POSTED IN Ideologi

Bedre å ikke bruke det.

Begrepet «antisemittisme» blokkerer enhver diskusjon.

5 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Antisemittisme finst ikkje

Av Hans Olav Brendberg

Ein av dei viktigaste tankeflokane i verda er komplett umogleg å finna att-fram på for utdanna, vestlege menneske. Tankefloken er knytt til det grovt manipulative omgrepet «antisemittisme», og industrien som er bygt opp kring dette omgrepet.

Poenget er at du forstår verda mykje betre om du rett og slett berre kastar dette omgrepet – «antisemittisme» – på historias skraphaug. Alt blir enklare å forstå om du byrjar her. Eg seier ikkje at floken er blir enkel, eller at alt blir enkelt å forstå. Til det ligg det alt form mykje historie under overflata. Men om du forkastar ordet «antisemittisme», blir det i det minste mogleg å greia opp floken so nokolunde.

Merk kva eg ikkje seier, når eg hevdar at antisemittisme ikkje finst.

Seier eg at folkemordet på førtitalet ikkje skjedde? Nei.

Seier eg at jødar ikkje har vorte utsett for rasisme? Nei.

Seier eg at jødar ikkje har vorte forfølgt, og fordrive frå mange land? Nei.

Seier eg at ein ikkje har hatt grove stereotypiar av «det jødiske» i kristen kultur? Nei.

Det eg seier er at desse omgrepa: Stereotypiar, pogromar, massedrap, rasisme, forfølgjing og alle dei andre er heilt brukbare – også når dei som blir råka er jødar. Når det gjeld alle desse – ulike – fenomena fungerer omgrepet «antisemittisme» om lag som orda «dings» og «greie»: Som ein ganske tydeleg indikasjon på at du har eit upresist og omtrentleg tilhøve til det du pratar om.

Men ordet «antisemittisme» har fleire skadeverknader enn dette. Det finst fleire handelsminoritetar i verda enn jødane. I Søraust-Asia har den kinesiske diasporaen tradisjonelt spela ei rolle som var forbausande parallell med den rolla jødane spela i mange europeiske samfunn. Og dei har vorte råka av dei same stereotypiane – og dei same pogromane.

Var dei då utsette for «antisemittisme»? Sjølvsagt ikkje. Omgrepet «antisemittisme» har her same funksjon som eigennamn: Ei umedviten hindring for generalisering og analyse. «Jon er lat og uheldig. Vi kjenner jo Jon.» Når ein gjev sosiale fenomen eigennamn, stoppar analysen med eigennamnet.

Likeeins med «antisemittisme»: Kvifor gjekk middelalderens krossfararar til åtak på jødar i Rhindalen? Antisemittisme. Kvifor var den spanske inkvisisjonen på jakt etter nykristne som praktiserte jødisk religion i løynd? Antisemittisme. Kvifor vart jødar avbilda med stereotype og fordomsfulle bilete i fortidas kunst? Antisemittisme. Kvifor dreiv fransk høgreside agitasjon mot jødisk samansverjing under Dreyfus-saka? Antisemittisme.

Og vips – så har eg forklart ei mengd svært ulike og komplekse konfliktar – utan at eg treng å læra noko, og utan at eg treng å vita noko. Eg har ei rett-i-koppenforklaring som fungerer som erstatning for kunnskap og forståing – og som blir godteken som erstatning for kunnskap og forståing. Simsalabim!

Denne «forklaringa» fungerer i tillegg som ein slags idehistorisk konstant: «Antisemittisme» er til alle tider og på alle stader forklaringa på negative ting som råkar jødar. Anten du snakkar om konfliktar i Crown Heighs i Brooklyn i dag, eller i oldtidas Alexandria.

Og her er vi ved kjernen av omgrepet «antisemittisme»: Grunnen til at omgrepet har hatt dette gjennomslaget, er at det er eit omgrep som tilhøyrer teologien – ikkje samfunnsvitskapen.

Jødedom er til sjuande og sist ein religion. Det er ein religion som handlar om eit «utvald folk». Gud er Gud for alle – men han har berre valt ut nokre som «hans folk». Dei andre er ikkje nokon han bryr seg om på same måte. Ein del retningar i jødedomen meiner at «dei andre» er heilt under Satan.

At Satan og «hans» skapningar hatar jødar er ikkje spesielt merkeleg innanfor eit slikt verdsbilete – det er akkurat slik ein forventar. Dette hatet treng ikkje noko forklaring – men det er nyttig å gje det eit namn. «Antisemittisme». Og sidan dette handlar om teologi: Slik «det jødiske folket» si historie er historia om Guds nærvær på ein elles fortapt og gudsforlatt klode, er det sjølvsagt ikkje greit å samanlikna med td. kva som har råka kinesarar i Søraust-Asia. «Antisemittisme», «holocaust» og alt det andre er «unikt», avdi det å vera «utvald folk» handlar om å vera unike.

Omgrepet «antisemittisme» handlar altså om å laga eit samleomgrep for mange ulike fenomen. Dette samleomgrepet fungerer som eigennamn, og blir godteken som kvasiforklaring i staden for verkeleg analyse. Og det fungerer som hand i hanske med dei stereotypiane som tradisjonelt har rådd grunnen innetter i jødisk samfunn om «dei andre» – «goyim» – som hatefulle og vonde. Og til sjuande og sist er alt dette berre ei terminologisk oppdatering av doktrinen om jødane som «utvald folk».

Det er tragisk at diskusjonen har enda opp her. Les ein td. Bernhard Lazares «Antisemittismens historie» frå 1890-talet, finn ein nett den typen samanliknande analyse og tvisynt skarpsyn som desse spørsmåla krev. Lazare var arkitekten bak kampanjen for frifinning av Dreyfus. Men han hadde ikkje noko nostalgisk eller naivt tilhøve til jødisk religion og historie, og dydsframvising var ikkje hans greie.

Men omgrepet «antisemittisme» – og det maskineriet som er bygt opp rundt det – fungerer som ei sterk hindring for denne typen meiningsfull disksjon og analyse. Ein av Lazares yngre samtidige var Hillaire Belloc. Boka hans om desse spørsmåla – «The Jews» – kom rett etter første verdskrig. Det er ein skarp og historiemedviten analyse, vel verdt å lesa også i dag. Er den katolske konservative Belloc kritisk til jødane si rolle i britisk politikk? Ja. Og det at han er kritisk, er nok til at han kan utstyrast med etiketten «antisemitt», heilt uavhengig av om det han skriv er godt grunngjeve. Og heilt uavhengig av om den typen barbari som greip makta i Tyskland ti år etter var Belloc fullstendig framand. Omgrepet «antisemittisme» gjer det mogleg å stappa alt frå intelligent kulturkritikk og analyse til pøbelvelde og valdsprofetar i same sekk – og knytta sekken igjen.

Så nei – antisemittisme finst ikkje. Ordet har heller ikkje nokon brukbar definisjon. Men det er ein del av systemet av «herskande tankar» på dette området – eit system som garanterer for at venstreopposisjon i Storbritannia er umogleg. Som garanterer for at tre millionar menneske mellom Jordanelva og Middelhavet er rettslause undersåttar. Som garanterer at nokre av dei farlegaste og mest grenselause ideologane i USA har klyppekort i det utanrikspolitiske establishmentet.

Det er ein integrert del av ein mektig ideologi.

Innlegget er hentet fra Facebook

Forsidebilde: iStock

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

5 kommentarer. Leave new

  • Reidar Kaarbø
    27 april 2024 9:16

    Skremmende å se talen til Netanjahu og til formannen i representantenes hus på Judging Freedom i går. Det gikk kanskje bra for et par år siden å bruke ordet antisemittisme og få tilhørerne til å skjelve i buksen, men den det går ikke lenger.

    Jeg sikter til oppstanden på amerikanske universiteter der alle folk av alle raser og religioner sto sammen mot Israels folkemord, og likevel står de to herrer der og lyger så det renner av dem med antisemittisme-pisken, uten noen skam.

    Netanjahu er 16:40 ut i denne vidoen: https://www.youtube.com/watch?v=Qaq3FghN7t4
    Er ikke dette langt fremskreden galskap, så vet ikke jeg hva galskap er.
    Formannen i representantenes hus finner jeg ikke igjen, essensen hans er at studentopptøyene skyldes antisemmitisme.

    Svar
  • En glitrende og ukorrupt Bernie Sanders i denne lille snutten:
    https://www.youtube.com/shorts/tGXxrdYdfPI

    Svar
  • Northern Light.
    27 april 2024 14:22

    Folkemordet i Gaza og nå også i gang på Vestbredden, er det verste og systematiske en har sett siden Pol Pot. Israel driver offisielt en krig mot den militære delen av Hamas, men som alle kan se – nå som slaktingen også kan sees i sanntid sendt med kameramobiltelefoner – er krigen mot det sivile palestinske folket. «ingen palestinere er uskyldige», som medlemmer i det Israelske parlamentet og regjering har sagt, og israelske styrker skyter, bomber og utsulter også alle, unge, gamle, kvinner, barn, også det ufødte barn, gravide kvinner blir også skutt.

    T-skjorter med «drep to med ett skudd», over et bilde av en palestinsk gravid kvinne i et trådkors, er populære blant israelske soldater. Palestinere som står i matkø skytes, og droner spiller av opptak av barnegråt for å lokke palestinere ut fra husene, hvor de deretter beskytes. Opprettelsen av «kill-zones», i Gaza – alt for israels sikkerhet selvfølgelig – gjør at israelske soldater kan skyte alle fra barn til gamle.

    Israelske militære styrker (IDF) har nå ødelagt 80 prosent av alle bygninger på Gaza-stripen, med tilhørende infrastruktur. Bakerier og matproduksjon har blitt spesielt målrettet, bulldozere graver opp avløpsrør. Ødeleggelsen gjøres fullstendig, så reparasjon er umulig, alt må bygges på nytt. Og det er Israel som skal bygge det opp igjen, men da for hus og boliger for israelere, prospekter for strandeiendommer er allerede lagt ut av israelske eiendomsselskaper, som blir liggende over store forekomster av olje og naturgass.

    Dette er et folkemord på det palestinske folk, og fordrivelse fra landet for de som eventuelt overlever, og krigsherrene tar landet og landets olje og gassforekomster. Det er ikke bare en ekstrem regjering som står bak, de har et overveldende flertall av den israelske befolkningen i ryggen for folkemordet, som meningsmålinger utført av israelske aviser viser.

    «I selvforsvar» hevder den israelske regjeringen. Men Hamas’ angrep, som var et motangrep mot en lavintensitetskrig som Israels har drevet mot palestinerne i over 75 år, var bare et nålestikk som svar på knivhogg fra Israel. Israels svar er «uforholdsmessig» for å si det mildt, det er intet mindre enn et folkemord på Palestinas sivile befolkning: feks IDF ber Gazas sivile i nord å bevege seg til «sikre» områder i sør, hvor de stues sammen, deretter bomber IDF dem. Er det krig mot Hamas’ militære? Nei, det er massemord på det palestinske folket.

    Noe som verdenssamfunnet som sitter og ser på også skulle identifisert som massemord, og grepet inn med sin enormt overlegne samlede militærmakt. Men som bare forsiktig anmoder «partene» om å innlede fredsforhandlinger, og våpenhvile. De andre vestlige landene protesterer heller ikke kraftig mot at USA spesielt, sammen med Tyskland og Storbritannia, sender våpen, ammunisjon og bomber til Israel, som gjør det mulig for Israel å fortsette folkemordet. De kan jo bli beskyldt for antisemittisme.

    Tyskland tar dette svært alvorlig, og forbyr demontrasjoner mot krigen i Gaza, det er nå per definisjon antisemittisme i Tyskland. De må gjøre en ekstra innsats for å blidgjøre Israel, de har jo Holocaust i sin nære historie… Så når Israel lar palestinerne gjennomgå et virkelig holocaust, så er det jo for at Israel må få lov til å forsvare seg, og for sikkerhets skyld drepe alle palestinske barn, ufødte også, for de kan jo bli Hamas-krigere som voksne. Protesterer er antisemittisme.

    Verdens største underrapporterte virkelige holocaust, Bolsjevikenes ufattelige folkemord på over 65 millioner ortodoks Kristne russere, bør det ikke stilles spørsmål om, som hvem var Bolsjevikene? Spør du, er du avslørt som antisemitt.

    Et pågående massemord, som antallmessig over går alt det overstående hundrefold, er plandemien og massevaksineringen med en eller flere mRNA-injeksjoner kalt vaksiner for å få folk til å ta dem. Og over 5 milliarder mennesker i den industrialiserte verden har tatt dem. Etter et fjell av fagfellevurderte rapporter og studier om overdødelighet etter vaksineringen å dømme, er de som har fått flere «vaksiner» faktisk døende. Ikke spør om hvem som er i overveldene flertall i planleggingen og gjennomføringen av dette angrepet på menneskeheten, som eierne og de finansielle eierne av vaksineselskapene for eksempel. Det er antisemittisme.

    Når mye av verdenssamfunnet står handlingslammet og ser på et folkemord som på Gaza uten å gripe inn, er mye av forklaringen på det at de fleste er indoktrinert med at det det er et stakkars forfulgt lite folk igjennom historien vi ser «forsvare seg», og derfor må protester og inngripen være antisemittisme.

    Det er heller et bevis på hvordan de med en full kontroll på hovedstrømpresse og media i flere hundre år, selv bestemmer fortellingen om seg selv, og dermed bestemmer hvordan indoktrinert og hjernevasket omverden skal reagere på dem. Omverdenen skal ikke reagere i det hele tatt, bare med underkastelse, det motsatte er antisemittisme.

    Svar
  • wasan Totland
    27 april 2024 22:31

    Dakars palestinerne. Hva med å våkne opp?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Nato-land vil nå sende ukrainske flyktninger til Ukraina, men da må statusen omdefineres.

Fra flyktning til forræder.

Forrige innlegg

MSM og klima:

Hvor er den intelligente klimajournalisten?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.