POSTED IN Boligpolitikk

Boligpolitikk og nettverksbygging

OBOS som politisk parti

3 kommentarer

Det er mange politiske partier i Norge og det også mange statsfinansierte politiske påvirkningsorganisasjoner. Er det da nødvendig at vi skal få OBOS som et politisk parti i tillegg til alle disse?
OBOS har sin hjemmel i boligbyggelagsloven som et boligbyggelag, men utvikler seg i retning av en allmenn politisk påvirker. I 2019 fikk ledelsen dessverre inn en ny bestemmelse i vedtektene om å bruke 10 prosent på andre oppgaver enn bygging og drifting av boliger, «til samfunnsnyttige formål». For 2022 utgjør det hele 427 millioner kroner, nesten en halv milliard. Som om OBOS var en offentlig institusjon med ansvar for alle landets innbyggere.
OBOS finansierer profesjonelle fotballigaer og har meninger om Oslo-områdets samferdselspolitikk. OBOS har nå også engasjert seg i krigen i Ukraina.
Jeg som også det overveldende flertallet har meldt oss inn i OBOS for å kjøpe en bolig og bo i den. Både utviklinga i retning av et politisk parti, og de konkrete standpunktene dette medfører, er jeg uenig i. Men i motsetning til et erklært politisk parti eller hvilken som helst annen politisk organisasjon jeg er uenig i, kan jeg ikke melde meg ut av OBOS. Uten å måtte flytte ut av OBOS-leiligheten. Ledelsen bruker meg som gissel for noe helt annet enn boligpolitikk.
Dagens OBOS-ledelse utvikler seg åpenbart i strid med boligbyggelagslovens ånd og bokstav. 
På lengre sikt må medlemmene tvinge ledelsen tilbake til det som er OBOS oppgave: å bygge og drifte boliger. Det er ikke lett, for ledelsen har stålkontroll over OBOS. Særlig ved at konsernsjefen kan be sine underordna, som et tjenestepålegg, å sørge for å bli valgt som delegater på OBOS sin generalforsamling for å slutte opp om ledelsens politikk. 

Henta fra politikus.no
Av Ove Bengt Berg

OBOS politiske utvikling

  • Aktiv lobbyvirksomhet for ny trafikkøkende privatbilisme på E-18 vestfra inn til Oslo
  • Aktivt arbeid for en meningsløs dyr t-bane til Fornebu når billigere og mer miljøvennlige alternativer finnes
  • Arbeid for sykkelutleie og førerløse elektriske kjøretøyer
  • Kjøp/sponsing av kommersielle fotballigaer
  • Sponsing av idrettslag
  • Det politiske engasjementet utvides til utenrikspolitisk engasjement — i noen kriger

Demokratiutvalget i OBOS foreslo varsomhet med politisk engasjement, og styret sier ja til det. Men det blir bare ord uten realitet.

«Å få noe tilbake» av politiske markeringer er uinteressant for boligkjøp og boligbruk
Konsernsjefens argument for all denne politiske virksomheten, er at han er opptatt av at «medlemmene skal få noe tilbake». Og så viser han til vedtektsendringa fra 2019 om 10 prosent til andre formål enn boligbygging. Men ingen melder seg inn i OBOS for «å få noe igjen» utenom å kjøpe seg en leilighet å bo i. Skal vi ha noe igjen, må det være noe med kvaliteten på bygginga, og tilrettelegging av fellesarealer å gjøre. Og en forvaltning som klarer oppgaver de er betalt for å utføre for borettslaga, ikke minst de aller enkleste som i dag er et problem.
Etter ti års botid i en leilighet fra den var nybygd, medlem av borettslagets styre like lenge og med kontakt med andre borettslag i nabolaget, kan jeg oppsummere:

  • OBOS godtar dårlig utført byggearbeid, særlig fra entreprenører OBOS er medeier i. OBOS taper rettssaker og må erstatte millionbeløp på uakseptabel bygging etter at de er tatt til rettsvesenet, og det samme uten rettssaker.
  • Underentreprenører driver sosial dumping.
  • OBOS er en pådriver sammen med de andre boligutbyggerne for billigere og dårligere bokvalitet, imot universell utforming av boligene sånn at beboere med mindre funksjonshemninger må flytte.
  • OBOS selger leiligheter i borettslag med juridiske konstruksjoner knytta til næringseiendom og overlater til borettslagsstyrets frivillig valgte medlemmer å finne ut av beboernes juridiske rettigheter — og OBOS krever skyhøyt honorar for å forklare rettighetene.
  • De aller enkleste forvaltningsoppgavene for styret mitt har OBOS over mange år hatt store problemer med å utføre
  • Der jeg bor har OBOS bygd rundt 400 leiligheter der beboerne har blitt lovt parkdrag som felles friarealer fra 2007. Vi har ikke fått hjelp av OBOS overfor en motvillig tomteeier og et handlingslamma byråd. Fotballsponsing er viktigere.

Politisk virke i strid med boligbyggelagsloven
Denne loven blei vedtatt i 2003 etter en ny gjennomgang. Utgangspunktet var om det fortsatt skulle lages et lovverk for boligsamvirker. Som det står i lova nå: «samvirkeføretak som har til hovudformål å skaffe bustader til andelseigarane gjennom burettslag eller på anna vis å forvalte bustader for andelseigarane.»
I ei juridisk kommentarbok skrivi av to der den ene var utvalgsleder av lovforarbeidet, skriver han: «Hovedformålet er todelt: å skaffe andelseierne bolig og å forvalte boliger for andelseierne». «Boligbyggelaget kan drive annen virksomhet så lenge anskaffelse og forvaltning av boliger for andelseierne er lagets hovedformål». Det blei diskutert å sette grenser for hva et boligbyggelag kan drive med. Da tenkte en på eiendomsmekling, på utbyggingsselskap (entreprenørfirmaer) og framforhandling av rabattavtaler for medlemmer. Ikke det som OBOS har utvida engasjementet sitt til i dag med samferdsels- og utenrikspolitikk.
Å bli nedstemt eller avvist i spørsmål om boligbygging og boligdrifting, er en del av medlemsdemokratiet. Men når det gjelder E-18, Fornebubanen og fotballligaene holder OBOS meg som et tvangsmedlem og gissel for en politikk jeg er sterkt imot, og i tiår aktivt har arbeidd imot i andre organisasjoner og partier.

OBOS aktiv til støtte for Ukraina — hvorfor bare Ukraina?
Et klart flertall av nordmenn har valgt side for Ukraina mot Russlands angrep. Men det er ikke unntakstilstand i Norge eller offisielt erklært at Norge deltar i en krig. OBOS sitt engasjement for Ukraina med å utstyre seg og sitt reklamemateriell i det ukrainske flagget, er derfor et politisk valg OBOS ikke trenger å ta og som heller ikke er nødvendig for boligbygging og drift.
Det har vært mange kriger i verden og i Europa de siste åra, og i flere av dem har Norge deltatt i med dramatiske følger for både staters eksistens og mange drepte innbyggerne der. Da har ikke OBOS engasjert seg, sjøl ikke i en norsk folkerettsstridig bombing av et europeisk land i 1999 — uten FN-mandat.
Om en sier at det er først nå i 2022 at OBOS starter sitt utenrikspolitiske engasjement verden over, er det mer naturlig at OBOS engasjerer seg i en krig som begynte allerede i 1948. Det er en krig som mange nordmenn har engasjert seg sterkt i. Særlig en innflytelsesrik del av Norges befolkning, på Sør- og Vestlandet, har engasjert seg veldig sterkt for den ene parten. De som ikke støtter palestinernes rett til å bo der de og deres forgjengere har bodd i tusener av år, er mest kraftfullt i Norge i 74 år støtta av det partiet konserndirektøren har representert i Oslo bystyre og byrådsadministrasjon, Kristelig Folkeparti. Når OBOS engasjerer seg for Ukraina, hvorfor skal ikke konsernsjefen engasjere seg for at OBOS skal støtte den internasjonale boykotten av Israel som LOs kongress nettopp vedtok? Det skjønner vi ikke vil skje med konsernsjefens politiske sympatier. Men hva vi OBOS-medlemmer mener om krigene i Midtøsten og andre steder skal ikke være noe OBOS skal ta stilling til. Kriger og utenrikspolitikk skal ikke være OBOS sin oppgave. Det er klart utafor lovens formål med boligbyggelag og OBOS sine vedtekter.

OBOS fjerner seg fra kjerneoppgavene. Bruk ressursene på boligformål
I kommentarboka om borettslovene nevnes det at om boligbyggelaget «i praksis hovedsakelig gjennom lengre tid med annen virksomhet enn den som er nevnt i definisjonen, er det ikke et boligbyggelag». Foreløpig driver OBOS hovedsakelig med det et boligbyggelag skal drive med. Det riktigere vil være å kalle det «en utvikling der OBOS utfører uforholdsmessig mange og store oppgaver som ikke har med å skaffe og forvalte boliger å gjøre».
De generelle politiske oppgavene som OBOS engasjerer seg i, krever ressurser og penger. Uten de ressursene hadde det blitt mer tid og ressurser til den kjernevirksomheten som i dag må droppes til fordel for de ikke boligpolitiske.
Vedtektsendringa fra 2019 må reverseres, oppheves, for å satse på kjerneformålet i stedet.

Generalforsamlingene i OBOS – en politisk slagmark for alt annet enn boligpolitikk?
Kamp om ny og utvida E-18, Fornebubanen, støtte til hvilke av verdens kriger som OBOS skal engasjere seg i, er det slike saker ledelsen i OBOS ønsker at generalforsamlingene heretter skal bruke mye tid på? For en så stor medlemsmasse som en halv million medlemmer er det ikke enighet om allmenne politiske spørsmål som ikke har med boligbygging og drift av boligene å gjøre. Det er nok av boligpolitiske saker å være uenige om og å forbedre. Det splitter medlemmer etter saker som er irrelevante for boligpolitikken. Ledelsen misbruker OBOS ved å trekke inn andre spørsmål enn det som medlemmene har meldt seg inn for: kjøpe seg en bolig, sørge for at den er god og driftes og vedlikeholdes i et godt bomiljø.

Medlemmene er gissel for ledelsens personlige nettverksbygging
OBOS-ledelsen har i dag stålkontroll over medlemsmassen og kan åpenbart fortsette den nåværende kursen upåvirka av hva medlemmene måtte mene. Medlemmene brukes bare som pynt for en politikk ledelsen uansett avgjør uavhengig av medlemmenes synspunkter. Ledelsen i dag er en del av samfunnets ledende «Gutte- og jenteklubben Grei» der de driver stolleken om innflytelsesrike jobber i det norske samfunnet. De bruker vervet i OBOS slik de har lært seg at det er smart, til personlig og politisk nettverksbygging. Midlene frigjort til annet arbeid enn boligformål, den nær halve milliarden for 2022, er sentral for både konsernledelsen og styremedlemmene til ikke bare å bygge nettverk og forbindelser for OBOS, men også for sin private karriere. Derfor er deres snakk om «samfunnsoppdrag» så viktig for dem. Men det er Stortinget som vedtar hva som er et felles samfunnsoppdrag og bevilger penger til dem. Ikke OBOS.

Framheva bilde: Boligbygging på Ensjø juni 2011. Foto: OBB

Tidligere innlegg om OBOS: 
Løpsk ledelse møter motstand. 08.05.2021
Generalforsamlinga i OBOS: Å komme opposisjonen i møte var å feie den av banen.
20 prosent stemte for å avsette konserndirektøren.
Gjennom de ansatte kontrollerer np konserndirektøren OBOS.
 23.06.2021



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 183 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • «Uten å måtte flytte ut av OBOS-leiligheten. Ledelsen bruker meg som gissel for noe helt annet enn boligpolitikk.»

    Tragikomisk.

    Når det gjelder bolig/boligbygging i Norge, burde det være statens oppgave å legge til rette for boligområder gjennom landet i samarbeid med kommunene. Ikke noe annet. I en plan der ønsket befolkningsantall i Norge og eventuell industri/arbeidsklasser var naturlige føringer. Det offentlige har råderett over nok områder for boligbygging gjennom landet. ( Og skog/materialer for materialer.) Med høringer og diskusjoner på (f.eks. )statskanalen over år, der innbyggerne kunne komme med ønsker og viktige innspill. En folke-utdannelse i seg sjøl for en nasjon.
    Og når boligområdene områdene ble fastlagt , kunne staten stå for infrastruktur til områdene. Et langsiktig arbeid over tid, der begrepet ‘arbeidsløshet’ ble avslørt som politisk tull.
    Boligområdene trengte ikke å bli utbygd med en gang, utenom infrastruktur, og eventuelt såle for bygging på tomtene. Dette kunne stå ubebygd til noen ønsket å begygge. Enten private eller profesjonelle utbyggere. Men man fikk da en langsiktig oversikt både når det gjaldt steder som var egnet til boområder, og hvor mange håndverkere Norge hadde behov for i et lengre perspektiv, både til bolig, vei og annen nødvendig infrastruktur. ( Så visste de som vurderte en utdannelse også behovet i deres tids arbeidsliv.)

    Dette burde være en statsadministrasjons oppgave. Kun. Gjenom et ‘obos’ eller annet fagmiljø.
    Selve byggingen burde overlates til den enkelte, eventuelt i samarbeid med private aktører.
    Om staten eide områder som stod med skog/fjell uberørt, eller stod halv-klare til boligbygging burde ikke spille noen penge-økonomisk rolle for et statsbudsjett. Heller ikke om områdene stod ubebygd gjennom tiår. Private utbyggere eier jo landet gjennom å være innbygger, så tomten burde være uten annen kostnad enn infrastruktur-kostnadene.

    Da ville vi vite at boligmangel ikke eksisterte for neste generasjoner framover. Dette er viktig i et vinterland. Trygghet og forutsigbarhet. Og uten parti- politikk.

    Svar
    • Med diverse feil. «.. industri/arbeidsklasser», – rettere arbeids-plasser.

      Men det jeg prøvde å mene, er at statsadministrasjonen, med føringer fra og nasjonens innbyggere, bør ha/lage langsiktige planer for boligområder i nasjonen. Bygging kan innbyggerne, i et samarbeid med private aktører, ordne sjøl. Det viktigste, i vinterlandet Norge, er at vi får trygghet om at bolig er er det alltid muligheter for, for alle. I all tid.

      Svar
  • Altså potensielt 500 000 – 1 mill. Boligtomter. ( til en pris av Kr. 1- 2000,- pr. Tomt ).
    Som kan gjøres klar med infrastruktur i perioder der det er ledig slik arbeidskraft i nasjonen.
    Aldri mer engstelse for boligmangel i Trøndelag. Liknende muligheter finnes flere steder i Norge.

    ‘Med sitt areal på 1,3 millioner mål, er den en av landets største privateide eiendommer og har en markedsverdi på over 1,5 milliarder kroner. ‘
    nrk.no/trondelag/fylkesvaraordforer-tomas-iver-hallem-_sp_-mener-staten-ma-kjope-meraker-brug-i-meraker-1.15998302

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Hvorfor vaksinere barn mot Covid-19?

Vaksinen er farligere for barn enn det sykdommen er.

Previous Post

Ukraina.

Hadde landet forskningslaboratorier for USAs biologiske våpenprogam?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.