POSTED IN Endring av politikken, Virkelighetsforståelse

Begreper er viktige.

Høyreekstremisme – hva er det?

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Rolf Galgerud, tidligere leder av Heismontørenes Fagforening.

I debatten omkring Covid-19 tiltakene møter en ofte påstanden om at motstanderne mot tiltakene er høyreekstremister eller i beste fall i allianse med disse.

____________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Steigan.no
____________________________________________________________________________

Hva er egentlig en høyreekstremist – og hva vil han med sin ekstremisme?

Og hvorfor møtes en hærskare av verdens rikeste og mektigste hvert år i Davos?

* Hva har de som møtes i Davos (WEF) til felles? Svaret er: Arbeidere, millioner av arbeidere, som  skaffer dem deres rikdom.

* Hva er så tema for deres drøftelser?

* Og hva er målet?

Hvorfor bruker omtrent alle verdens mektigste tid på å møtes – år etter år? De bruker neppe tid på noe som de ikke regner med å tjene på. Svaret på dette har lederen av WEF, Klaus Schwab, gitt. Hans svar er: «The Great RESET». Og anledningen til å kunne oppnå denne gjenstarten er «Covid-19», sier han. Og dette sier han åpent i visshet om at han har kontroll over de dominerende media i verden, statsledere og politikere, WHO og FN, samt, som han sier: «Menneskenes frykt for eget liv og egen helse er vårt kraftigste våpen».

Schwab har i sine bøker skildret det samfunnet som skal reise seg etter at den nåværende økonomien er knust (derfor alle nedstengingene). Likheten mellom hans samfunn og Mussolinis fascisme er slående. Det som mangler er Føreren. Fagforeninger skal bort. De ansatte skal være delaktig, («stakeholder») ansvarlig ovenfor miljø og samfunn for bedriftens virksomhet (uten at det er presisert hvordan). Det ville bli et samfunn som også ville ha svært mange likheter med dagens Kina.

Quisling forsøkte noe liknende i Norge i 1942 med at Norsk Arbeidsgiverforening og Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon skulle tvangmessig slåes sammen, men han måtte trekke forslaget tilbake p.g.a. den massive motstanden i fagbevegelsen og fordi tyskerne, som på den tiden håpet på en form for samarbeid, ønsket ikke å provosere til konflikt.

I følge Schwab skal de multinasjonale selskapene gå opp i en enhet med det offentlige. Gjennom denne enhet skal da samfunnet styres. Nasjonalstatene skal bort.  Sagt med andre ord; kapitalen skal sitte med labben nede i honningkrukka, arbeiderne skal ta imot det de får, og partiene er overflødige.

For meg er dette høyreekstremisme.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Ekstremisme, altså ytterligheter. (?)
    Den farligste (« « ) av ytterligheter i et samfunn er hverken h- eller v. – «ekstreme», men en en nasjons PASSIV-ekstreme.
    Der befolkningen er lurt ( eller er for late) til å ikke ta stilling til, og ikke spørsmålstiller, informasjonen/historiene som blir gitt av maktapparatet. ( ‘ Vi stemmer på partiene ved hvert valg, da har vi gjort vår plikt’. )
    ‘ Den som ofrer frihet for brød fortjener ingen av delene.’

    Alle vil nok bli/være rike. I betydningen av forutsigbarhet og ønsket materiell levestandard, og å få så mange frie livstimer som mulig.
    H.- siden ved egen hjelp. V.-siden helst ved hjelp av «bevilgninger» fra staten. Og der det er viktig at ingen skal bli rike privat-kapitalister, – kun staten. ( stats-kapitalisme ).

    « Gjennom denne enhet skal da samfunnet styres. Nasjonalstatene skal bort.»
    Dette er heller v-ytterligheter. ‘ Arbeidere i ALLE land foren dere.’ ( Altså ikke nasjonens arbeidere.)

    All produksjon/produksjonsutvikling fra privat innsats (for å bli rik/fri) er godt for en nasjon, hvis det (også) fører til lavere arbeidsomkostninger og bedre materiell velstand for nasjonens innbyggere. Men hvis denne (arbeidskraftbruken) sendes ut av landet bør den skattelegges slik at arbeidskreftenes overskudd blir igjen i nasjonen.
    Internasjonal slag/byttehandel kan være bra. Men vi ( både h., v., og passiv-ekstreme) bør vite at det er alltid er arbeidskrefter, ikke penger/valuta/tall som er en nasjons gull. Og at enhver nasjon til enhver tid kan bestemme hva som skal produseres i nasjonen, og hva man tillater å importere. Nasjonens egne arbeidskrefter, forutsigbarhet og frihet er viktig. Også derfor er god handelsbalanse og frihet fra internasjonale åger-krefter som prøver å innbille oss at penger/tall er viktigere for en nasjon enn arbeidskrefter.

    Om f.eks. 1000 mennesker går sammen i en nasjon som har ledige arbeidskrefter, med noen tusen arbeidstimer/penger hver og bygger en ( bedre) skofabrikk til nasjonens innbyggere. Og som gjør at disse kan bruke 50% mindre tid/resurser på å kjøpe sko, så spiller det ingen rolle om disse 1000 «kapitalistene» sitter igjen med 90% av overskudd/fortjenesten. Alle i nasjonen har uansett fått mere fritid, grunnet privat engasjement/initiativ.

    Så ble det litt på siden, ja, ja.
    Men høyre- ekstreme finnes de? Eller venstre -ekstreme?
    Bare hvis de tyr til vold og sensur.

    Svar
    • Vi trenger mer lokalt forankret nasjonal-sosialisme; ikke organisert og inter-nasjonalt, skjult, Davos (WEF) frimureri- virksomhet, der penger/tall styrer agendaen.

      Svar
  • sunhunter61
    1 januar 2021 21:40

    «For meg er dette høyreekstremisme.»

    Har lest nok av det som også kaller dette kommunismen endelige seier.

    Poenget blir vel her at når man kommer langt nok opp i hierarkiet, så viskes forskjellene ut. Om det er det offentlige eller det private som styrer, blir det uansett monopol og maktkonsentrasjon, og noen av de mest nyttige idiotene jeg kommer over er menigmann på venstresiden som går rundt og tror at de på toppen med ‘samme’ ideologi som de selv vil de godt. Bare hør på intervjuet med KGB avhopper Bezmenov.

    At George Orwell skrev både ‘Kamerat Napoleon’ og ‘1984’ burde ytterligere understreke slektskapet. Og jeg begynner å bli møkkalei av folk på venstresiden som sier at førstnevnte bok beskriver en god hensikt (les kommunismen) som har gått feil. Det er den ikke. Boken beskriver bare en nødvendig konsekvens av ideologien. Og Karl Schwab minner meg mer om kamerat Napoleon enn det meste annet.

    Se etter den politiske ideologien som ønsker å styrke enkeltindividet og vedkommendes etniske gruppe. Som igjen følger at man får en sterk nasjonalstat på bekostning av globalismen. Det skaper et samfunn med sterkt samhold UTEN venstresidens patetiske behov for en sterk og kontrollerende stat.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Bidens politikk:

Mer til opprustning. Russland truer oss.

Previous Post

Brexit forteller at det er mulig:

Nå må husmannsavtalen EØS sies opp.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.