Diplomater på Krim

Siden Vårt land under fasten presenterer så fine bilder av min mann Mons Lie og meg i det vi legger ned blomster på æresmonumentet for de falne under den store fedrelandskrigen på Krim, uten å gjøre oppmerksom på hvem man ser på bildet, vil jeg gjerne fortelle hvorfor vi til stadighet er å treffe på Krim. 

Norges største kristne dagsavis har sikkert fått med seg at sanksjoner er det motsatte av diplomati. Sanksjoner betyr at Vesten, med USA i spissen, gjør livet ulevelig for befolkningen i land der USA ønsker regimeendring gjennom økonomisk og annen sabotasje av infrastruktur i landene. Befolkningen nektes også import av mat og medisiner. Dette er en grusom form for krigføring som har som mål å få befolkningen til å gjøre opprør, for tiden i Venezuela, Syria og på Krim, m.fl. 

Jeg går ut fra at en kristen avis som Vårt Land ikke er for en slik politikk, men har forståelse for at noen arbeider for å få slutt på denne usiviliserte maktbruken. 

Når det gjelder Krim, fant befolkningen her under kuppet i Kiev 2014 en lenge etterlengtet anledning til å avholde en folkeavstemning som brakte dem ut av Ukraina, som fremdeles hyller fascistiske helter fra annen verdenskrig, og tilbake til Russland hvor de hører hjemme. Etter Norges avstemning under Unionsstriden i 1905, er folkeavstemningen på Krim 2014 – det beste eksempel hittil på at folket selv avgjør sin skjebne, uten et eneste episode av voldsbruk. Eksemplarisk etterlevelse av folkerettens regler.

Politikerne i Vesten, både Jens, Jonas og Ine er selvsagt klar over dette, men omskriver denne folkeavstemningen til «brudd på folkeretten» for å begrunne opprustningen mot vår nabo Russland. Vesten og Norge driver nå på syvende året en sanksjonspolitikk mot Krim begrunnet i folkets eget valg!

Norge takket i sin tid ja til æren av å dele ut Alfred Nobels fredspris. Så lenge Norge beholder dette oppdraget, burde norsk politikk også etterleve Nobels testamente. Det består i å arbeide for «nasjonenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt å organisere fredskongresser». 

Den usiviliserte sanksjonspolitikken hører ingen steds hjemme. Vi trenger flere og bedre tals-kvinner og menn mot den meningsløse militære opprustningen som utarmer jordens sparsomme ressurser.

Bli med på neste tur til Krim!

Fredelig påskehilsen til ALLE jordens folk.

Ane Hoel

Lærer og folkediplomat

Tidligere publisert i Klassekampen

Forsidebilde: Anna Samoylova