bilder. Men vi opplever det som virkelighet at disse «bilder» styrer verden. Det forholder seg slik fordi hele verden drømmer og skriker på «kapitalens makt». Vi har opplevd at det ble satt skuddpremie på grisunger fordi det var «for mye flesk». Vi har sett de styrende i alle land brenne hvete, mais og kaffe og ødelegge realverdiene  for pengeverdienes skyld. Vi opplever altså «bilder» som virkelighet. Sosialøkonomene på universitetet forsikret oss i krigsårene at «den norske krone» «steg» og «sank», pustet seg opp og krøp sammen igjen som om den var et levende vesen. Folk reagerer kanskje litt av og til, og den ene overgår kanskje den andre i å si at vi «lever da ikke av penger» — for å vise hvor klok og «våken» man er. Men i realiteten så sier alle som så: «Hva skal vi leve av da, hvis vi ikke har penger? ‘
    samfunnsliv.no/kunst-17.html

    ‘Den franske regjeringen vil med hjelp fra EU bruke i alt 200 millioner euro, eller 2,3 milliarder kroner, på å destruere overskuddsvin. Tiltaket er ment å drive prisene i været. ‘
    nrk.no/nyheter/frankrike-1.14612682

    Svar
  • Her ble det litt feil.

    «Vi er lært opp til å tro at det er ‘gode tider’ når det er nok av alt og priser ( og renter) øker, og vi (allikevel) må arbeide 24/7.»

    Skal være:
    Vi er lært opp til å tro at det er ‘gode tider’ når det er LITE av alt og priser ( og renter) øker, og vi kan ( MÅ) arbeide 24/7.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Seymour Hersh:

Det går mot slutten i Ukrainakrigen.

Previous Post

Mattias Desmet

Er det mer sensur i dag enn det var i Sovjetunionen?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.