Teksten under dekker hovedproblemstillingene rundt virksomheten som kalles dronekrigføring. Jeg har tidligere omtalt det her på derimot.no, men jeg bruker andre og mindre akademiske ord enn det som fremgår av denne teksten når jeg skal karakterisere denne typen krigføring.

Jeg kaller dette for et regulært utenomrettslig drapsprogram. USAs president og hans medhjelpere har utnevnt seg til anklagere, dommere og bødler av mennesker i andre land. Mennesker blir drept uten rettergang eller mulighet til å forsvare seg. Svært ofte blir andre i nærheten av dem drept samtidig, av missilene som skytes ut fra ubemannete luftfartøyer (droner).

Disse snikmordene fører til et voldsom hat hos alle som blir rammet ved at slektninger og venner/naboer drepes på denne måten. Dette drapsprogrammet produserer i virkeligheten nye skarer av «terrorister» som igjen må drepes av droner. Det er et program for evig terror og krigføring.

Men programmet rammer også de som sitter f.eks. i Arizona og blir beordret å trykke på knappen. Mange av dem sliter med ødelagt selvfølelse fordi de har vært med på å drepe uskyldige barn, og ofte må de se på at det skjer gjennom dronenes kameraer.

Psykopatene er de som har bestemt dette systemet, men som slipper å følge med på skjermene når mennesker på den andre siden av jorden blir drept. Og krigsindustrien får en evig krig på denne måten. 

Knut Lindtner (redaktør derimot.no)

Fem myter om dronekrigføring avslørt. 

Av Laura Hood

Droner har blitt signaturverktøyet for krigføring på 2o00-tallet, spesielt når det gjelder US amerikanske styrkers «kamp mot terror». 

Hovedbegrunnelsen for bruk av droner ligger i deres «kirurgiske presisjon» som angivelig sparer livene til sivilistene.

Men overskriftene viser oss at dette ikke er sant. Et nylig utført droneangrep i Kabul, Afghanistan drepte ved et uhell den 43 år gamle hjelpearbeideren Zemari Ahmadi, sammen med ni av hans familiemedlemmer, deriblant syv barn. 

Denne oppfatningen av presisjon er bare en av mange gjennomtrengende myter om droner, som jeg har bestemt meg for å avsløre gjennom mine undersøkelser.

Militær teknologi har som mål å påføre fienden mest mulig skade, men samtidig holde egne tap av både soldater og materiale til et minimum. Droner har mange fordeler sammenlignet med bemannede fly. Den største fordelen er at de beskytter livene til dem som utfører angrep. På denne måten har vi blitt lurt til å føle en falsk trygghet rundt krigføring. Det virker som om konflikter kan vinnes fra stor avstand mens man samtidig minimerer skaden som påføres sivilistene i etisk forsvarlige krig som følger internasjonale lover.

Å rette oppmerksomheten på disse mytene kan forhåpentligvis redusere skaden som påføres den ubevæpnete befolkningen og få tallet av drepte sivilister til å bli null.

Myte nummer en: Det er «presisjonsbombing»

Dronepiloter – mennesker som styrer våpnene fra distanse – venter på at et mål blir synlig for så å avfyre en rakett. Prosessen med å identifisere et mål og så angripe er begrenset til et minimum noe som kan føre til at pilotene noen ganger må ta alvorlige avgjørelser i all hast.

I Irak har over 13.000 sivilister blitt drept i forbindelse med droneangrep som ble tatt opp igjen i 2014 da IS erobret noen områder i Irak (de hadde opphørt tre år tidligere etter at de amerikanske og britiske troppene hadde trukket seg tilbake).

Innen første august 2019, etter 1773 dager med totalt 14570 angrep fra koalisjonsstyrkene rettet mot Irak og Syria, har opp mot 13000 sivilister blitt drept, hvorav 2300 var barn.

Informasjon fra United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) viser at antall sivile ofre fra US-amerikanske droneangrep steg fra 158 i første halvdelen av 2018 til 430 i det samme tidsrommet i 2019. Det totale antallet sivile ofre i landet steg med 39% og lå i slutten av 2019 på 519.

Myte nummer 2: Krig med droner er etisk forsvarlig

Formålet med droneangrep er å drepe, ikke å ta fanger. Menneskene nektes rettigheten til å overgi seg og blir i stedet henrettet fordi de tilhører en gruppe som drapsmennene har definert som ond. Tanken er at droner skal brukes i innviklede situasjoner slik at man raskt kan belønne den gode siden og straffe de onde. De som blir henrettet antas å være «skyldige» uten å bli arrestert, avhørt eller dømt. Målrettet drap blir normalisert, noe som fører til et økende antall brudd på menneskerettighetene.

Journalisten i New Tork Times, David Rhode, som ble bortført og holdt fange av Taliban i flere måneder i 2008 og 2009, beskrev den stadige susingen av droner i himmelen som han hørte under fangenskapet sitt som «helvete på jord».  

Myte nummer 3: Er krigen lovlig så er også våpnene lovlige

Ifølge internasjonale lover og Geneve-konvensjonene, må alle partiene i en konflikt skille mellom soldater og sivilister. Sistnevnte er «beskyttede personer».

US president Barrack Obama signerte en utførelsesordre (executive order) i 2016 for å minimere antall sivile ofre i alle krigshandlinger. Det året publiserte han presidentens politiske veiledning for «direkte handlinger mot terrorister», noe som la til rette for en prosess for godkjenning av dronemål i tråd med prinsippene for rettferdig krigsteori, en tradisjon for militæretikk som avgjør hvilke handlinger som er akseptable når man fører krig. 

Bruk av droner skulle både ta hensyn til lover og beskytte de sårbare. Allikevel var angrep med droner den metoden som drepte flest sivilister per hendelse i Irak.

For å beskytte sivilister fra vilkårlig skade, slik internasjonale humanitære lover krever, burde militær og sivil politikk forby luftbombing i sivile områder, med mindre det kan bevises (ved å overvåke antall sivile ofre) at sivilistene er trygge.

Myte nummer 4: Droner er teknologiens triumf

Om man kun hadde brukt droner, slik resoneres det, ville alle krigene blitt kjempet på steder langt unna, og uten tusenvis av støvler på bakken. Allikevel, til tross for økende bruk av droner, har disse ikke gjort det mulig for militæret å unngå de vanlige (skitne og dyre) måter å føre krig på.

I Irak og Afghanistan begynte krigen på en høyteknologisk måte, men det utviklet seg raskt mange spredte opprør. Som svar på dette satte USA sammen med sine allierte tusenvis av støvler på bakken, noe som førte til mange tapte liv, både i de okkuperte landene og i vesten.

I løpet av de siste 15 årene har vi vendt blikket vårt til de nye teknologiene med sine øyne oppe i himmelen – bevæpnede droner og langdistanse-raketter, men også spesialstyrker og privatiserte militærselskap. Med dette har også politikken for opplæring og bevæpning av lokale styrker kommet, mens droner og spesialstyrker håndterer motopprøret.

Myte nummer 5: Droner er effektive

Mens USA ikke har opplevd noen store angrep på amerikansk jord siden 11. november 2001, har hundretusener av irakiske sivilister blitt drept i droneangrep og andre militæraksjoner siden invasjonen i 2003.

Luftbombingen har verken ført til fred, overvunnet IS, satt en stopp for voldsomt drap av uskyldige, dempet sekteriske konflikter eller lindret krigens lidelser. Disse krigene har ført til endemisk anarki (innen et avgrenset område, red.), masseflukt av sivilister, død, fattigdom og generasjoner som må leve med krigstraumer. De har bidratt til å styrke teokrati og jihadisme. Krigene føres nå fordi millioner er radikalisert, desillusjonert og fortvilet. 

Den fysisk adskilte og skjulte naturen av dronetaktikken forhindrer at det blir transparent (klargjort, red.) hvem og hvor mange som blir drept eller skadet. Slik nektes disse personene å bli anerkjent og de totale menneskelige kostnadene av krigen blir tilslørt.

Oversatt av Maria Neumann

Tidligere publisert på derimot.no

https://theconversation.com/five-myths-about-drone-warfare-busted-133660