Dette innlegget fant jeg som en kommentar på derimot.no sin facebookside i tilknytning til den offentliggjorte artikkelen vår «Journalisme er ingen forbrytelse». I artikkelen under nyanserer Enbak den fundamentale forskjellen mellom de to begrepene journalistikk og journalisme som av de fleste av oss oppfattes som identiske.

Journalistikk definerer han som en formidlingskunst, en måte å fortelle noe på som gjør det lettoppfattelig. Journalisme er en ideologi, altså egentlig noe helt annet. Det er i dag å fortelle det budskapet eierne ønsker å formidle til befolkningen, gjerne for å villede (ikke veilede) dem. Journalisme blir i praksis nå et propagandaverktøy som tjener de store privateide mediegruppene og eierne bak dem.

Men det kunne vært noe helt annet.

Knut Lindtner
Redaktør

Det er en fundamental forskjell på journalistikk og journalisme?

Av Journalist John Enebak

I Norge heter det «journalistikk». Det er et håndtverk, beskrevet som «kunsten å fortelle andre på en lettfattelig måte alt du ikke skjønner bæret av» (Niels Chr. Geelmuyden).

Journalistikk er et håndtverk som enhver idiot kan lære. I gamle dager het det at om du ikke kan bli noe annet, så kan du i det minste bli journalist.

Så utviklet journalismen seg. Det er en ideologi som gir rammer for hvordan journalistikken kan brukes som våpen. I Norge er journalismen, som ideologi, definert i Vær varsom-plakaten. Gruppen mennesker som henga seg til å leve ut Vær varsom-plakaten kalte seg «Pressen».

Essensen i journalismen er beskrevet i paragraf 1.3 i Vær varsom-plakaten. Der står det:

«Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.»

Les det en gang til og tygg litt på uttrykket «…kan ikke gi etter for noen…». Det er nesten noe sakralt over det: «Dø om så det gjelder.»

Inntil for 10 år siden ble det faktisk drept en journalist i uka på grunn av den ideen der. Etter 2010 er tallet nesten halvert, i takt med at medier over hele verden har blitt konserneid.

https://cpj.org

Konsernjournalister slåss ikke mot makta. De er lojale mot makta og da trenger ikke makta å drept dem. Det verste som kan skje er at de får sparken og blir sensurert, hvis de er ulydige og rapporterer noe annet enn det eieren mener.

Men ikke kall dem «Pressen». Det er nedverdigende mot de som virkelig ga alt for journalistikken, slik kravet er definert i Vær varsom-plakaten.

«Pressen» døde da Norsk presseforbund 31. august 2020 neiet og tok imot «Rettssikkerhetsprisen» for å ha vist ubøyelig lojalitet til staten under pandemien.

Forsidebilde: Lexica