Jeg har full respekt for alle som opptrer uegennyttig ut fra overbevisning og moral. Derfor bringer vi denne meldingen om at Ana Belén Montes er løslatt etter 21 års fengsel. Folk som har begått krigsforbrytelser (f.eks. de som starte Irak-krigen på en blank løgn) er hyllet som helter, mens Montes, slik det fremgår av teksten under, har fått svi for sine langt mindre alvorlige handlinger.

Jeg tipper at nesten ingen i Norge har hørt om saken, hverken da hun ble tiltalt og dømt eller nå når hun blir sluttet ut av fengselet. På Cuba er hun naturligvis en helt.

Knut Lindtner
Redaktør

Ana Belén Montes er løslatt.

Fra Voltaire Network.

Tidligere topp-analytiker om Cuba ved Defense Intelligence Agency Ana Belén Montes er blitt løslatt etter å ha tilbragt 21 år bak murene.

Hun var rasende over Washingtons behandling av cubanere. Hun brøt USAs lover da hun lekket sensitiv informasjon til Havana i 16 år. Hun var den høyeste USA-ansatte som hadde tilgang til rapporter og planer som omhandlet Cuba fra forskjellige byråer. Hennes ekspertise var slik at hun ble kalt «Dronningen av Cuba», og ble dekorert av direktøren for CIA George Tenet.

Hun handlet kun ut fra moralsk samvittighet, uten å vente noe til gjengjeld.

Under rettssaken slo hun fast:

«Ærede rett. Jeg engasjerte meg aktivt i den saken som har bragt meg hit for retten fordi jeg fulgte  min samvittighet  i stedet for å følge lovene. Jeg synes vår regjerings politikk overfor Cuba er grusom og urettferdig, og grunnleggende fiendtlig overfor en nabo. Jeg følte at jeg var moralsk forpliktet til å hjelpe denne øya som forsvarer seg selv mot våre anstrengelser for å påføre dem våre verdier og vårt politiske system. Vi har utvist intoleranse og forakt overfor Cuba mesteparten av de siste førti årene.

Vi har aldri respektert deres rett til å gå sine egne veier for å oppnå sine idealer om likhet og rettferdighet. Jeg forstår ikke hvorfor vi må fortsette å diktere Cuba hvordan de skal velge sine ledere, uansett hvem deres ledere må være. Heller ikke hvilke lover som passer for deres land. Hvorfor kan vi ikke la Cuba følge sine egne veier, slik De Forente Stater har gjort i mer enn to århundrer?

Min måte å reagere på vår Cuba-politikk kan kanskje ha vært gal. Kanskje Cubas rett til å eksistere uten politisk og økonomisk tvang ikke var nok til å overlevere til dem  klassifisert informasjon slik at de kunne forsvare seg selv? Jeg kan bare si at jeg gjorde det jeg mente var rett for å motvirke en alvorlig urettferdighet.

Mitt høyeste ønske er å bidra til vennlige relasjoner mellom De Forente Stater og Cuba. Jeg håper saken min på en eller annen måte kan få regjeringen vår til å fjerne seg fra sin fiendtlige holdning overfor Cuba, og samarbeide med Havana med toleranse, gjensidig respekt  og forståelse. I dag ser vi klarere enn noensinne at intoleranse og hat – fra individer og regjeringer – bare fører til lidelser og smerter.

Jeg håper at USAs politikk i stedet kan være basert på vennskap mellom naboer, altså en politikk som anerkjenner Cuba som enhver annen nasjon ønsker å bli behandlet med verdighet, ikke med forakt. En slik politikk vil forandre vår politikk til harmoni og medfølelse og generøsitet fra det amerikanske folket. Da kan cubanerne og amerikanerne lære av hverandre og dele med hverandre. Da kan Cuba droppe sine forsvars-tiltak  og eksperimenter  og kanskje endre seg. Da kan vi bli to naboer som arbeider sammen, og med andre nasjoner for å fremme toleranse og samarbeid i den enste verden vi har, vårt «verdens-hjemland».

Montes ble arrestert i 2001, og dømt for spionasje. Hun ble holdt i isolasjon på et militært psykiatrisk sykehus. Hennes sosiale kontakter ble begrenset til å spasere sammen med voldelige innsatte. Hun hadde ikke tilgang verken til aviser eller fjernsyn. Forholdene hun ble holdt under i fangenskapet kan ikke beskrives som annet enn grusom og nedverdigende.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://www.voltairenet.org/article218632.html

Forsidebilde: Aurélien Courtet