Vi mener at alle sider ved innvandringen og multikultur skal diskuteres. Ingen meninger eller holdninger er uhensiktsmessige eller lite ønskelige. Å være uenig er ikke farlig, tvert imot. Det er den unisone enigheten som kveler tenkningen. Hvis ikke ulike meninger slippes frem i den offentlige debatten vil de leve sitt liv i det skjulte og ikke bli møtt med motargumenter. Av den grunn mener vi at slike innlegg som det under virkelig er verdifullt fordi det tvinger oss til å tenke grundigere gjennom hva vi egentlig mener og hvorfor vi gjør det.

Knut Lindtner (Redaktør Derimot.no)

Hvordan avdekke og håndtere uhensiktsmessige holdninger?

En henvendelse til Arbeiderpartiet og AUF ut fra deres ønske med et oppgjør etter 22.-juli–terroren.

Av Marie Rørvik

To ganger i juni hørte jeg på NRK at AUF-leder Astrid Hoem etterlyste oppgjør med «holdningene» som inspirerte Breivik. Hvilke holdninger er det snakk om, og hvordan kan vi nå fram til hverandre i forståelse?

Jonas Gahr Støre har spurt om det er noe de i Arbeiderpartiet ikke ser. Ja, det tror jeg det må være. Nå viser en forskningsrapport at Breivik sine holdninger har mikroskopisk støtte i det norske folket, og slett ikke i noen av de politiske partiene. Men hva baserer majoriteten av venstresiden sine holdninger på?

Dagene etter 22. juli tilbød jeg meg, kanskje i empatisk overmot, å lytte til de som var ramma av terroren. Jeg har utdannelse i psykisk helsearbeid, og jeg er trent i en metode som heter Ikkevoldskommunikasjon. Likevel innser jeg at å virkelig kjenne på egen kropp det ungdommene og deres familier har vært utsatt for, er utenfor min fatteevne. Like så er det ubegripelig for meg at noen kan hetse voldsofre og lage konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet. For meg er det voldelig kommunikasjon. Er det noe ekstremt og uhensiktsmessig i det venstresiden selv legger for dagen i denne debatten?

Hva er ekstremt for hvem?

Hva vi ser som ekstremt varierer fra kultur til kultur. Som vi så i dramaet «Ære», som nylig ble sendt på NRK, er det ikke ekstremt for troende muslimske menn å ta livet av døtre som ikke oppfører seg etter deres standard. Hva er ekstremt i Norge for tiden? 

Jeg har god kontakt med Veslemøy Lian, hun som stifta bevegelsen Gule skjorter for ytringsfrihet, som var hennes reaksjon på «motdemonstrantene» sin atferd under SIAN-arrangement i Trondheim i 2019. Hun med flere deltok derfor blant publikum på SIAN-stand i Lillestrøm. De hadde på seg gule te-skjorter og plakater for ytringsfrihet. Blant dem som gikk fysisk til angrep på dem, var folk fra den politiske venstresida. Den politiske venstresida er med på å skape de holdningene som gjør det nødvendig med politibeskyttelse som medfører ekstreme kostnader. Jeg var selv publikum på et SIAN-arrangement Arendal i 2020. Da unge muslimer brøt sperringene, var det som å være i en krigssone. Det er det mest skremmende jeg har opplevd. 

Opptrer «motdemonstrantene» ut fra tro og tolkning heller enn ut fra faktiske forhold? Hvor komme holdningene deres fra? Hvilken kunnskap innehar de som forsvarer å bruke verbal og fysisk vold mot de som forteller om islam og voldelige konsekvenser av den ideologien? Er dette atferd som kan forsvares ut fra at SIAN-talerne innimellom bruker negativt karakteriserende ord om de som utøver islamsk vold?

Ikkevoldskommunikasjon 

er en humanistisk filosofi og metode som kan hjelpe oss til mer klarhet. Den har 4 trinn:

Konkrete observasjoner vs tolkninger

Menneskets sinn er kommet langt i evnen til tolkning og abstraksjon. Derfor er det lett å gå direkte til tolkningene før fakta er klargjort. Denne historiske epoken kalles postfaktuell. Idealisme og tolkning går altfor ofte foran fakta. 

Fakta 1: Nå blir det i snitt begått 25 voldtekter pr. døgn i Sverige. (Konkret observasjon) I England har de stridt med grooming gangs i flere tiår. De som har stått opp for jentene og ofrene, har blitt stempla som rasister mens myndighetene i altfor stor grad har latt voldsutøverne slippe unna tiltale. (Observasjon + tolkning/mening) Hvor komme de holdningene fra?

Fakta 2: Islam har sine egne menneskerettigheter i Kairodeklarasjonen. Islamske regler går foran FN´s menneskerettigheter. (Fakta). Islam skiller seg sterkt fra humanistiske verdier. Allah sine behov står over menneskets eksistensielle behov. (Fakta ilagt tolkning) Hvordan vil AUF ta oppgjør med de holdningene? 

Fakta 3: Hamas, som er ei grein av Det muslimske brorskapet, sier i sitt charter at de vil utrydde jødene. (Fakta at det står der.) Hvordan forholder AUF seg til de holdningene? 

Brorskapet har som mål å få en menneskehet styrt etter islamske lover. Det er fakta som bl.a. uttrykt i «An Explanatory Memorandum». Det kan leses på nettet. Da vil det bli fred, tror de. De snakker om krigens hus og fredens hus. Nå har de fått fotfeste i de fleste europeiske land. Vi er krigens hus, der de må vinne over våre verdier for at de skal bli fred. Dette er fakta, IKKE konspirasjonsteori. Når en ideologi har drap som middel til målet, er det for meg ekstremisme. Siden brorskapet er etablert i Norge og andre land i Europa, savner jeg et tydelig oppgjør med de holdningene.  

Trinn 2 og 3: Følelser og behov 

I ikkevoldskommunikasjon lærer vi om våre eksistensielle behov. Mennesker har behov for mening, for å bidra til livet og for å forstå de sammenhengene vi lever i. Når muslimer kommer til land med humanistiske verdier, kan det være vanskelig for dem å forstå kulturen og å finne mening. Trossystemene er ulike, men behovene er de samme. Islam betyr underkastelse, noe som kan føre til at muslimer blir mer fremmedgjort for sine behov enn det vi i humanistiske kulturer blir.

Autonomi, det å bestemme i eget liv, er et sterkt behov. Når vi mister kontakt til de motiverende, livgivende behovene, kan atferden bli destruktiv. Min erfaring er at de fleste av oss har liten bevissthet om behovene, men humanismen har brakt oss et stykke videre. og de er fundamentet for menneskerettighetene våre.

Følelser og tanker er to ulike fenomener i bevisstheten. Når vi skiller i dem språklig, blir vi tydelige i kommunikasjonen. Følelsene er signal på om behov er møtt eller ikke. Tankene kan forsterke positive eller negative følelser. Når muslimer blir rasende i møte med islamkritikk, er de neppe i kontakt med egne behov. Derimot opplever de trolig at en skjør identitet basert på trossystem blir trua. Kanskje står behovene for trygghet, egenverd og mening på spill? 

4. Anmodninger 

Klar anmodning øker mulighetene for å bli hørt og forstått. Det kan være vanskelig å be presist om det vi ønsker oss. Hva ønsker AUF å få ut av debatten? 

Når jeg skriver dette, er det fordi jeg lengter etter et tryggere samfunn, og jeg lengter etter sannhet uten fordømmelse. Jeg antar at AP og AUF har det samme ønsket og at det er grunnen til at de vil ha et oppgjør med det som kan ha bidratt til 22. juli. 

Her er 4 anmodninger fra meg: 

1. At vi i fellesskap ser på de hendelsene som førte til holdningene som bygde seg opp i gjerningsmannens sinn. Hva konkret var det?
2. Til AUF og AP: Hvilke holdninger har dere til islam?
3. Til norske myndigheter: Kan dere gjør grundig rede for konsekvensene av islam i samfunnet vårt?
4. Jeg ønsker inderlig at Ikkevoldskommunikasjon (IVK) blir del av opplæringen i det å forstå hverandre og å uttrykke oss respektfullt og tydelig i norske skoler.

Forsidebilde: john amachaab

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst