Der israelske strateger feilvurderer.

Av Jan Hårstad

Det skulle vært interessant å vite hvor mange tusen personer Israel holder seg med som ikke gjør noe annet enn å analysere slike fiender som Hizballah i Libanon, Hamas på Gaza og Islamsk Jihad på Vestbredden. Høyst sannsynlig er alt dette forbundet med satelittovervåkning, avlytting av samband og mobiltelefoner og all denne info puttet i gigantiske computere. Det er faktisk vanskelig å tenke seg at det er noe i konfliktsonene rundt Israel som Shin Bet/Mossad ikke vet.

Den normale oppfatningen blant eksperter i Israel er derfor at når det kommer til et stort oppgjør med Iran i løpet av året eller neste år, så vil det utspilles i Israels nærområder. Her er det etter mitt skjønn en blindsone som jeg skal påpeke.

Det var sjefen for den iranske Revolusjonsgarden General Qassem Suleimani som la grunnlaget for det som kalles Motstandsbevegelsen som består av de komponentene jeg allerede har nevnt samt Houthiene i Jemen.

En så allerede i påsken at alle disse bevegelsene opptrådte som militært synkroniserte med angrep både fra Gaza, Syria og Libanon. Poenget det gjelder å forstå nå er at motstandsbevegelsen er en og samme Hær og ikke fragmenterte små grupper.

Men bare i liten grad oppdaget de israelske ekspertene at i januar 2023 ble det holdt minnemøter for treårsdagen for attentatet mot Suleimani. Og det var ikke slik at disse fant sted utelukkende i den islamske verden, men også inni vestverdenens hovedsteder så som Paris, London, Berlin, Hamburg etc. etc.

Så godt som alle militante islamske miljøer verden over mintes Suleimani. Ved siste nyttårsaften i Berlin kom det til voldelige angrep på politi og brannfolk. Mange ble brakt til sykehus med alvorlige skader.

Naturligvis opptrådte den offisielle pressen slik: det var bare noen villstyringer, ikke noe å bry seg om. Men det var da miljøer som fikk samlet inn mange videoklipp fra Intifadaen i Kreutzberg og laget grundige reportasjer  som i ukene etter ble presentert på Kopp.de. Budskapet i disse alternative media var at det ikke var noen villstyringer, men at angrepet på statsmaktens folk var godt forberedt og planlagt. Konklusjon: det var Ungjihadistene som øvde seg på borgerkrig. Intet mindre.

Så har vi utviklingen i Hamburg hvor Hizb ut-Tahrir har overtatt styringen av innvandrerkvartaler. Disse 3500 kadre i Hizb opptrer ofte som lett uniformerte og skremmer vettet av de som måtte utfordre dem. Kalifatfikserte og Al-Aqsa fikserte.

Sist påske barket disse mot afrikanere i bydelen Ballindamm og 150 deltok med kniver og macheter. Historien fra 1930 årene gjentar seg i nye varianter. Nazistene og Kommunistene kjempet om makta på gatene og makta i hvert kvartal, ja også over kneipene.

Det jeg her skriver kunne jeg også med studier lett overføre til Paris, London eller New York. Alle de israelske verdensorganisasjonene jobber på spreng for å få stoppet den åpne Anti- semittismen, ikke minst i USA. I New York er det helt vilt.

8. april var det igjen jihadmobilisering i Berlins Kreutzberg: Død over Jødene, Død over Israel. Hva gjør så Statsmakten? Det aller siste forslag fra justisminister Buschmann går ut på at enhver Webb eller nettkonto som utbreder Hat (Hass) skal sperres. 

Nå syns jeg dette har rammet flere av mine brukte nettsteder lenge, men verre skal det åpenbart bli, også i Norge.

Poenget med disse bemerkningene: den neste store krigen i Midtøsten vil ikke bli noen regional og lokalisert krig, men også utspille seg globalt. Og faktisk i de imperialistiske metropolene i Vestverdenen. Dette er noe de israelske ekspertene har vondt for å ta innover seg.