POSTED IN Norge

Anders Skonhoft:

Mer rettferdig kostnadsfordeling ved bilbruken

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Klassekampen 23. november har professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Anders Skonhoft, en kronikk der han går innfor en mer sosialt rettferdig fordeling av kostnadene ved bilbruken. Han mener at bygginga av vegene igjen må bli betalt over skatteseddelen som før, og ikke med bompenger. Over skatten blir kostnadene betalt etter inntekt. Vegprising bør erstatte alle avgifter som er på biler og drivstoff, for med vegprising kan en innføre det prinsippet som ellers er vedtatt om at forurenser betaler. Og de som kjører mest, og kjører til tider og steder der ulempene ved bilbruken er størst. Det er også mest sosialt rettferdig.

____________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Ove Bengt Bergs blogg Politikus
_____________________________________________________________

Bilpolitikk for framtida
Fra Klassekampen 23.11.2020

Skonhofts utgangspunkt er:

«Bilbruk og privatbilisme gir stor nytte, men også mange negative bieffekter». Fossilbilen skattlegges hardt mens det er «formidable subsidier på bruken av elbilen». «Bilavgifter og bompenger treffer også folk likt uansett inntekt. Spørsmålet er hvordan å få til en mer rettferdig beskatning.»

At bilbruk og privatbilisme har stor nytte, har nok Skonhoft tilslutning fra de 2,8 millioner eierne av personbiler i landet. Men mange ulemper og kostnader finnes: Trafikkskader ( 4000 skadde og 108 døde i 2019), kø med tidstap i byer og tettsteder, vegslitasje og lokale forurensinger med partikkelutslipp fra fossil forbrenning, og svevestøv ved bruk av piggdekk.

Med bompenger med lik betaling for alle, «flat skatt», betyr det at det gjør større innhogg i disponibel inntekt jo mindre du tjener, og billigere jo mer du tjener. Hvis vegene i stedet finansieres over skatteseddelen, blir vegene betalt etter betalingsevne; relativt likt. Som Skonhoft skriver: «Direktør Preben skal betale mer for den nye veien enn hjelpepleier Mary.»

Elbilene blir sterkt subsidiert både ved kjøp og kjøring, og har mange andre fordeler ved parkering, tillatelse til bruk av kollektivfelt og ofte gratis lading. De de statlige subsidiene belønner miljøbelastninga elbilbruken fører med seg, og betaler i praksis de mest velstående for å kjøre bil, særlig i byene.

I stedet for avgiftene, foreslår Skonhoft vegprising:

Veiprising er et system hvor bilkjøringen registreres i tid og rom av veimyndighetene og hvor betalingen for veibruken bestemmes av kjøringen.
Dette betyr at betalingen for de negative effektene av bilkjøringen kan differensieres etter hvor det kjøres slik at avgiften per kjørte kilometer, som kostnaden ved kjøringen, blir lavere på landsbygda enn i storbyene.
Avgiften kan også variere etter type bil og størrelsen på bil slik at det koster mer per kilometer å kjøre en tung Tesla enn en lett bensinbil. Det kan også differensieres etter andre faktorer og personlige kjennetegn ved bileieren.

Skonhofts forslag er gjennomførbart praktisk, og er åpenbart mer sosialt rettferdig. Forurenser betaler, og kostnadene for ulempene blir i stor grad betalt etter inntekt.

Men forslaget til Skonhoft blir neppe gjennomført. De rikeste vil selvfølgelig motarbeide å betale like mye for bilbrukens ulemper som dem med vanlige og lavere inntekter må. Med det forslaget må dessuten de velstående elbilbrukerne begynne å betale for miljøbelastninga elbilbruken fører til. Det vil helt sikkert miljøaktivistene støtte dem i å slippe unna med.

Framhevet bilde: Foto: OBB

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • «Skonhofts forslag er gjennomførbart praktisk, og er åpenbart mer sosialt rettferdig. »

    Å ja, men du verden så mye mer kontrollert vi ville blitt i prosessen!

    Svar
    • «Å ja, men du verden så mye mer kontrollert vi ville blitt i prosessen! «

      I et samfunn BURDE det beste være å benytte den løsningen som forbruker færrest arbeidskrefter, selvfølgelig. ( Arbeidskrefter er en nasjons gull og bør brukes til noe velferdsoppbyggende, ikke tullball & parti-politikk.)
      Veier trenger vi alle, enten som gående/syklende eller bruker av buss.
      Og så bør vi selvfølgelig velge den løsningen som ville gi minst overvåking av innbyggerne. ( Det er vel bare politikere som liker full overvåking. Slik sett bør vi sette fotlenke med full sporing på alle politikere, som liker denslags. )
      Altså veibygging over skatteseddel, og eventuell forurensnings-avgift i fyllepris på bensin og diesel. ( Hva skal forresten den avgiften brukes til? )
      Elektriske biler ( batteri og hydrogen) vil slik sett komme billigere ut, – uten andre fordeler ( arbeidskrevende/byråkratiske «subsidier» ).
      Kontroll har vi så det holder allerede, med mobilsporing og kortbruk. ( Uten å protestere!)
      Kontanter, det rimeligste alternativet for brukere, blir nok snart forbudt, da det ikke kan spores.
      Alternativt bør vi alle en periode/år benytte kun kollektivtrafikk. Så får vi se om dette (kostbare )alternativet kan løse samfunnets behov for forflytning i Norge.
      Hvis det gjør er det bra.
      Hvis ikke, bør vi avgiftslegge kollektivprisen for å subsidiere førekort og betaling til innbyggere som kjører sjøl uten sjåfør.
      Så vil galskapen være komplett.

      Svar
  • «med vegprising kan en innføre det prinsippet som ellers er vedtatt om at forurenser betaler» – og det kan vi ikke dersom vi bruker avgifter på drivstoffet ???? Eneste lyspunktet er at det ser ut som det er anerkjennelse for at folk som ikke har råd til el-bil skal betale for veiene som elbilistene bruker gratis.

    Svar
  • Det er to ulike prinsipper her: «Betale etter evne» og «forurenser betaler». Dette kan være to motstridene prinsipper. Har Stortinget virkelig vedtatt at prinsippet om at «forurenser skal betale» skal gjelde generelt i Norge? Skal forurenser i så fall betale etter evne, eller er det heller snakk om en avgift som er lik for alle?
    Man kan kjøre bil for moro skyld (feks fritidsreiser) eller man kan kjøre bil fordi man må (fram og tilbake til jobb, til butikken, til barnehagen mm). Noe er frivillig, noe er nødvendig. For at samfunnet skal gå rundt er man avhengig av transport. Man må passe på at man ikke skyter seg selv i foten og heller «grus i maskineriet» ved å gjøre transport for dyrt.
    Det har dukket opp et nytt prinsipp ifbm bomringer. Det har blitt innført en maks-regel som går ut på at når man har hatt et visst antall bompasseringer i løpet av en måned, så er resterende passeringer denne måned gratis.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Gassen forener:

Kina og Russland knyttes stadig tettere.

Forrige innlegg

USAs kommende utenriksminister:

En hauk som liker invasjoner av andre land.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.