Av Ove Bengt Berg
Statens mangfoldige medietalerør NRK har 26.07.2026 et intervju med Høyres ledertrio om boligpolitikk. Utenom Høyre, partiet for utbyggernes økonomiske interesser, har NRK et intervju med en — utbygger! For i boligpolitikken finnes det bare tomteeiere, utbyggere og banker og kredittinstitusjoner. De som skal bo i de ønska dårligere boligene, uten livsløpstandard, blir aldri spurt. Snart må andre enn utbyggerne og deres politikere og medier få ta over styringa av boligpolitikken.
Etter at mediene i årtier har videreformidlet boligprodusentenes standardmyte om at det er for mange og fordyrende reguleringer som gjør boligene dyrere, er det naturlig at også Høyres nye leder Ine Eriksen Søreide bekrefter partiets fortsatte støtte til tomteeiernes, utbyggernes og bankenes interesser. Referert både i NRK 26.06.2026 og i iNyheter 27.07.2026. De tar alle feil.
Ser vi på tall fra Statistisk sentralbyrå mellom 2015 og 2026, har salgsprisene på nye boliger (tabell 11386) steget 35 prosent mer enn byggekostnadene (81,3 / 60,2 ≈ 1,35) (tabell 08650/08651). Disse klare fakta får Høyres boligpolitiske grunnmur til å falle sammen.
Heller ikke er det sammenheng mellom pris og lønnsøkning. Mellom 2005 og 2015 doblet boligprisene seg, mens lønningene bare økte med 50 prosent. Mellom 2015 og 2025 steg lønningene rundt 40 prosent, mens boligprisene i Oslo og Bærum økte med hele 80–110 prosent i den samme perioden.
I 2008 utløste en boliglånsbank i USA en internasjonal finanskrise. I Norge utgjør boliglån til husholdninger i år nær 60 prosent av kredittforetakenes samlede utlån – rundt 4.200 milliarder kroner. Det er i boligbransjen at kapitalen vokser mest og renteinntektene renner inn. Og jo billigere og dårligere boligene bygges, jo mer tjener de.
Å bygge flere små leiligheter fører heller ikke til billigere boliger. Utbyggerne tar den samme grunnprisen. Da toromsleilighetene for noen år siden ble redusert fra 40 til 35 kvadratmeter, ble de ikke billigere — de fortsatte å stige, mens utbyggerne tjente mer fordi de kunne bygge flere enheter.
I 2016 utgjorde en- og toromsleiligheter 37 prosent av boligmassen i Oslo. I dag er andelen 40–50 prosent. Litt over hver fjerde leilighet i Oslo er nå en toroms. Er dette Høyres idé om en rimelig familieleilighet eller for en enpersonshusstand?
I november 2016 var det i Oslo regulert 15 810 boliger som sto klare til bygging, men som ikke blei igangsatt. I 2026 er tallet fortsatt høyt: 13 094 leiligheter, pluss 38 566 som er mer eller mindre ferdig regulert. Det er altså regulert mer enn nok. Likevel bygger ikke utbyggerne – fordi de tjener mer på å utsette i håp om å få bygge tettere, høyere og med flere små leiligheter. Reguleringsprosessen forsinkes fordi utbyggerne bruker store ressurser på å presse fram dårligere bokvalitet.
Formålet med boligbygging i Norge er først og fremst å skape fortjeneste for tomteeiere, utbyggere og banker. Jo dårligere boliger, jo mer tjener de. Tenk om Høyre i stedet for sin smålige kvalitetssenkning gikk inn for økt boligkvalitet med livsløpsstandard og skikkelig brannsikring — den standarden Høyres egne ledere sjøl vil bo i. I stedet vil partiet ha trangere boliger med mindre lys, bygget tett i tett. Erfaringen viser at dårligere leiligheter ikke blir billigere. De blir dyrere likevel. Som nevnt: Boligprisene mellom 2015 og 2026 steig 35 % mer enn byggekostnadene.

Hentet fra Politikus, publisert 28. juli 2026
Originalartikkel: Boligprisene stiger 35 % mer enn byggekostnadene. Utbyggere og banker tjener rått.
Forsidefoto: OBB/Politikus



6 kommentarer. Leave new
Det er alt for lett å låne penger i Norge.
Dette er hovedgrunnen til pris-stigningen.
Rentepolitikken bidrar derfor til prisstigningen ved at lånetakeren ikke makter å betale tilbake lånet.
Når låntakeren må låne penger for å betale renter på gjeld, må det gå galt.
Dette fører til pris-stigning på pris-stigning.
T.K.
Lån til bolig burde vært enda lettere.
Men renten burde alltid være (kun) lik indeks/ pris/lønn-stigning ( eventuel fall), pluss bankomkostningene på 0 , 4%.
Da ville man alltid betalt tilbake samme beløp som man lånte., indeksregulert. Ikke mer, ikke mindre.
Og de som ville spare/låne bort fikk samme beløpet tilbake som de lånte bort.
Å ‘leve av rentene’ er tyveri fra fellesskapet og ødelegger vårt byttemiddelsystem.
» Boligprisene stiger 35 prosent mer enn byggekostnadene.»
Enhver bedriftseier/produsent vet at manglende ( nødvendighets-) varer øker prisene.
Så gjelder også manglende boliger.
Et lands ledelse burde kartelegge mulige/ønskede boligområder i alle kommuner.
Så ville vi også visst hvor ledige arbeidskrefter kunne benyttes for bygging av nødvendig infrastruktur i perioder med ledig arbeidskraft for aktuelle bedrifter.
Boliger kan folk bygge sjøl. Enten ved hjelp av egen hammer, slekt og venner, eller ved å benytte ledig kapasitet hos profesjonelle utøvere.
‘ Arbeidsløshet’ er et tulleord, og grunnes i landets administrasjon sin manglende oversikt og politisk styring. Og en tullete skattelegging av dette nødvendighetsbehovet i t vinterland.
Likeså boligmangel i et land med plass og tømmer nok.
( Det har vært boligmangel i Norge siden 1920-tallet.)
‘tømmer nok’.
Men det er også nok politisk tull.
Overskudd av tømmer/bygningsmaterialer et problem?:
‘Sitkagran har noen store fordeler sammenlignet med for eksempel norsk gran. Blant annet ved at den kan vokse langt ute mot havet. I tillegg krever den omtrent halvparten av arealet norsk gran gjør.’
https://www.nrk.no/nordland/far-tillatelse-av-miljodirektoratet-til-a-plante-sitkagran-pa-lauvoya-pa-helgeland-1.17959850
Denne ordningen med frislepp av boligpriser og frislepp av finansiering, sørger for at folk flest ble tvunget til å jobbe heltidsjobber og hel dag (fulltid) for å kunne klare å betale boligutgifter og andre nødvendige utgifter. Før i tiden jobbet man 6 dagers uke her i landet. En gang rundt 1960 begynte man å jobbe 5 dagers uke i Norge. Deretter har man i de siste 50-60 år hele tiden jobbet 5 dagers uke og hel dag (heltid) samtidig med at produksjonen og velstanden(?) har økt – sammen med at lønningene har økt. Men fremdeles etter 50-60 år er det mange som også i dag sliter med å klare å betale boutgiftene. Man kan spørre: Fremgang? Økt levestandard?
Dette er en ordning som trolig har vært populær også blant kapitalister og arbeidsgivere/kjøpere generelt. Flertallet ansatte jobber fremdeles 5 dagers uke og heltid etter 50-60 år med økte lønninger.
Og selvfølgelig tjener banker og spekulanter veldig mye på at boligprisene og tomteprisene hele tiden øker.
Men rundt 2021-2022 kollapset boligbyggingen. Trolig årsak var at tomteprisene hadde vokst for mye samtidig som verdensøkonomien på det tidspunkt gikk inn i dyrtid (byggematerialer ble dyrere og folk flest fikk lavere kjøpekraft pga økte priser på alt av varer). Mange nybygde boliger var nå blitt for dyre i forhold til hva mange boligkjøpere hadde i kjøpekraft. Mange nybygde boliger ble liggende usolgte (og gamle boliger økte vel til gjengjeld en god del i pris?). Nå har vi fått en boligkrise med skyhøye boligpriser som krever ganske høye lønninger (økte lønninger) for at folk flest skal kunne ha råd til å kjøpe nybygde boliger (samtidig med at alt annet samtidig har blitt dyrere). Arbeidsmarkedet må sees på som å være en del av boligmarkedet (høye boligpriser krever høye lønninger)
Men det blir fremdeles bygget mange enkeltboliger, de som klarer å skaffe seg billige tomter gjennom familie og foreldre (altså utenom de store byggeselskapene) har fremdeles råd til å bygge bolig. Det er trolig mange store boligselskaper som har kjøpt mange tomter til en pris som viser seg å ha vært altfor høy i dagens situasjon.
Dette er direkte ondskap satt i system.