Vi har i denne nettavisen vært helt klar i holdningen til F-35 programmet. Det er et prosjekt som aldri vil kunne bety noe militært, fordi flyet ikke holder det som er lovet. Prosjektet ble satt i gang på 1990-tallet da USAs hybris (overmot) var på sitt høyeste. Sovjetunionen hadde kollapset og Warsawapakten (Sovjets svar på Nato) var oppløst.
USA skulle lage et fly som var overlegent alle andre på alle måter – et prosjekt som er umulig. Ingen kan være det. Spesialister vil alltid kunne mer på sitt felt enn de med store allmenferdigheter. Det er helt logisk og alle med beina på jorden skjønner dette. Men ikke USAs ledelse. Hybris gjør blind.
USAs ledelse var den gang fullstendig ruset på seg selv og sin egen makt. De trodde at veien til himmelen lå åpen. I stedet ble det den andre veien det hele bar. Medkonstruktøren til F-16, Pierre Sprey, formulerte dette klart og tydelig: F-35 vil bli en kalkun. Den vil kunne flyge, men har ingen spissferdigheter og vil i praksis av den grunn være ubrukelig.
Før flyet var ferdig konstruert gikk USA ut og «vrengte armen på ryggen» til sine allierte: Kjøp flyet. Og mange politikere i Nato-land ga etter og bestilte denne «kalkunen». Det landet som bestilte flest etter folketallet var Norge. Vi har bestilt 52 og har allerede mottatt mange av dem. Prosessen ble arrangert som en innkjøpskonkurranse hvor EUs Eurofighter og den svenske JAS Gripen deltok.
Men dette var et skuespill for den norske opinionen, noe EU forstod og trakk anbudet sitt. De skjønte at det allerede var bestemt hvilket fly vi skulle ha, og at konkurransen var bare for syns skyld.
De store mediene var som vanlig ukritiske til prosessen og la det frem for opinionen som om det var en reell konkurranse. Da de første flyene kom ville noen at de skulle velsignes i Nidarosdomen med en egen seremoni der. Hybris kjenner ingen grenser og gjør fullstendig blind. De ville altså ha en sløyfe på grisen og velsigne den som en guds gave til det norske folk.
Etter det, er det blitt ganske stille rundt «kalkunen». Fra andre land fortelles det at svært mange av disse flyene står på bakken til reparasjoner. Prisen på dem er også astronomisk. Vi har altså kjøpt 52 svindyre flyr som ikke holder det som er lovet. Mange står på bakken i lange perioder.
Vi har sløst bort store summer på ingenting. Flyet er en gjøkunge som eter opp det norske forsvarsbudsjettet. Da Pierre Sprey ble spurt hva hensikten med dette prosjektet var, etter at han hadde slaktet det i et intervju, svarte han kort og helt presis:
«Å overføre penger til Lookheed Martin», altså til flyprodusenten. Og det ser ut til at han får rett. Land etter land skjønner dette. Storbritannia har redusert antallet fly de ønsker og nå stanser Spania innkjøpene.
Men Norge har et utømmelig pensjonsfond som kan brukes til dette, i stedet for å sikre velstanden for den norske befolkningen. Ingen politikere vil bli stilt til ansvar for nok en gigantisk feilinvestering. Det sørger de store mediene for.
Knut Lindtner (redaktør derimot.no)
Madrid snur ryggen til F-35
Madrid har kunngjort at budsjettet ikke vil tillate det å ta fatt på det amerikanske F-35 jagerflyprogrammet.
Mens det på papiret vises til alle slags kvaliteter og funksjoner, har dette flyet aldri innfridd løftene. Det amerikanske flyvåpenet var vært klar over feilene og gikk tilbake til de gamle F-16-ene. De fleste NATO-medlemmene har allerede tapt astronomiske summer på denne svindelen.
Derfor konsentrerer Spania, Tyskland og Frankrike innsatsen om å lage et felles fly for å erstatte henholdsvis EF-18 Hornet, Typhoon og Rafale.
Oversatt av Knut Lindtner
Forsidebilde: Arturo Alvarez
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 454 ganger.
5 kommentarer. Leave new
Flykjøpet var betaling for å få jobben som NATO-jens. Klimaminister WEF-barth-eide gjennomførte kjøpet med store løgner til alle. Begge mennene har ført det norske folk bak lyset med sitt svik. Og no vil dei overføre meir skattepenger til amerikanske jødiske finansfolk i klimaets namn.
«Vi har i denne nettavisen vært helt klar i holdningen til F-35 programmet. Det er et prosjekt som aldri vil kunne bety noe militært, fordi flyet ikke holder det som er lovet»
I mens velger land etter land F-35 som sitt primære kampfly. Sist i rekken av 15 nasjoner er Sveits og Finland, som har gjennomført de desidert mest anerkjente og grundigste kamflyevalueringene hittil, hvor den (i sistnevnte tilfellet) slo ut svenskenes Gripen-fly både på ytelser og kostnader.
Med andre ord: F-35 har, på tross av mange skjær i sjøen (som de fleste andre kampflyprogrammer) befestet sin posisjon som det primære nye kampflyet i Vesten og deler av Asia mm. – Japan, Sør Korea, Singapore og Australia.
Så langt er over 730 F-35-fly produsert og i 2023 vil takten nå over 150 fly per år.
Selv Thailand vil ha F-35:
https://www.bangkokpost.com/learning/easy/2240303/air-force-aiming-for-f-35s
«Air force aiming for F-35s
A fleet of new F-35s, the world’s most advanced warplane, is required to strengthen national defence, said [RTAF] commander-in-chief ACM Napadej Dhupatemiya. ACM Napadej said the air force needs the fighter jets as its ageing F-5 aircraft have been in service for more than three decades. ..
The F-35 jets, manufactured by US defence giant Lockheed Martin Corporation, have emerged as the best choice now that costs are lower, down to US$82 million (2.7 billion baht) each from $142 million when the model first hit the market, he said.
With the new Swedish-made Saab Gripen priced at $85 million per unit, Lockheed Martin’s product is not out of reach, ACM Napadej said. Depending on negotiations, unit prices of the F-35 can be brought down to just above $70 million each, he said. ACM Napadej said budget planning for an F-35 acquisition project will be initiated in the 2023 fiscal year, which started in October 2021, and the air force is prepared to answer all questions if it chooses to press ahead with the purchase. ..
Given their technological advantages, the F-35 jets will enhance the country’s airpower, a vital part of modern warfare, he said.»
Er det at mange land vil ha F-35 et tegn på at flyet er bra eller at USA har stor innflytelse i disse landene? Jeg holder en knapp på det siste. Det er f.eks. tilfellet med landet Norge som aldri mer foretar seg noe utenfor landets grenser på eget initiativ før en har fått klargjort USAs posisjon og mening. Formelt er det selvstendighet, men i realiteten det motsatte.
En trenger ikke være særlig klarsynt for å se at det er Norges interesse å ha et godt forhold til vår store nabo i øst, en nabo som aldri har truet oss. Tvert imot. Men for USA med dagens politikk er det en fordel å ha Norge som et fremskutt hangarskip.
Ingen tvil om at USA har inflytelse (derfor de også tilbys F-35), men at F-35 har vært det beste flyet i disse evalueringene er det liten tvil om. Den har f.eks. slått ut andre amerikanske fly som er mer sammenlignbare med de europeiske flyene. Men Thailand er nok en svært urealistisk kanditat for F-35 med ustabilitet og et svakt demokrati.
At Russland aldri har truet oss kommer nok an på øynene som ser. Russland provoserer oss stadig på sine måter, og som vi har sett de siste årene skyr de ikke å benytte militære virkemidler for å oppnå sine mål. Dette kan lett smitte over i våre farvann om situasjonen skulle tilspisse seg mellom USA og Russland uavgengig om Norge har en god balanse mellom øst og vest.