Et flertall av amerikanere har ikke lenger råd til et gjennomsnittlig hus.
Av Tyler Durden
Antallet overkommelige prisede boliger i USA har tatt en kraftig vending til det verre de siste årene, ettersom boligprisene steg til historiske høyder under og etter pandemien, og boliglånsrentene har steget kraftig de siste tre årene, da sentralbanken forsøkte å dempe inflasjonen.
Det hele begynte med en økning i etterspørselen etter hus under covid-pandemien, da mange amerikanere, med mye kontanter fra statlige stimulanssjekker, revurderte bosituasjonen sin og ville ha mer plass når de var beordret til å være hjemme, og den plutselige muligheten for å kunne arbeide hjemmefra. Noe som førte til en ytterligere økning i etterspørselen, var de historisk lave boliglånsrentene, etter at sentralbanken hadde kuttet renten til nær null ved begynnelsen av pandemien.
Samtidig var tilbudet av nye og eksisterende boliger svært begrenset, da byggingen ble redusert av covid-nedstengninger, og potensielle selgere avsto fra å selge huset sitt i denne usikre tiden. Denne ubalansen forårsaket en rask økning i boligprisene over hele landet, og presset mange potensielle kjøpere ut av markedet, en trend som ble forsterket da sentralbanken begynte å stramme inn i mars 2022 i sine forsøk på å stoppe inflasjonen.

Som Statistas Felix Richter viser i diagrammet, ifølge data samlet av National Association of Realtors, er kjøp av en gjennomsnittlig bolig nå utenfor rekkevidde for flertallet av amerikanere, ettersom den årlige inntekten en husholdning trenger for å ha råd til en gjennomsnittlig priset bolig, har økt med 60 prosent siden januar 2022.
Den gang var minimumsinntekten 74 000 dollar, omtrent som den nasjonale gjennomsnitts-inntekten, for for å kunne kjøpe et vanlig hus som kostet rundt 380 000 dollar på den tiden.
Siden den gang må en amerikaner i dag ha en inntekt på $120 000, og dagens gjennomsnitts-inntekt på rundt $84 000 – er mer enn 40 prosent mindre enn hva som ville være nødvendig for å kjøpe et vanlig hus i USA i dag.
Fra ZeroHedge, publisert 30 .august 2024.
Oversatt fra engelsk av Northern Light. Linker og oversikter i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Majority Of Americans Can No Longer Afford An Average House.
Forsidebilde: iStock



5 kommentarer. Leave new
Amerikanske innbyggere sin bolig-mangel/utgifter greier de nok å håndtere der borte.
Verre er det at våre politikere og deres pengeøkonomer lar amerikanske boligkriser styre ( bolig-) rentene i Norge.
Og dilte-setter våre renter så høye at det lammer markedet, slik at få utbyggere tør å sette i gang bygging.
‘Prisene så langt i år har steget mye mer enn vi hadde regnet med, gitt de mange renteøkningene. Tallene for august viser at boligmarkedet ser ut til å holde god fart fortsatt .’
e24.no/boers-og-finans/i/pPM891/obos-prisene-i-oslo-steg-kraftig-i-august
Enhver bedriftseier vet at mangel i markedet gir høye priser på en vare.
HVIS våre politikere hadde innbyggernes beste i tankene, så kunne de enkelt legge til rette for boligbygging så markedet ble mettet, og prisene ikke ble skrudd i været.
Offentlige mulige boligområder har vi.
Bygningsmaterialer, tømmer og cement har vi.
Ledige, norske, bygningsarbeidere har vi.
Vi bor i et vinterland, da burde det selvfølgelig være nok av boliger.
Dessverre har vi også politikere og deres pengeøkonomer som ikke ser forskjell pengeverdier og virkelige verdier. Som ikke ser forskjell på en statlig administrasjon sin penge- velstand , og innbyggernes virkelige, nødvendige, velstand.
– Og innbyggere som ikke har funnet fram høygaflene for å storme Bastillen/ Løvebakken.
Enda.
BlackRock og de andre kapitalforvaltningsselskapene har i flere år nå har kjøpt opp et enormt antall boliger over hele USA til over prisantydning for å sikre seg dem. Det gjør de ikke for å selge, for da hadde de ikke kjøpt dem til over prisantydning. De kjøper opp boliger for å gjøre dem om til permanente utleieboliger. For i finanskapitalens nye verdensordning skal ikke slaveklassen eie noe; som Klaus Schwab sa: «you will own nothing, and be happy».
Dette tvinger den amerikanske middelklassen å bruke enda mer av sin inntekt til å betjene lån, som kapitalforvaltningsselskapene også profiterer på – de er også finansielle eiere av privatbankene som låner ut penger.
Her i Norge fortsetter masseinnvandringen fra MENA-land som er for de flestes del ikke kan integreres, og myndighetene kjøper boliger til dem fra det eksisterende boligmarkedet mens boligbyggingen stagnerer, og da må boligprisene gå oppover. Norges etnisk opprinnelige befolkning må derimot låne penger til bolig, og som blir dyrere og dyrere.
En utdannet sykepleier i Norge har ikke råd til å kjøpe bolig i de større byene, og hører derfor nå til svake grupper på grunn av regjeringenes boligpolitikk siden 80-tallet. Innvandrere fra MENA-land som går rett inn i parallellsamfunn, og for få av dem til den produktive delen av økonomien, er bedre sørget for av myndighetene enn den etnisk opprinnelige norske befolkningen.
20 år siden, omtrent. Ordfører for Høyre, Reinsfeldt ga sykepleiere 50 000 av kommunen for å bosette seg i Bærum kommune.
I året 1899 opplevde man boligkrakk i Oslo.
Omtrent 10% av befolkningen i Oslo flyttet dengang ut av byen feks tilbake til de landområdene i Norge de i sin tid hadde kommet fra.
Dette førte til kollaps i eiendomsprisene i Oslo. Man fikk den gang et fall i eiendomsprisene på hele 60% i Oslo Deretter tok det hele 100 år fram til år 2000 før eiendomsprisene (justert for inflasjon) igjen lå på omtrent samme nivå som i 1899.
Det samme kunne ha skjedd på nytt i vår tid i disse dager, i og med at fremmedarbeidere heller tar seg jobb i Sentral-Europa fremfor å jobbe i Norge (dette pga lavere norsk vekslingskurs og evt også pga relativt høyere lønninger i dagens Øst-Europa). Litt tilbake i tid var det slik at hvis en arbeider fra Polen tjente kr 400.000 i Norge, så hadde disse penger en kjøpekraft i Polen som tilsvarte hele 1 million norske kroner!!!
Bosetting av bla 70.000 ukrainere i Norge har bidratt til å forhindre et slikt boligkrakk som i 1899.
Tomteprisene er helt fiktive i Norge. I sin tid kjøpte borettslagene i Groruddalen sin eiendom for kun kr 1,- fra Oslo kommune (før liberaliseringen av eiendomsmarkedet). I dagens situasjon er disse samme tomter derimot verdt millioner av kroner. Dette er helt fiktive verdier og beløp.
Det ser ut til at eiendomsprisene i bla storbyene hele tiden ligger på maksimalt nivå av hva husholdningene er i stand til å betjene av boutgifter (dvs innskudd, lån, gjeld, husleie, strøm etc). Dette førte til at alle boligeiere tilnærmet måtte jobbe heltid for å kunne klare å betjene alle sine utgifter.
Og det er vel nettopp dette som var hensikten, dvs: hele folket i arbeid – og helst på heltid.
I dag har vi havnet opp med en situasjon hvor ca 10.000 boliger ligger usolgt pga for høy pris. Tomteprisene har økt jevnt og trutt, men så kommer det plutselig dyrtid som gjør at folk flest ikke lenger har råd til å kjøpe disse dyre boligene. (Og samtidig ser det ut som Oslo kommune nesten er i ferd med å gå konkurs pga økte og store utgifter, det er en litt annen historie).
Rødt har foreslått at disse 10.000 leiligheter bør kjøpes av staten for så å leies ut til en rimelig pris som folk flest har råd til. Leiemarkedet i storbyene har brutt sammen, leieprisene har økt enormt. På høyresiden sier man at det skyldes økt rente, økt formueskatt og økte kommunale avgifter.
Fremtiden er ikke særlig lys. Om 3 år regner man at det vil mangle rundt 40.000 boliger i Norge, og det er veldig mye. Men flytter flyktningene hjem tilbake til sine hjemland så kan behovet for nye boliger reduseres.
Hvis det grønne skifte skal gjennomføres, så vil det kreve så mye subsidiering (og evt høyere priser på alt) slik at befolkningen ikke lenger har råd til å betale høye (fiktive) boligpriser. Det går rett og slett ikke lenger rundt økonomisk for samfunnet å ha høye boligpriser.
20 år siden, omtrent. Ordfører for Høyre, Reinsfeldt ga sykepleiere 50 000 av kommunen for å bosette seg i Bærum kommune.