POSTED IN Krig-fred, Virkelighetsforståelse

Bøddelen slipper å få blod på hendene.

Det rensligste som finnes: Dronekrig.

6 kommentarer

 

Teksten under dekker hovedproblemstillingene rundt virksomheten som kalles dronekrigføring. Jeg har tidligere omtalt det her på derimot.no, men jeg bruker andre og mindre akademiske ord enn det som fremgår av denne teksten når jeg skal karakterisere denne typen krigføring.

Jeg kaller dette for et regulært utenomrettslig drapsprogram. USAs president og hans medhjelpere har utnevnt seg til anklagere, dommere og bødler av mennesker i andre land. Mennesker blir drept uten rettergang eller mulighet til å forsvare seg. Svært ofte blir andre i nærheten av dem drept samtidig, av missilene som skytes ut fra ubemannete luftfartøyer (droner).

Disse snikmordene fører til et voldsom hat hos alle som blir rammet ved at slektninger og venner/naboer drepes på denne måten. Dette drapsprogrammet produserer i virkeligheten nye skarer av «terrorister» som igjen må drepes av droner. Det er et program for evig terror og krigføring.

Hang 'em High: 7 of history's most famous executioners | Sky HISTORY TV  Channel
Dette var noe helt annet enn dagens dronekrigføring

Men programmet rammer også de som sitter f.eks. i Arizona og blir beordret å trykke på knappen. Mange av dem sliter med ødelagt selvfølelse fordi de har vært med på å drepe uskyldige barn, og ofte må de se på at det skjer gjennom dronenes kameraer.

Psykopatene er de som har bestemt dette systemet, men som slipper å følge med på skjermene når mennesker på den andre siden av jorden blir drept. Og krigsindustrien får en evig krig på denne måten. 

Knut Lindtner (redaktør derimot.no)

Fem myter om dronekrigføring avslørt. 

Av Laura Hood

Droner har blitt signaturverktøyet for krigføring på 2o00-tallet, spesielt når det gjelder US amerikanske styrkers «kamp mot terror». 

Hovedbegrunnelsen for bruk av droner ligger i deres «kirurgiske presisjon» som angivelig sparer livene til sivilistene.

Men overskriftene viser oss at dette ikke er sant. Et nylig utført droneangrep i Kabul, Afghanistan drepte ved et uhell den 43 år gamle hjelpearbeideren Zemari Ahmadi, sammen med ni av hans familiemedlemmer, deriblant syv barn

The human rights violation of 'the defender of human rights' - CGTN
Resten av bilen tilZemari Ahmadi i Afghanistan. Var ikke dette en krigsforbrytelse?

Denne oppfatningen av presisjon er bare en av mange gjennomtrengende myter om droner, som jeg har bestemt meg for å avsløre gjennom mine undersøkelser.

Militær teknologi har som mål å påføre fienden mest mulig skade, men samtidig holde egne tap av både soldater og materiale til et minimum. Droner har mange fordeler sammenlignet med bemannede fly. Den største fordelen er at de beskytter livene til dem som utfører angrep. På denne måten har vi blitt lurt til å føle en falsk trygghet rundt krigføring. Det virker som om konflikter kan vinnes fra stor avstand mens man samtidig minimerer skaden som påføres sivilistene i etisk forsvarlige krig som følger internasjonale lover.

Å rette oppmerksomheten på disse mytene kan forhåpentligvis redusere skaden som påføres den ubevæpnete befolkningen og få tallet av drepte sivilister til å bli null.

Myte nummer en: Det er «presisjonsbombing»

Dronepiloter – mennesker som styrer våpnene fra distanse – venter på at et mål blir synlig for så å avfyre en rakett. Prosessen med å identifisere et mål og så angripe er begrenset til et minimum noe som kan føre til at pilotene noen ganger må ta alvorlige avgjørelser i all hast.

Air Force Doubles Extra Pay for Drone Pilots to $1,500 per Month |  Military.com
Operasjonsrommet til dronepiloter

I Irak har over 13.000 sivilister blitt drept i forbindelse med droneangrep som ble tatt opp igjen i 2014 da IS erobret noen områder i Irak (de hadde opphørt tre år tidligere etter at de amerikanske og britiske troppene hadde trukket seg tilbake).

Innen første august 2019, etter 1773 dager med totalt 14570 angrep fra koalisjonsstyrkene rettet mot Irak og Syria, har opp mot 13000 sivilister blitt drept, hvorav 2300 var barn.

Informasjon fra United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) viser at antall sivile ofre fra US-amerikanske droneangrep steg fra 158 i første halvdelen av 2018 til 430 i det samme tidsrommet i 2019. Det totale antallet sivile ofre i landet steg med 39% og lå i slutten av 2019 på 519.

Myte nummer 2: Krig med droner er etisk forsvarlig

Formålet med droneangrep er å drepe, ikke å ta fanger. Menneskene nektes rettigheten til å overgi seg og blir i stedet henrettet fordi de tilhører en gruppe som drapsmennene har definert som ond. Tanken er at droner skal brukes i innviklede situasjoner slik at man raskt kan belønne den gode siden og straffe de onde. De som blir henrettet antas å være «skyldige» uten å bli arrestert, avhørt eller dømt. Målrettet drap blir normalisert, noe som fører til et økende antall brudd på menneskerettighetene.

man in black shirt sitting beside woman in white shirt
Ingen blir stilt for retten under dronekrigen. Ingen får forsvare seg. hvordan kan en da vite om de er skyldige?

Journalisten i New Tork Times, David Rhode, som ble bortført og holdt fange av Taliban i flere måneder i 2008 og 2009, beskrev den stadige susingen av droner i himmelen som han hørte under fangenskapet sitt som «helvete på jord».  

Myte nummer 3: Er krigen lovlig så er også våpnene lovlige

Ifølge internasjonale lover og Geneve-konvensjonene, må alle partiene i en konflikt skille mellom soldater og sivilister. Sistnevnte er «beskyttede personer».

US president Barrack Obama signerte en utførelsesordre (executive order) i 2016 for å minimere antall sivile ofre i alle krigshandlinger. Det året publiserte han presidentens politiske veiledning for «direkte handlinger mot terrorister», noe som la til rette for en prosess for godkjenning av dronemål i tråd med prinsippene for rettferdig krigsteori, en tradisjon for militæretikk som avgjør hvilke handlinger som er akseptable når man fører krig. 

Bruk av droner skulle både ta hensyn til lover og beskytte de sårbare. Allikevel var angrep med droner den metoden som drepte flest sivilister per hendelse i Irak.

For å beskytte sivilister fra vilkårlig skade, slik internasjonale humanitære lover krever, burde militær og sivil politikk forby luftbombing i sivile områder, med mindre det kan bevises (ved å overvåke antall sivile ofre) at sivilistene er trygge.

Myte nummer 4: Droner er teknologiens triumf

Om man kun hadde brukt droner, slik resoneres det, ville alle krigene blitt kjempet på steder langt unna, og uten tusenvis av støvler på bakken. Allikevel, til tross for økende bruk av droner, har disse ikke gjort det mulig for militæret å unngå de vanlige (skitne og dyre) måter å føre krig på.

I Irak og Afghanistan begynte krigen på en høyteknologisk måte, men det utviklet seg raskt mange spredte opprør. Som svar på dette satte USA sammen med sine allierte tusenvis av støvler på bakken, noe som førte til mange tapte liv, både i de okkuperte landene og i vesten.

I løpet av de siste 15 årene har vi vendt blikket vårt til de nye teknologiene med sine øyne oppe i himmelen – bevæpnede droner og langdistanse-raketter, men også spesialstyrker og privatiserte militærselskap. Med dette har også politikken for opplæring og bevæpning av lokale styrker kommet, mens droner og spesialstyrker håndterer motopprøret.

Myte nummer 5: Droner er effektive

Mens USA ikke har opplevd noen store angrep på amerikansk jord siden 11. november 2001, har hundretusener av irakiske sivilister blitt drept i droneangrep og andre militæraksjoner siden invasjonen i 2003.

man standing and walking going on boxing ring surrounded with people
Dronekrigen har vært svært lite effektiv. USA har tapt både i Afghanistan, Irak og i Syria.

Luftbombingen har verken ført til fred, overvunnet IS, satt en stopp for voldsomt drap av uskyldige, dempet sekteriske konflikter eller lindret krigens lidelser. Disse krigene har ført til endemisk anarki (innen et avgrenset område, red.), masseflukt av sivilister, død, fattigdom og generasjoner som må leve med krigstraumer. De har bidratt til å styrke teokrati og jihadisme. Krigene føres nå fordi millioner er radikalisert, desillusjonert og fortvilet

Den fysisk adskilte og skjulte naturen av dronetaktikken forhindrer at det blir transparent (klargjort, red.) hvem og hvor mange som blir drept eller skadet. Slik nektes disse personene å bli anerkjent og de totale menneskelige kostnadene av krigen blir tilslørt.

Oversatt av Maria Neumann

Tidligere publisert på derimot.no

https://theconversation.com/five-myths-about-drone-warfare-busted-133660



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 501 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Og snart kommer dronene et sted nær deg…

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    1 april 2022 9:29

    Fredrik Solvang og NRK greidde i går å laga ein «debatt» mellom seks Nato-truande generalar og akademikarar om Noreg og Nato. Alle var samde om at Nato var bra. Hårfin usemje om norske krigarar kunne stå imot Russland i tre eller fire veker vart skrudd opp til å vera eit avgjerande spørsmål.

    Ingen nemnde andre trugsmål enn militære. Ingen nemnde at Noreg og Nato er trugsmål for andre land. General Kristoffersen stod hardt på at kvar meter norsk jord skulle forsvarast, men nemnde ikkje at Noreg gladeleg gjev vekk territorium til USA utan eitt ord til motstand, langt mindre militære tiltak. Kvifor er Russland og berre Russland fienden? Kvifor skal me hengja fast i USA sine krampetrekningar som einerådande i verda. Er det verkeleg i norsk interesse? Det er no kome so langt at norske styresmakter nektar norske borgarar innsyn i ein krigsavtale mellom USA og Noreg ut frå «nasjonale omsyn». Slå den.

    At generalar får synet innsnevra, er forståeleg. Folk som vert presenterte som forskarar og akademikarar burde greia å få fleire perspektiv inn i «debatten».

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    1 april 2022 9:31

    Eg gløymde å ta med at ingen hadde innvendingar mot dronebruk.

    Svar
    • «General Kristoffersen stod hardt på at kvar meter norsk jord skulle forsvarast»

      Ja, det er jo derfor vi har et forsvar.
      Men når et lands/ våre forsvarsfly brukes til å ANGRIPE andre nasjoner som ikke angriper oss eller noe annet land, så bør det føre til et opprør i befolkningen.
      Fører dette ikke til et opprør, der «forsvaret» og Norges ledelse fradømmes makt, viser vi at Norge er en røverstat, ikke til å stole på og som fortjener angrep tilbake.
      Norge skal/bør derfor avmilitariseres. Det er en bedre forsvarsstrategi.

      Svar
      • Hvorfor kan ikke Norge (kun) lage luftvernskytestillinger lang hele vår grense, og også satse på panservernvåpen , – og kutte ut fly som kan brukes til angrep , som mot Libya?
        Så viser vi andre nasjoner at vi har et DEFENSIVT forsvar. Vi deler tross alt ut Nobels Fredspris.
        Vi trenger ikke Nato, eller et «forsvar»-samarbeid med USA eller andre angrepsland.
        https://www.nrk.no/norge/mener-baerbare-panservernvapen-er-overraskende-effektive-1.15913534

        Vi trenger ikke Nato, eller et «forsvar»-samarbeid med USA eller andre angrepsland.

        Svar
  • Den første død i en krig er sannheten om den.

    Den mest degenererte og underutviklede rase på jorden er mennesket.
    Dette kommer aldri til å bli forandret så lenge verden styres av galninger.

    Krigens offer:

    1.
    Langt borte i et fremmed land der satt to søsken små,
    De stirret ned på gaten og mot den himmel blå.
    De ventet på sin pappa som de begge har så kjær,
    Som kjemper langt der borte i den store staute hær.

    2.
    Av øyet dugges tårer når lillesøster spør,
    Si broder tror du pappa går til himlen når han dør.
    Det tror jeg svarte gutten så tappert som han kan,
    men pappa faller aldri selv om verden står i brann.

    3.
    Han sa jo da han reiste; min kjære lille venn,
    Ved juletid o gutten min, jeg er hos deg igjen.
    I krigens kamp og hete, i helvets ild og brak,
    Han kjemper vel for brorskap og rettferds store sak.

    4.
    Vår moder fra oss døde i denne mørke natt,
    Hun var så sulten stakkar, vi fikk den siste mat.
    Nå sitter hun og spiser ved englers julebord.
    Men kommer ikke pappa snart han holder vel sitt ord.

    5.
    Da hørtes ut på trappen de kjære kjente trinn.
    Og inn av stuedøren en kjempe treder inn.
    Han stirret redselslagen ved synet av de små.
    Som ved sin døde mamma i månelyset lå.

    6.
    De roper begge pappa og springer mot ham frem,
    Men ingen arm av kjærlighet kan mer omfavne dem.
    En granatsplint har rev hans begge armer av,
    Og legen ønsket lykke til det ikke ble hans grav.

    7.
    Han stod der som tilintet gjort den store sterke mann.
    Hva hjalp det at han kjempet så tappert for sitt land,
    Han stønnet ømt av smerte, hvem skal nå skaffe brød.
    Når pappa er blitt krøpling og mamma hun er død.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Når de fleste i vesten synger en melodi, er da vi bør høre på motstemmer

USA og NATO framprovoserte krigen i Ukraina

Previous Post

Vestlige nyhetsmedier informerer:

Når en får morgenkaffen i halsen.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.