POSTED IN Kupp/Fargerevolusjoner

Apropos påstandene om russisk innblanding i Ukraina.

Her er lista over USAs innblanding i andre land siden 1945.

13 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Dette er en repetisjonsøvelse, men helt nødvendig. Folk har en tendens til å glemme og den yngre generasjonen som vokser opp vet ikke, av naturlige årsaker. Mediene informerer ikke lenger og bruker ikke tid og ressurser på å trekke historiske linjer. Hvis de gjør det er det gjerne for å omskrive historien slik vi nå ser foregår i Polen og i EU-parlamentet.

På minnemedaljer i USA har en utelatt Sovjetunionen som en av seierherrene under 2. verdenskrig. I Polen fjernes monumenter som kan fortelle en annen historie enn den som er politisk ønsket i dag. Historien under en en liten dose motgift. Det er særlig viktig i dag hvor pro-USA-mediene fremstiller Russland som aggressive, mens det faktisk er det motsatte som er tilfellet.

Knut Lindtner
Redaktør

Styrting av andre folk sine regjeringar: den store lista over USA sine «regimeskifte»

av William Blum
Global Research, 17. februar 2018

William Blum 1. februar 2013

GR-redaktørens merknad:

Denne flengande landsoversikten av William Blum, vart først publisert i 2013, og på Global Research i 2014.

Med tanke på nyleg utvikling i Latin-Amerika og Midtausten, er det verdt å ta eit tilbakeblikk på historia til USA-sponsa militærkupp og «mjuke kupp», alias regimeskifte [eng. regime changes].

Ironisk nok skuldar USA, i den såkalla «Russlandsgranskinga» [“Russia probe”], Moskva for å blande seg inn i USA sin politikk.

Denne artikkelen handlar om prosessen å styrte suverene regjeringar gjennom militærkupp, krigshandlingar, støtte til terroristiske organisasjonar, hemmelege operasjonar som støtter opp under regimeskifte.

Nyleg har Trump-administrasjonen støtta US-amerikansk finansiering av regimeskifte i Venezuela og på Cuba.

Michel Chossudovsky, 18. februar, 2018

Tilfangetatte invasjons-soldater etter landgangen i «Grisebukta» på Cuba 17. april 1961. CIA sto bak dette innblandingsforsøket i et naboland. Det var verken første eller siste gang USA prøvde seg på Cuba. Kan ikke huske at den norske regjeringen eller noen andre ledende norske politikere protesterte mot dette.

Førekomster av USAs styrting av, eller forsøk på styrting av, ei framand regjering, sidan Andre verdskrig. (* indikerer at dei har lykkast med å kaste regjeringa)

• Kina 1949 til tidleg 1960-tal
• Albania 1949-53 
Aust-Tyskland 1950-talet
• Iran 1953 *
• Guatemala 1954 *
• Costa Rica på midten av 1950-talet
• Syria 1956-7
• Egypt 1957
• Indonesia 1957-8
• Britisk Guyana 1953-64 *
• Irak 1963 *
• Nord-Vietnam 1945-73
• Kambodsja 1955-70 *
• Laos 1958 *, 1959 *, 1960 *
• Ecuador 1960-63 *
• Kongo 1960 *
• Frankrike 1965
• Brasil 1962-64 *
• Den dominikanske republikken 1965 *

I april 1965 invaderte USA Den Dominikanske Republikken. De var redd for et nytt Cuba. Kan ikke huske noen norske protester den gang heller.

• Kuba 1959 fram til no
• Bolivia 1964 *
• Indonesia 1965 *
• Ghana 1966 *
• Chile 1964-73 *
• Hellas 1967 *
• Costa Rica 1970-71
• Bolivia 1971 *
• Australia 1973-75 *
• Angola 1975, 1980-talet
• Zaire 1975
• Portugal 1974-76 *
• Jamaica 1976-80 *
• Seychellane 1979-81
• Tsjad 1981-82 *
• Grenada 1983 *
• Sør-Jemen 1982-84
• Surinam 1982-84
• Fiji 1987 *
• Libya 1980-talet
• Nicaragua 1981-90 *

USA finansierte og utstyrte såkalte opprørsgrupper i Honduras for å styrte den radikale regjeringen i Nicaragua på 1980-tallet. De såkalte «contras». Naturligvis ble de beskrevet som demokratiforkjempere. Kan ikke huske noen regjeringsprotester fra Norge den gangen heller, nei.

• Panama 1989 *
• Bulgaria 1990 *
• Albania 1991 *
• Irak 1991
• Afghanistan 1980-talet *
• Somalia 1993
• Jugoslavia 1999-2000 *
• Ecuador 2000 *
• Afghanistan 2001 *
• Venezuela 2002 *
• Irak 2003 *
• Haiti 2004 *
• Somalia 2007 fram til no
• Libya 2011*
• Syria 2012

Spørsmål: Korfor vil det aldri kome eit statskupp i Washington?
Svar: Fordi der ikkje finst nokon amerikansk ambassade.

Merknad frå Global Research-redaktøren: Til denne lista, som var publisert i 2013, må vi legge Ukraina, der det lykkast dei å styrte Viktor Janukovitsj i februar 2014.

Copyright © William Blum, William Blum, 2018
Omsett av Monica Sortland

Bilder/tekst: Knut Lindtner

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

13 kommentarer. Leave new

  • Ganske interessant, og godt at det tas opp.
    Legg merke til at man har hele det politiske spekteret i de landene man blandet seg inn i:
    Kina for kommunismen. Chile for det man vil kalle et høyrediktatur. Somalia er antagelig det landet nærmest det liberalistiske ideal – lite lovverk der.
    Fellesnevneren som står igjen er globalismen og dens ideologi der innblanding i andres affærer er legitimert. Sovjetunionen sverget til samme. De hadde også sin liste, om enn ikke på langt nær så lang.

    Den dagen Norge begynner å hevde seg selv, vil vi også havne på den listen.

    Svar
    • Bjørnar Bolsøy
      7 mars 2018 20:44

      «Sovjetunionen sverget til samme. De hadde også sin liste, om enn ikke på langt nær så lang.»

      Jeg tror det er vanskelig å konkludere slik. En årsak til at vi vet såpass mye om USAs politiske innblandinger er at USA var (og er) nokså transparent sammenlignet med en del andre land som har drevet med det samme, især det sterkt kontrollerende Soviet-regimet. Det har vært lite avgradering av hemmeligstemplede dokumenter i de russiske arkivene, ikke minst fordi ingen hadde ressurser til å drive med den slags i kaoset etter murens fall. Dessuten var begge stormaktene ofte involvert som motparter i samme stater. En hovedmotivasjon for USAs innblanding andre staters politiske anliggende var nettopp for å hindre kommunistisk spredning.

      Svar
      • Beklager litt sen respons, Bolsøy, men artikkelen dukket opp igjen (flott!) og da så ;-).

        «Jeg tror det er vanskelig å konkludere slik.» Enig, men jeg tror dette var et spørsmål om overlegen økonomisk slagkraft for USA i denne perioden. De hadde råd til flere innblandinger.

        «En hovedmotivasjon for USAs innblanding andre staters politiske anliggende var nettopp for å hindre kommunistisk spredning.»
        Beklager – men her er jeg for kynisk til å være enig. Alt fra Roosevelts begeistring for ‘Old Joe’ Stalin til den fullstendig trakkaseringen av McCarthy indikerer at kommunismen har hatt et sterkere og lengre grep på maktapparatet i USA enn det de fleste tror.

  • Ola Henriksen
    23 februar 2018 11:11

    Og dette er altså våre ( våre politikere) sine allierte!

    Og vi gjør ikke opprør, – og løsriver oss !

    Enten skyldes det «Den dagen Norge begynner å hevde seg selv, vil vi også havne på den listen.»
    Det som kalles «Stocholmsyndrom» .
    Eller fordi de som styrer verdensvalutaen, og mesteparten av media, har så godt grep i Norge.

    Svar
  • «Stocholmsyndrom» .
    Eller fordi de som styrer verdensvalutaen, og mesteparten av media, har så godt grep i Norge.

    Enig og interessant å se galskapen opplistet.

    Svar
  • Veldig viktig liste. Den er så lang at det er vanskelig å bruke den i debatt, man kan ikke ramse opp alle disse. Men lista kan utvides, ved å liste opp hva slags styresett som USA har støttet. At USA er vår globale antidemokrat, og sjefstyranni er fortsatt ikke noe som blir oppfattet av folk flest. Om rullebladet gjøres komplett, blir det vanskelig for politiske partier å støtte dem i debatter (f.x. i valgkampen) som ikke er overstyrt av globalistenes journalister.

    Svar
  • Videoen «The Economic Hitmen» ved John Perkins viser dette på en humoristisk måte. For de som ikke har sett den, legger jeg ved en link. Videoen er bare på vel 2 minutter.

    Jeg vil også legge til at alt dette er forutsagt i Zions Vises Protokoller.

    https://www.youtube.com/watch?v=37Dvt2EqXF4

    Svar
  • Vil min om boken til Danielle Ganzer: NATO som angrepspakt, som supplement til denne artikkelen og historieprofessoren Anthony Suttons forskningsresultater som viser at det var Wall Street og dypstatskreftene i USA-UK som var regissørene bak dannelsen av Sovjet og det meste av det som har skjedd siden, noe som denne oversikten til fulle viser. USA-UK er verdens mafiaboss og Norge en lydig læregutt.

    Svar
  • En viktig oppsummering i dagen situasjon i kampen om Ukraina/Svartehavet og Russlands forsvarsverk.

    Kanskje bør hele den militære opptrappingen flyttes til Mexicogulfen, så blir det ikke så langt å dra for USA? Litt mer bærekraftig.

    Svar
    • Og kanskje bør denne artikkelens oppramsing av amerikanske overgrep fortelles til ungdom som ikke har fulgt med historisk. – Men spesielt et media i Norge, som BURDE ha kompetanse, men som nå har stor iver i å trykke tullball:

      ‘ Jeg føler avsky for alt som er russisk
      Olexandra Kovalenko (19) kvitter seg meg alle sine russiske bøker. Flere ukrainere rydder opp i bokhyllene sine og vil ikke lengre lese russisk litteratur.’
      nrk.no/urix/en-bokhandel-i-kyiv-tar-imot-russiske-boker-og-litteratur-som-ukrainere-ikke-vil-ha-1.16318856

      Antagelig en avsky for amerikansk litteratur også, Kovalenko? – Og propagandakanalen Nrk, dere kommer med mere informasjon slik at folk får et godt grunnlag for egne meninger? ;-)
      (- Eller avsky av norsk sådann. – jfr. Norges uprovoserte drapsraid i Libya? )

      Svar
  • […] Det som var nytt i 2016 var at det var Russland som blandet seg inn i valg i USA. Det som ikke er nytt er USA sin lange liste i å styrte regimer, og undergrave, støtte en eller flere parter i et valg både økonomisk og militært, for å oppnå det USA ønsket. En alliert, tilgang til landets resurser, ha kontroll over regioner og land. Fra 1960 til 2014 bidro landet med å påvirke og endre både styresmakter og styreformer i 55 valg og/eller regime overganger. En kortere oppsummering du se her. […]

    Svar
  • Northern Light.
    3 mars 2023 16:46

    Nå er det Kinas tur: Amerikas hyperfinansierte økonomiske system er ingen match for Kinas regjeringsstyrte investeringsmodell.

    Men dessverre presser Kinas eksplosive vekst et desperat Washington nærmere krig.

    Av Mike Whitney.
    Etter å i flere tiår å ha flagget ut sine industrier til lavkostland rundt om i verden, opplever USA at de stadig mister markedsandeler til et raskere voksende og mer ressurssterkt Kina. Etter de fleste beregninger vil Kinas økonomi gå forbi USA innen 2035, da vil Beijing være i en mye bedre posisjon til å forme internasjonale handelsforbindelser på en måte som fremmer sine egne interesser. Med vekst følger makt, og den regelen vil helt sikkert gjelde for Kina også.

    Kina har dukket opp som et industrielt kraftsenter, som er selve episenteret i den mest folkerike og raskest voksende regionen i verden. Det er av den grunn at USA har satt i gang en serie provokasjoner på øya Taiwan og i Sør-Kinahavet. USA har gitt opp håpet om å seire over Kina gjennom å konkurrere i et fritt marked. I stedet planlegger USA å konfrontere Kina militært i et desperat forsøk på å tappe landets ressurser, samle bredere støtte for økonomiske sanksjoner og isolere Kina fra sine regionale handelspartnere. Det er en risikabel plan som kan slå fryktelig tilbake, men Washington går frem med den uansett. Amerikanske utenrikspolitiske embetsmenn og deres globalistiske allierte, vil ikke akseptere et utfall der Kina er verdens største og mektigste økonomi.

    Dette er fra en artikkel i China Macro Economy: Selv om tempoet i Kinas økonomiske vekst har avtatt de siste årene, ser det ut til å være på vei til å passere USA som verdens største økonomi innen rundt 2035, ifølge den siste anslaget fra økonomer ved Goldman Sachs.

    Det nye estimatet er 10 år senere enn investeringsbanken hadde spådd i 2011. Men økonomene Kevin Daly og Tadas Gedminas sa at potensiell vekst i Kina fortsatt er betydelig høyere enn i USA. «Kinas BNP er snart på høyde med USAs,» sa de i en rapport publisert tirsdag, og la til at Kinas bruttonasjonalprodukt har steget fra 12 prosent av USAs i 2000 til litt under 80 prosent. Kinas årlige økonomiske vekst vil være rundt 4 prosent fra 2024 til 2029, sammenlignet med 1,9 prosent i USA, ifølge rapporten, som anslår hvordan den globale økonomien vil se ut gjennom 2075.

    Den amerikanske dollarens eksepsjonelle styrke de siste 10 årene er en annen årsak til antagelsen om når Kinas økonomi vil bli nr. 1 er skjøvet frem med 10 år , la Daly til. Men den amerikanske dollarens styrke kontra kinesisk yuan vil sannsynligvis avta i løpet av det kommende tiåret, noe som gir mer grunn til å tro at Kina vil passere USA, ifølge rapporten.

    Rapporten anslår også at tyngdepunktet av globalt BNP vil gå mer mot Asia i løpet av de neste 30 årene, og at verdens fem største økonomier i 2050 vil være Kina, USA, India, Indonesia og Tyskland. «Kina BNP vil overgå USA rundt 2035, flere år senere enn tidligere forventet, spår Goldman Sachs» om Kinas makroøkonomi.

    Naturligvis har finansialiseringen av den amerikanske økonomien i stor grad påvirket USAs fremtidsutsikter. Fremveksten av Wall Street har ført til et utall av svindelsaker som har beriket en håndfull velstående bankfolk, mens de har brukt billioner til uproduktive aktiviteter. Samtidig har fraværet av en sammenhengende industripolitikk utløst en flukt fra USA for titusenvis av bedrifter og fabrikker som flyttet til land som tilbyr lavt lønnet arbeid.

    Problemet er selvfølgelig at økende politiske feil til slutt fører til et fall i produktiviteten, som lar andre og mer ambisiøse land fylle tomrommet. Kort sagt, det kinesiske miraklet kan i stor grad tilskrives finansialisering, og den kortsiktige politikken som tillot amerikanske selskaper å flytte sine industrier andre steder, i stedet for å gi dem insentiver til å bli i USA. Bunnlinjen: Kinas økonomi går forbi USA, og det er intet mindre enn atomkrig som kan snu den situasjonen.

    Fra Global Research, publisert 3 mars 2023. Skrevet av Mike Whitney, journalist og geopolitisk analytiker.
    Oversatt utdrag fra en lengre artikkel på engelsk. Linker og oversikter i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: China’s Turn. America’s Hyper-Financialized Economic System Is No Match for China’s Government-Directed Investment Model.

    Svar
  • Ja, N.L.
    Kapitalister ELSKER konkurranse.
    Når de ikke blir utkonkurrert. ;-)

    Og man trenger ikke være spåmann for å anta at (stor-) Asia er det området som vil få størst betydning i årene framover. Både teknologisk og økonomisk.

    Kanskje bør USA/Israel trekke militære styrker tilbake innenfor egne grenser og fortsette den militære krigingen der. Enhver får gjøre det de er best på.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Høyesterettsdom til besvær

Regjeringen prøver å omgå domsavsigelsen

Forrige innlegg

Alice Schwarzer und Sahra Wagenknecht:

Det tyske «Manifest for fred»

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.