POSTED IN Norge

Arbeiderpartiet:

Vil ha ny retorikk men trenger ny politikk.

11 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Arbeiderpartiet sliter med arveavgift

Av Reidar Kaarbø

Arbeiderpartiet blir stadig utfordet av SV om å gjeninnføre arveavgift, sist i politisk kvarter på radio i går. SV ønsker innføre arveavgift med et romslig fradrag i bånn, gjerne 10 millioner kroner, for å sikre at «vanlige folk» ikke blir rammet. Men AP stritter imot.

Årsakene til forslaget fra SV er åpenbare: De rikeste arver enorme formuer i selskaper som er bygget opp stort sett uten at det er betalt skatt. Selskaper har som kjent et annet skatte-regime enn «lønnsmottakere» og surfer på skatteregler laget nettopp på de rikestes premisser. Det er derfor alle store formuer og inntekter er organisert i «selskaper», mange av dem uten ansatte. Dermed har mangelen på arveavgift medført økte forskjeller i Norge og har bidratt til å gjøre de rikeste enda rikere.

Arveavgiften var et middel til å redusere forskjellene

De rikeste ser på arveavgift som på fanden selv, de kaller det dødsskatt, misunnelsesskatt, en trussel mot familiebedrifter, en trussel mot «vanlige folk», og Gud vet hva. Dessuten, sier de, har de rikeste alltid klart å vri seg unna på en eller annen måte, og vil sikkert klare det igjen. Derfor er det ingen vits å gjeninnføre arveavgiften.

Arbeiderpartiet viser i denne saken at de har blitt et høyreparti i norsk politikk og minner om en person som trør vannet. I denne saken er AP-politikerne røyket ut av hiet og viser sine sanne ansikt, et ansikt som ikke representerer arbeidsfolket.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

11 kommentarer. Leave new

  • Jan Magne Skogan
    6 februar 2020 11:11

    Slik arveavgiften var ble den nok av mange oppfattet som en «dødsskatt». Fattige som fikk noen kroner i arv opplevde å bli «ranet» av staten. Små bedrifter uten noen særlig kapitalbase måtte avvikles.

    Det finnes flere måter å beskatte formuer på, poenget er å treffe rett, slik at man ikke skader arbeidende kapital. En mulighet er å heve skatten for uttak av utbytte, for dermed å stimulere til at kapitalen blir værende i bedriften og eventuelt heller blir benyttet til bedriftsinvesteringer.

    Man kan også innføre et skattesystem som belønner bedrifter som etablerer og oppfyller krav til ‘ordnet bedrift’ – dvs bedrifter med inngåtte tariffavtaler, gode arbeidsforhold, m.v. Altså en sertifisering av seriøse aktører.

    Svar
    • Reidar Kaarbø
      6 februar 2020 13:29

      SV var i politisk kvarter den 4. februar tydelig på at de ønsker et SOLID bunnfradrag slik at «vanlige folk» ikke blir rammet av arveavgiften.
      Det vanlige med «nye ordninger» nå er at de rammer flatt, dvs. slår mest negativt ut for dem med minst, og slik bidrar til forfordeling av de rikeste.

      Du nevner skatt på aksjeutbytte.
      I perioden 2006 til 2012 ble det utbetalt knappe 1500 milliarder kroner hvorav 170 milliarder ble utbetalt til personer (småsparere?) og skattlagt med 41 milliarder kroner. Resterende 1271 milliarder kroner er ikke betalt skatt for. Det gir en samlet skattesats på 2,86 % på kapitalinntektene. Samtidig vet vi at de 100 største selskapene har stått for 70 % av utslippene siden 1988 ifølge The Guardian. Kanskje en «miljøskatt» på utbytte kunne vært på sin plass? Eller skal også her regningen sendes til «folket»? (Privatisering av gevinstene, sosialisering av tapene)

      Svar
  • Jan Magne Skogan
    6 februar 2020 19:55

    Forslag om en klimaskatt på utbytte er en god idé. Forslaget kan forhåpentlig ha en dempende effekt på Davos-kameratenes klimajakt på statskasser… :-)

    Svar
    • Reidar Kaarbø
      6 februar 2020 22:19

      Det er på høy tid at venstresiden kommer sammen i et skatte-seminar og drøfter hva som kan beskattes, hva som blir beskattet og legger en strategi for fremtiden. Eksempelvis kan man vurdere å skrote moms og innføre oms (omsetningsavgift) for å gi selskaper som fører overskuddet ut til Paradis anledning til å bidra istedenfor bare å sende regningen til sluttbrukerne («folket»).

      Svar
      • Jan Magne Skogan
        6 februar 2020 23:57

        Slik jeg forstår venstresiden nå så dreier alt seg om hvem som vil kaste mest penger etter grønt skifte. Med andre ord hive milliarder dollar inn i en karusell der pengene forsvinner ut bakveien – samtidig som globale utslipp går rett til himmels.

        Støre vil sannsynligvis overta etter 2021 og styre videre på den kurs Solberg holder, og som hun på sin side overtok fra Stoltenberg. SV, Rødt og MDG vil innordne seg og få ‘gjennomslag’ på noen grønne tullesaker. SP får beholde kuene.

        Faktisk har jeg mer tro på at tre-fire intellektuelle samfunnsinteresserte kunne sy sammen et kraftfullt kompendium og spikre det på kirkedøra som siste advarsel.

        Kanskje kunne det åpnet noen øyne, men jeg er redd FB-generasjonen egentlig gir f… iallfall så lenge det er strøm i kontakten til å lade androiden.

      • Reidar Kaarbø
        7 februar 2020 8:52

        Når ble Støre «venstreside» ?

      • Jan Magne Skogan
        7 februar 2020 9:42

        Poenget er at det finnes ikke lenger en venstreside som er i reell opposisjon mot den gjeldene bestående politikk. Storkapitalen har intet å frykte fra AP, SP, SV, Rødt og MDG.

    • Jan Magne Skogan
      6 februar 2020 22:39

      Det var forresten et voldsomt høyt beløp som ble unndratt utbytteskatt! Har du en kildehenvisning til denne saken?

      Svar
      • Reidar Kaarbø
        7 februar 2020 8:49

        Ikke «unndratt». Aksjeutbytte som plasseres i «selskaper» er skattefritt. Det heter seg at når eierne av selskapene en gang tar ut pengene som lønn, skal det betales skatt av dem. Eiere av selskaper har klart seg uten lønn i generasjoner, og trenger ikke begynne med det nå …

        Tallene er fra SSB, men de har stokket om på det siden den gang og jeg vet ikke hvor du finner dem nå. Her er link til figur:
        http://hvamenerpartiene.com/grafikk/SSB/korrigerte_tall_02.gif

        En annen morsom sak du finner på SSB er at det i 2012 var 72022 AS uten ansatte som omsatte for over 500 milliarder kroner i året. Mange av disse «selskapene» er designet for å få skatt til å forsvinne, skatt fra inntekter, aksjeutbytte, eiendom, formuer.

      • Jan Magne Skogan
        7 februar 2020 10:11

        Takk for svar. Ja personlige sparebøsser i form av aksjeselskaper har tydeligvis tatt helt av. Åpenbart et skattesmutthull. Dette kan imidlertid tettes fort ved å innføre samme skatt på utbytte til selskaper, det er kun et spørsmål om politisk vilje.

      • Reidar Kaarbø
        7 februar 2020 10:19

        Sorry Pal, skatt er bare for vanlige folk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Tyrkias dobbeltspill:

Står forholdet til Russland for fall?

Forrige innlegg

Nå handler det ikke lenger om klima.

Dette er rå klassekamp.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.