Hvis vi skreller bort alle fine ord om frihet, menneskerettigheter og demokrati og forholder oss til de harde realitetene som dreier seg om hvor og til hva vi bruker pengene våre, da står en sak tindrende klart. Det er USAs krigsindustri som har hendene på rattet i USA. Dette sørger de for på utallige måter, bl.a. med bruk av lobbyister i USAs folkevalgte forsamlinger.
Finspråket (demokrati osv.) er garnityr for å sukre den sure pillen som USAs befolkning må svelge: Redusert levestandard for at våpenindustrien skal får det den vil ha.
Andelen som tror på dette sprøytet, at dette må gjøres for å sikre vår frihet, er utrolig høy i Norge. Men i USA har store deler av befolkningen fått nok. Hvorfor de skal betale for friheten i hele verdens mens deres egen ufrihet øker?
I virkeligheten betaler de for friheten til USAs storselskaper for at de skal kunne fortsette den globale utplyndringen. For å klare dette globalt må de ha store militære muskler.
Det er fortatt for få som ser dette som tror på godordene, men andelen øker over hele verden.
Knut Lindtner
Redaktør
Kongressen forventes å øke Bidens forslag til militærbudsjett på 813 milliarder dollar.
Republikanere og noen demokrater krever mer militærutgifter
av Dave DeCamp
For regnskapsåret 2023 ba president Biden om et massivt militærbudsjett på 813 milliarder dollar, omtrent en økning på 4 % fra de 782 milliarder dollar som ble godkjent for 2022. Men for hauker i kongressen er det ikke nok.
Republikanerne er stort sett forent i sine krav om mer militærutgifter enn det Biden ønsker. Republikanske hauker vil at militærbudsjettet skal ta hensyn til inflasjon og legge til realvekst på toppen av det. Forrige måned nådde inflasjonen 7,9 %, høyeste på 40 år.
Det er tilstrekkelig med demokrater som er med på ideen om å gi Biden mer penger enn han ba om. Kongressen forventes å stemme for å øke budsjettet. Rep. Elaine Luria (D-VA), nestleder i House Armed Services Committee, klaget over Bidens foreslåtte militærbudsjett, og skrev på Twitter at «Det suger».
«Hvis du vil utvide marinen må vi slutte å avvikle flere skip enn vi bygger,» sa Luria som representerer distrikt som Norfolk, Virginia, tilholdstedet til verdens største marinebase.
Bidens forespørsel på 813 milliarder dollar inkluderer 773 milliarder dollar til Pentagon, og de resterende midlene vil gå til militære utgifter til andre føderale byråer, inkludert energidepartementets atomvåpenprogram.
Pentagon sa at de trenger 773 milliarder dollar for å fokusere på Kina, som det kalte avdelingens «tempoutfordring». Kina ble også kåret til det amerikanske militærets største «trussel» i den nasjonale forsvarsstrategien for 2022, som nylig ble orientert til Kongressen.
Kina blir ofte sitert av lovgivere som den viktigste begrunnelsen for å øke militærutgiftene. «For andre år på rad har president Biden forelagt Kongressen et utilstrekkelig forsvarsbudsjett som ikke gir den reelle veksten vi trenger for å motvirke Kina,» sa senator Jim Inhofe (R-OK) og representant Mike Rogers (R- AL) i en uttalelse om budsjettforespørselen.
Hvis kongressen øker budsjettet, vil det være andre året på rad at de gir Biden mer enn han ba om. For militærbudsjettet for 2022 ba Biden om 753 milliarder dollar, som til slutt ble økt med rundt 29 milliarder dollar.
Forsidebilde: Neil Thomas
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 267 ganger.
4 kommentarer. Leave new
Og nå blir flere vestlige (Nato-)land villige til å øke forsvarsbudsjettene , og også bli Nato-medlemmer.
Noe av meningen med ( provoseringen til ) Ukraina-krigen er nå oppnådd.
Bakmennene har fått viljen sin.
Det er selvfølgelig ikke et miltært sterkt, eller militært truende , Russland og Kina man har vært engstelig for. Det er for sterke/gode industrialiserte handelsmotstandere, og å miste styringen over valutaer , inkl. rentene.
I 2020 som i 1933/39.
Opplysande artikkel og glimrande innleiing av redaktør Lindtner.
SKAL DET BLI SLUTT PÅ KRIG I VERDEN, KAN IKKE KRIGSVÅPENINDUSTRIEN VÆRE PRIVATEID OG HA KAPITALFORVALTNINGSELSKAPER SOM FINANSIELLE EIERE.
Del 1. Prisen for USAs tre nye hangarskip er ca 17 millarder dollar. Hvor mange grunnskoler kan en bygge i USA for den prisen? Ifølge Reed Construction Data, er gjennomsnittsprisen omtrent 7 millioner dollar. Det vil si at det kan bygges 2000 nye grunnskoler i USA for prisen for bare ett hangarskip. Det er 40 nye grunnskoler i hver av USAs stater.
De enorme pengesummene som brukes til det amerikanske krigsbudsjettet har har ikke noe med forsvar å gjøre. Ingen nasjoner truer USA, det er USA som truer de landene som Wall Street ikke kontrollerer ennå. USAs krigsmaskin brukes for eksempel av Wall Street sammen med økonomisk krigføring, for å prøve å tvinge Putin til å gå av, innsette en ny regjering «som vil åpne Russland for Vesten», les tillate at Wall Street storkapital kjøper opp russiske stalige selskaper, så storkapitalen kan fortsette plyndringen av Russland som de var godt i gang med under Jeltsin, som tillot at amerikanske selskaper kjøpte opp russiske statsselskaper, noe Putin stoppet og Wall Street hater ham for.
Det amerikanske militærbudsjettet er ikke transparent, noe som passer USAs privateide krigsvåpen-industri. Flere hundre milliarder kan ikke gjøres rede for hvert år, på grunn av systematisk over-fakturering. Det militær-industrielle komplekset har gjort som de har villet fra de fant opp atombomben, og den presidenten som ikke har villet gå til krig når det har passet krigsvåpen industrien, har måttet betale for det, noen ganger med livet som JFK.
De finansielle eierne av USAs krigsvåpen industri er de enorme kapitalforvaltningsselskapene som BlackRock, Vanguard, Fidelity og JP Morgan/Chase, som investerer pengene for verdens rikeste mennesker, selskaper og fond. Da kan ikke ammunisjon, granater, bomber, jagerfly, bombefly, krigsskip, ubåter og rakettbatterier ligge på lager og i opplag skal kapitalen på avkastning på investeringene, våpnene må selges og krigsmaskinen må brukes.
Pågående kriger må holdes i gang så lenge som mulig og nye kriger startes, og de militære spenningene må holden høye over hele verden for maksimalt salg av våpensystemer. Krigen i Ukraina gir NATO en anledning til å presse Finland og Sverige inn i NATO, godt hjulpet av MSM som skremmer befolkningene til å tro at Finland og Sverige er neste mål for Russland, og landene har annonsert at de vil kjøpe våpen og kampfly (Finland) fra USA, nøyaktig som det militær-industrielle komplekset ønsker.
Det militær-industrielle komplekset har hatt sine folk i kongressen, senatet og i forsvars-ministeriet hele tiden. Forsvars(angreps)minister Mark Esper kom fra Raython, verdens største produsent av raketter og missiler, i sin første tale som forsvarsminister sa han at USA måtte satse mer på raketter og missiler i forsvaret. Forsvarsministeren før han kom fra Boeing, en av de største kontraktørene i USAs krigsindustri.
De finansielle eierne av USAs krigsvåpenindustri er også eiere av vestlig presse og media, som har som oppdrag å opprettholde fiendebildet av Russland og Kina, for å få USAs befolkning til å tro at det er nødvendig å bruke halvparten av det statsbudsjettet til krigsindustrien, og for å få de andre vestlige landene til å tro at det må brukes så mye av BNP til NATOs militære styrker.
Del 2. For NATO er en gullgruve for amerikansk krigsindustri. Det står ikke noe i NATO traktaten at NATO-land må kjøpe krigsvåpensystemer av USA, men mye av NATO-landenes krigsmateriell er fra USA. NATOs generalsekretær er mer en våpenselger for USAs krigsvåpenindustri. Han skal presse NATO-land til å bruke så mye som mulig av BNP på kjøp av amerikanske krigsvåpen. Det blir lett nå på grunn av krigen i Ukraina. Det handler ikke om forsvar, men om profitt.
Vestlig presse og media fremstiller det som USA forsvarer Vesten mot Russland og Kina, og de stadige økningene i militærbudsjettene er for å opprettholde en militær balanse mellom krigsmaktene. Men Russlands økonomi er på høyde med Italia, og Russland er 57 ganger større en Italia i km2, og nesten det dobbelte av USA. Russlands militærbudsjett er under 1/12 del av USAs, og under 1/22 del av USA/NATOs militærbudsjett.
Russland har 99,9% av sitt militærmateriell innenfor egen grenser, mens USA har over 500 militærbaser i andre land. Militærbaser som gir de private kontraktørene mange milliarder i fortjeneste ved å bygge dem, og milliarder i fortjeneste årlig for driften av dem, som er den egentlige grunnen til at de blir opprettet.
Om USAs retrett i Afghanistan ble betraktet som et nederlag, er avhengig av ståsted. For USA som nasjon er det nok det, men for den privateide amerikanske krigsvåpen-industrien har den vært en stor suksess, for det er en langvarig, langsom, lav-intensitets krig i et militært svakere land, hvor de selv kan bestemme militær aktivitet, som er idealkrigen for en privateid krigsindustri, med globalistiske kapitalforvaltningsselskaper som eiere.
Skal det bli slutt på krig i verden, kan vi ikke ha en privateid krigs-våpenindustri med kapital-forvaltningsselskaper som har som eneste mål å få mest mulig avkastning på investeringene som eiere, som også bestemmer trusselbildet. Vi kan heller ikke ha en hovedstrømsmedia med samme eiere som krigsindustrien, og som opptrer som et PR-byrå for dem.
Vestlig presse og media opptrer som de er pressemeldingsentre for det amerikanske utenriks-departementet. Når USA vil gå til krig, under krig, og etter krigene, er det USAs versjon som blir ensidig gjengitt, de driver ikke journalistikk og befolkningene får ikke et balansert nyhetsbilde, bare det verdensbildet som den globale storkapitalen vil de skal ha. Det er derfor at overfallsangrepet på for eksempel Libya kunne skje, det hadde ikke det norske folk tillatt norsk deltagelse i, hadde vi hatt en hovedstrømspresse som ikke tok diktat fra USAs utenriksdepartement.