Dette innlegget er hentet fra Drammen Neil til EU sitt nyhetsbrev

Bemanningsbyråer og EØS-direktiv

Bemanningsbyråer er ingen EØS-oppfinnelse. Allerede i 1965 fikk amerikanskeide Manpower begrenset tillatelse til å rekruttere vikarer her til lands.

Ved årtusenskiftet stod Høyre, FrP og Ap i spissen for frislipp av bemanningsbransjen. 
I dag sitter tidligere LO-leder Gerd Kristiansen i styret til bemanningsbyrået Eternistiftelsen.

Gjennom EØS-avtalen ble det såkalte Vikarbyrådirektivet (eller Bemanningsdirektivet) innført fra 01.01.2013. 
En hensikt med dette direktivet var å gi vikarer samme lønns- og arbeidsbetingelser som de fast ansatte.

For noen vikarer betydde det lønnshopp – tidligere hadde vikarer i gjennomsnitt bare fått 2/3 av lønna til de fast ansatte. For andre betød det oppsigelse og/eller triksing med arbeidsgiveransvar. 

Konflikten rundt fiskeriforedlingsbedriften Sekkingstad og polskeide Norse, var et eksempel på hvordan likebehandlingsprinsippet kunne omgås. Der fikk arbeiderne valget mellom oppsigelse eller å godta ny arbeidsgiver og samme lønn som før.

Det største ankepunktet mot vikarbyrådirektivet er at det svekker muligheten til fast ansettelse. 
Flere midlertidig ansettelser skaper usikkerhet, lav organisasjonsgrad, utnytting og ulovligheter. 
Vikarbyrådirektivet hadde heller ingen bestemmelser om fast lønn mellom oppdrag. 

Da direktivet ble innført, hadde bare 16% fast lønn. 
I dag har fagbevegelsen presset på for å få dette endret. 
Blant arbeidsfolk er det imidlertid fortsatt stor usikkerhet om hva disse endringene rent konkret betyr i form av stillingsprosent og hvordan arbeidstida skal gjennomsnittberegnes.

I en rapport foreslår «Manifest tankesmie» en offentlig etat som alternativ til dagens bemanningsbransje – «Fra sosial dumping til kontrollert arbeidsinnvandring». Den bygger på svenskenes erfaring i etterkrigstida, se artikkel under.

Det såkalte Fougner-utvalget la nylig fram en rapport der de bl.a. går inn for å fjerna utvida adgang til midlertidige arbeidskraft, og å styrke stillingsvernet. Rapporten hilses velkommen av venstresida, mens Næringslivets hovedorganisasjon, NHO, er betenkt.

Og hvem veit, kanskje de foreslåtte endringene – om de vedtas av et nytt stortingsflertall – bringes inn for ESA-domstolen, EØS-avtalens kontrollorgan, til avgjørelse. Om utfallet blir til NHOs fordel blir vi ikke altfor overrasket: Norske arbeidere har for mange rettigheter og for stor jobbtrygghet! Dette svekker konkurranse-evnen til norske bedrifter, og strider følgelig mot EØS-avtalen.

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst