POSTED IN Økonomi

Avgifter er flat skatt.

Flere avgifter betyr at de rikeste slipper lettest.

4 kommentarer

De morsomme avgiftene

(1. okt. 2021)
Det er ingen grenser for hva norske forbrukere aksepterer av kreative avgifter. For biler har vi først «nybilavgift», så kommer årlig veiavgift, vi har selvfølgelig drivstoffavgift som nå får CO2-avgift i tillegg, og vi har bompenger som for det meste ble ilagt av en finansminister som sa at hun ville fjerne dem.
______________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Hvamenerpartiene
______________________________________________________________________________

Så viser det seg at avgiftene har et annet formål enn «navnet» skulle tilsi, enten navnet er «grønt» eller «plast» eller «miljø». De søker å trekke inn penger fra vanlige folk og gi dem til selskaper som eies av de rikeste. Noen av «avgiftene» figurerer ikke engang i statsbudsjettet, de pålegges privat og brukes privat, av og for nettopp selskapene. «Tar du den, så tar du den også», sies det. Og nordmennene bøyer hodet mens progressive skatter flyttes over til flate avgifter som øker ulikhet.

Fredrik Solvang viste oss hvordan våre politikere nesten har klart å øke kraftprisen med rundt 50 %, altså halvparten, ved å putte inn avgifter og avgifter på avgifter i den grad at det har blitt latterlig – unntatt for dem som ikke lenger har råd til å betale det. Her skal vi se på et par av de morsomme avgiftene politikerne har funnet på.:

«Det skal bli GRATIS å kjøre gjennom bompengeringene»

Siv Jensen – Wikipedia

Siv Jensen var krystallklar da hun lovet å fjerne bompengene, og dette vant hun valget på i 2013. Hva skjedde ? Med Siv Jensen som finansminister økte bompengene fra 4 milliarder til 12 milliarder kroner. I samme periode ga hun skattelette til de aller rikeste med enda større beløp.

I ettertid sa hun at i en samlingsregjering må man kompromisse. Men da hun tok Frp ut av regjering, var det ikke på grunn av bompengene, men på grunn av en norsk kvinne og hennes to barn som fikk komme tilbake fra Syria. Dette sier litt om Siv Jensen sin prioritering.

Her skal vi se litt på andre kreative avgifter, som alle ser ut til å ha det til felles at de utelukkende ønsker å plukke vanlige folk for stadig mer penger.

Løgnen som gjorde henne til finansminister i 2013

Dette bildet sier alt

Takket være mange smarte trekk, har politikerne nesten klart å øke dagens strømregning med 50 %. Noen av oss husker KRF sine «ønsker» til statsbudsjettet i 2015 på et par milliarder, som ble «løst» bl.a. ved å høyne elavgiften. Takk for det, Krf, og bli gjerne lenge under sperregrensen.

Galskapen med ulike avgifter på strømmen, og avgift (moms) på avgiftene igjen, er nå så hinsides at den er sterkt behandlingstrengende.

Måten å finne kreative nye avgifter på er i hovedsak et borgerlig problem, og det kan se ut som avgiftene fra folk flest har gitt skattelette til de rikeste som leker seg gjennom sine selskaper. Det er uomtvistelig at de rikeste i Norge nyter skatteparadisiske tilstander som ingen eller få europeiske land kan måle seg mot.

Avgifter brukes til å fremme ulikhet

Når vi har et sytem der lønnstillegg skjer i prosent, mens skatter og avgifter økes «flatt», dvs. likt for alle, bidrar dette til at de rikeste tar fra og får mer, mens «vanlige folk», dvs. lønnsmottakerne, sitter igjen med regningnen. For en fattig familie er 10.000 kroner mer i avgifter noe som kan føre til fullstendig ruin, for en rik familie er det et musepiss i havet. For en fattig familie er 4 % lønnstillegg kanskje nok til en billig pakketur til Syden, for en rik familie er 4 % tillegg nok til en luksustur jorden rundt.

Enova-avgift = støtte til næringslivet

Noen avgifter skal ikke bare trekke ekstra penger inn til Staten. Noen av dem skal direkte tjene «næringslivet», det vil si kanaliseres til store operatører, kanskje i strid med det navnet skulle tilsi. Enova-avgiften er en slik sak som tilsynelatende fremstår som god for vanlige folk, men som i praksis favoriserer selskaper.

Dette året har det vært mye omtale i media om hvor vanskelig, for ikke å snakke om umulig, det er blitt å få støtte til små energibesparende tiltak i de tusen hjem. Faktisk var det enklere før. Nå gis det bare støtte til fullstendig oppgradering, planlagt av ingeniører, gjennomført av fagfolk, på en måte som ekslukderer vanlige folk og favoriserer næringeslivet.

Og dette er nettopp blitt poenget med det, i strid med all sunn fornuft. Markedsdirektør i Enova Øyvind Leirstad sier at jobben deres også er å bidra til at det er en bransje som kan gjøre disse energitiltakene. Det betyr i klartekst at Enova har en næringslivs-målsetting ut over det å spare strøm, nemlig å sørge for at avgiftskronene fra strømregningen til «vanlige folk» også her blir kanalisert til næringslivet. Enten er dette pålagt av noen avsindige politikere, eller så har Enova funnet på dette selv. En ting er sikkert: Det bidrar ikke til å spare strøm.

focus photography of person counting dollar banknotes

En annen sak er om denne avgiften til Enova i det hele tatt går innom statsbudsjettet eller kanalisered direkte til Enova. Dersom avgiften holdes utenfor nasjonalregnskapet, er det egentlig å holde folket for narr. Det er en tvilsom trend for enkelte politikere å ilegge avgifter som ikke gjenspeiles i noe nasjonalregnskap, penger som forvaltes uten offentlig revisjon og uten offentlige styring.

Elavgift = støtte til næringslivet

Elavgiften er nå rundt 20 øre KWt inklusive moms og det oppgis noen steder at dette utgjør 14 milliarder kroner. Elavgiften brukes angivelig til bl.a. å bygge monstermøller på land og til havs, en relativt kostbar løsning sammenlignet med vannkraft. Igjen er det penger som hentes inn fra vanlige folk, pluss moms til Staten selvfølgelig, som brukes kreativt til helt andre ting enn billig og stabil kraft. Og igjen er det kjekt å kunne leke seg med penger som andre har betalt inn. I motsetning til ENØK-avgiften til Enova, havner inntekter og skattepenger fra mange av disse mølleparkene i utlandet uten de helt store skatteavsetningene i Norge.

Hvem betaler ikke avgift ?

Norge produserer etter hva vi forstår 153 TWh i et normalår. Men det kan se ut som det bare betales Enova- og elavgifter på 2/3 av omsetningen. Det må derfor undersøkes om avgiftene også tilfaller bedrifter eller bare gjelder private.

Miljøfiendtlig avgift på plastposer

Etter «plasthvalen» på Sotra i 2017 og fokuseringen på klimakrise og miljøkrise, bøyde hele Norge hodet i skam og godtok alt som hun sa, direktør i næringslivsorganisasjonen Virke Vibeke Hammer Madsen 3. oktober 2017, der hun lanserte gladnyheten at Virke skal samle inn en halv milliard kroner i plastposeavgift fra et hardt plaget folk.

green and white ceramic figurine
Sparer vi miljøet gjennom en miljøavgift?

«Det skal opprettes et miljøfond. Pengene kan brukes til å rydde langs kysten. Det blir en holdningskampanje. Vi slår to fluer i ett smekk, både redusert bruk av plastposer og plastopprydding. Vi er så glad for at regjeringen støtter ordningen. Hurra!» I bakgrunnen sto Erna Solberg og smilte. Hun fikk avgiften sin likevel.

Usikker miljøgevinst

  • Vi vet at miljøgevinsten av plastposeavgift er svært tvilsom, så tvilsom at regjeringen i 2015 la vekk hele forslaget om avgift
  • Vi vet at av alle alternativer er plastposer det mest miljøvennlige å bruke til å bære varer hjem fra butikken
  • Vi vet at dersom plastposene brukes flere ganger er gevinsten enda større
  • Vi vet at nordmenn bruker plastposer til søppel og når vi skal pante tomflasker
  • Vi vet at nordmenn ikke kaster plastposer i naturen
  • Dersom Virke vil redusere kasting av plast i naturen, kan de legge avgift på plastinnpakking av sixpack’er med øl, men det vil de ikke for det rammer deres egne medlemmer

Hva er så galt med plastpose-avgiften ?

Her er mange ting som er galt. Først ser vi at regjeringen forsøker å pålegge folket en avgift som det ikke er hold for, for å saldere budsjettet. Så salderer de på andre områder i stedet, bl.a. flyseteavgiften som fikk lagt ned Rygge flyplass, og økning i elavgift på ren, fornybar, miljøvennlig strøm. Og da lå det i kortene at plastposeavgiften var ute.

Så lar Erna Solberg sin venninne i Virke Vibeke Hammer Madsen overta hele ballen, hun legger saken frem som en vekkelsespredikant og alle svarer: «Hallelujah!» Nå er det Virke, ikke regjeringen, som ilegger folket en ny avgift på en halv milliard kroner, og det er Virke som skal få gleden av å spre denne halve millliarden, kanskje blant sine egne medlemsbedrifter.

Pengene fremgår ikke i noe nasjonalregnskap over avgifter som det norske folket betaler og bruken er ikke gjenstand for oppmerksomhet fra riksrevisjonen. Smart, men uetisk.

Plastposeavgift = 585 millioner ekstra avgift på søppel

Årene 2018, 2019 og 2020 utgjorde ny plastposeavgift 585 millioner kroner ekstra kostnad bare på søppel. Vi har rundt 2 millioner husstander som hver legger ut en plastpose med søppel 3 ganger i uken. Det blir 156 millioner kroner årlig, rundt 1/3 av den halve milliarden som Virke drar inn støttet av Erna Solberg. I tillegg kommer selvfølgelig moms på 39 millioner kroner, til sammen 195 millioner ekstra hvert år. Hva skal du med fiender når du har venner som Erna og Vibeke!

Origination Fee Definition
Avgifter er flat skatt.

Ville ØKE momsen med 30 milliarder kroner

Norge har flere forskjellige moms-satser avhengig av om du kjøper mat (15 %) eller annet (25 %). Tidligere leder av Virke, Vibeke Hammer Madsen, ledet et ekspertutvalg som fikk mandat av Siv Jensen til å «forenkle» momsen. Hun konkluderte med at det ville være lurt å sette momsen «ned» fra de vanlige 25 % til en ny felles sats for alt på 23 % (Hurra!). Men den nye satsen ville ikke bare forenkle. Ifølge henne selv på Dagsnytt 18 den 20. mai 2019 ville en felles moms på 23 % frigjøre 30 milliarder kroner. Hurra igjen!

Retorikken hennes var like flott som da hun lurte på oss en plastposeavgift på en halv milliard kroner. Men fordi 30 milliarder nye avgiftskroner kan være et problem for de aller fattigste, foreslo hun uten blygsel at de fattigste som dette vil ramme hardest, skulle få 5 milliarder i nødhjelp etter all «frigjøringen» av pengene deres.

En person som formulerer en avgiftsøkning på 30 milliarder kroner som «frigjøring» og «sette ned» momsen trenger profesjonell behandling. I ettertid viste det seg at dette ikke var noe damen fant på selv, det var noen andre som trengte behandling. For målet med innstillingen var ikke bare «å forenkle» momsen.

Vibeke Hammer Madsen hadde nemlig enda et mandat fra Siv Jensen som offentligheten ikke fikk vite med en gang, nemlig å øke avgiftene betydelig. Hun leverte bare det som finansminister Siv Jensen fra Frp og statsminister Erna Solberg fra Høyre bestilte.

Dersom hun hadde foreslått at momsen i kroner totalt ikke skulle overgå dagens moms, ville ny felles sats blitt 20 % hvis vi avrunder litt ned for å gi mer kjøpekraft til alle og for å gjøre hoderegningen litt enklere. Da kunne forslaget om EN momssats nesten blitt spiselig.

Det hører med til historien at etter at dette nettstedet avslørte bløffen (såvidt vites var det ingen andre som skrev om det), gikk Siv Jensen ut og sa at det ikke ble aktuelt å endre momsen. Og takk for det.

Avgiftene vi aldri vil få

Den rikeste ene prosenten står for 50 % av utslippene

blue and white airplane seats

Noe forurensning og ødeleggelse av kloden er helt all right. Det siktes til flyging. For det er så viktig å legge til rette for mer flytrafikk at selv Avinor gjerne sponser flytrafikken. Det viser seg at det er den rikeste ene prosenten som reiser verden rundt og står for halvparten av de totale CO2-utslippene fra luftfart. Det forklarer hvorfor flypassasjerene belønnes med billig røyk og sprit når de er ute og flyr, det er et frynsegode til eliten.

Dersom bilbensinavgiftene gjaldt for fly, ville en flybillett til Kanariøyene kostet nesten 5000 kroner mer. Nå er ikke våre politikere kjent for å innføre avgifter som rammer den rikeste ene prosenten, og det er ingen grunn til å tro at de vil begynne nå. Skatt er for vanlige folk!

«Jetsetterne» står for halvparten av flyutslippene (nrk.no)

40 års kamp mot reklame i postkassen: Et tapt slag

Visste du at kampen mot reklame i postkassen begynte rundt 1983? Man mente allerede da at dette var dårlig bruk av ressursene (trær som binder CO2), det førte til unødvengig transport med utslipp av CO2, NOx, svevestøv og ulykker, og det førte til høyere renovasjonsregning for folket.

Dersom politikerne hadde innført krav om forhåndssamtykke for uadressert reklame, reklameinnstikk i aviser og «gratisaviser» istedenfor en dårlig reservasjonsordning, ville reklamen blitt halvert.

bundle of newspaper on table

I 2015 ville dette redusert forbruket med 100.000 tonn papir fra 1 million trær og utslipp av nærmere 200.000 tonn CO2. For 2021 er tallet lavere, kanskje 50.000 tonn unødvendig papir hvert år som fraktes fem ganger rundt på veiene før det samles inn for forbrukernes regning.

Arbeiderpartiet vil ikke. Senterpartiet vil ikke. Høyre og alle de borgerlige vil ikke, inklusive de «kristelige» i Krf og «miljøpartiet» Venstre. Selv SV vil ikke kreve forhåndssamtykke for at noen skal dele ut slik reklame til folk (jeg spurte dem sist i 2021) Det er gode arbeidsplasser og masse fortjeneste ute og går, og vi vil jo ikke gjøre det vanskelig for vennene vår å tjene penger, vil vi vel?

Hva slags «miljøkamp» kan vi forvente av politikere som fremmer slik idioti? Svaret lukter korrupsjon lang vei.

Verken NHO eller LO vil ha slutt på unødvendig papir

Aksjeutbytte

Husker du daværende finansminister Kristin Halvorsen fra SV som gledesstrålende uttalte at: «Nå skal ALLE betale 28 % skatt på aksjeutbytte!» Det var løgn. Skatteprosenten ligger totalt på mellom 2 og 3 % fordi aksjeutbytte er skattefritt når det betales til «selskaper» eller til utenlandske eiere. Mellom 2 og 3 % betyr at de største inntektene til de rikeste aksjespekulantene, nemlig aksjeutbytte, i praksis er helt skattefrie.

Selvfølgelig kunne man sagt at de som forurenser og tjener penger på det, skal betale for det, og ilegge et par prosent CO2-avgift og avsetning til grønne fond på ALT aksjeutbytte som utbetales fra norsk virksomhet. Men det vil «man» (politikerne!) ikke.

Da er det lettere å legge nye kreative avgifter på vanlige folk, folk som ikke har noen lobbyister som taler deres sak, folk uten makt som ikke har åpen mikrifon i NRK, folk som ikke har politikere i maktposisjoner som bryr seg, folk som allerede bærer den tyngste børen mens de ser at de rikeste i Norge opplever paradisiske tilstander som ingen land i Europa kan gi dem. Nå får vi en ny regjering og mange fine nye ord.

Men vi får ikke en ny politikk. Skatt er for vanlige folk.



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 287 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Fint innlegg. Viktig. Norge er eit underdanig skattebetalande slavefolk som lever i løgn om det vesentlige, både i historie og samtid. Venstresida aukar byrden og har utspelt si rolle.

    Svar
  • Wasan Totland
    3 oktober 2021 13:30

    Hva med avgiftene til grønne sertifikater. De er ikke tatt med der slik jeg ser det. Korriger meg gjerne.

    Svar
  • Jeg tror folk flest ville «betalt avgifter med glede», hvis avgiften gikk til å betale felles utgifter til produktet/tjenesten.
    Fra renovasjon til til strøm. Fra bilavgifter/veiavgifter til plastposer. Med formål å bedre livsopplevelse og miljø i Norge.
    Nå går avgiftene i en sekk, der man ikke vet om avgiften går til saken, eller stortingsgarasje eller bombing av andre land.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Å handle før ein tenkar?

God politikk handlar om å sjå forbi neste sving.

Previous Post

Eldreomsorg:

Fra omsorg til oppbevaring?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.