POSTED IN Latin-Amerika

Bolivia:

Kuppmakerne kan tape valget.

0
Print Friendly, PDF & Email

I vår del av verden er det nå bare et valg som teller på det amerikanske fastlandet, det i USA. Men høsten 2019 ble det gjort et statskupp mot landets valgte president i Bolivia ,Evo Morales.

Juan Evo Morales Ayma er en boliviansk politiker som var landets president fra 2006 til 2019.

Naturligvis ble det ikke omtalt som et militærkupp i våre medier, men det var det som skjedde. Nå skal det velges på nytt etter en korona-utsettelse, men det ser ut til at den bevegelsen som Morales representerte, Bevegelsen for sosialisme (MAS), kan komme å vinne på nytt.

Det er i denne situasjonen at landet selvutnevnte president, men med det militære i ryggen, trekker sitt kandidatur for å samle alle motkreftene.  Det helt avgjørende for disse folkene å stanse den bevegelsen som har bidratt til at de fattigste i Bolivia, ikke minst landets opprinnelige indianerbefolkning, har fått bedre levekår.

Konflikten er en klassisk klassekamp. Patrisiere mot plebeiere, slaveeiere mot slaver, de privilegerte mot de utslåtte, de rike mot de fattige.

Knut Lindtner

Bolivias «midlertidige president» trekker seg fra det kommende valget – én dag etter at meningsmålingene viser at den pro-Morales kandidaten leder.

Den nåværende presidenten i Bolivia, Jeanine Anez, har erklært at hun ikke vil stille i neste måneds  presidentvalg. Hun sier hun trenger å konsolidere stemmetallene for å kunne slå en sosialist-kandidat som er lojal til til Evo Morales, presidenten som ble kastet ut av landet.

«DET ER IKKE NOE OFFER, DET ER EN ÆRE», tordnet Anez i en tweet på torsdag. Hun annonserte at hun, såvel som hennes kamerat som skulle stille til valg, Samuel Doria, hadde trukket sine kandidaturer i det kommende valget «til beste for alle».

« i dag har jeg trukket mitt kandidatur som en hyllest til frihet og demokrati. Innsatsen i dette valget er ikke liten.  I virkeligheten står demokratiet på spill i Bolivia», sa hun. Hun advarte mot at en feilaktig stemme kan komme til å føre til at en kandidat fra Morales sitt parti, Movement for Socialism (MAS) kan få makten.

Dersom vi ikke står sammen, vil Morales komme tilbake. Dersom vi ikke står sammen vil demokratiet tape. Om vi ikke står sammen vil diktaturet vinne.

Nylige meningsmålinger i Bolivia indikerer at kandidaten Luis Arce – tidligere økonomiminister, trofast til pro-Morales leiren – kan få mer enn 40 prosent av stemmene i valget den 18. oktober.

Tidligere president Carlos Mesa havnet som nummer to på meningsmålingen med 26,2 prosent.

Det ser ut som om Arce kan vinne første runde i avstemmingen.

For å unngå videre konkurranse etter landets valglover, må en kandidat få minst 40 prosent av stemmene i første valgomgang, og han må lede med mer enn 10 prosent på motkandidatene.

I øyeblikket ligger Anez langt bak, hun fikk like over 10 prosent i meningsmålingen.Det kan være forklaringen på hennes beslutning om å trekke seg, og heller prøve å legge sin støtte bak Mesa.

Et omstridt valg i fjor resulterte i kuppet som førte til at Morales ble kastet ut. Han flyktet til Mexico for å søke asyl.

Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) er en internasjonal organisasjon for de sjølstendige statene i Amerika. Den består av alle 35 stater i Amerika og har sete i Washington, DC.

Det bolivianske militæret forlangte da Morales sin avskjed, og sluttet seg til opposisjonen, som også høstet antydninger av retorisk støtte fra USA og Organization of American States (OAS). Dette er en latinamerikansk blokk som er basert i Washington, og som er godt finansiert av USAs regjering.

Valget i oktober 2019 samlet støtte fra Anez og Mesas tilhengere. De insisterte på at valget da var uredelig, oppmuntret av en OAS-rapport som påsto at det fantes «alvorlige uregelmessigheter».

Men mangfoldige undersøkelser, inkludert en fra Massachusetts Institute of Technology (MIT). har funnet at påstandene om juks ikke kunne bevises.

Til tross for manglende flertall i senatet i Bolivia under avstemmingen, erklærte Anez seg selv som «midlertidig president» i november 2019. få dager etter at Morales flyktet fra landet,

Fram til torsdag, da hun trakk tilbake sitt kandidatur , har hun ledet en kontrolversiell kampanje, og hun har blitt beskyldt for å ha brukt offentlige midler i sin valgkampanje. Og hun har også blir beskyldt for å ha misbrukt rettssystemet  til å «forfølge» Morales sine allierte som fremdeles bor i landet.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://www.rt.com/news/500990-bolivia-interim-president-drops-race/

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

En røverhistorie:

Navalnyjs vannflaske forgiftet.

Forrige innlegg

Dag 12 i rettssaken mot Assange:

USAs advokater insisterer på retten til å tiltale journalister overalt i verden.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.