Henta fra politikus.no
Av Ove Bengt Berg

Er alltid løsninga på en invasjon kamp til siste mann for å kaste ut angriperen? For å markere at angrep ikke lønner seg? Avhenger ikke det standpunktet av mulighetene for å vinne?
I Norge mente ni av ti nordmenn i begynnelsen av februar i år at vi må sende norske våpen for å støtte Ukraina, og åtte av ti mente at Ukraina ikke måtte avgi områder til Russland. I USA synker støtten til penge- og våpenhjelp til Ukraina.  I Tyskland er det nå (26.02.2023) et flertall på 51 prosent som mener at å sende våpen til Ukraina er å delta i krigen.
I Tyskland har den kjente kvinneaktivisten Alice Schwarzer og Die Linkes Sahra Wagenknecht tatt intiativ til et opprop, Manifest for fred. Det oppropet har fått over 700 000 underskrifter. Lørdag var det en demonstrasjon i Berlin til støtte for kravet om ikke mer våpen til Ukraina og fredsforhandlinger.
I Norge har forsvarssjef Eirik Kristoffersen sagt at Ukraina ikke kan vinne krigen, og det samme har høyeste general i USA sagt. Spørsmålet blir om prinsippene er så viktige at det må ofres enda flere menneskers liv for en seier som ikke er oppnåelig, eller om en skal stanse opptrappinga av krigen, gå inn for våpenhvile og finne en forhandlingsløsning som stanser slaktinga.
I oppropet spør underskriverne om det er å vise solidaritet med ukrainerne å gjøre Ukraina til en slagmark i årevis. Det hevdes også at våpenhvile og forhandlinger ikke betyr kapitulasjon. Forhandlinger betyr kompromisser.
I kriger er det vanlige folk — som bønder, industriarbeidere og kontorister — som mister livet, som er kanonføde. Ikke ledende journalister, politikere og generaler.
Ja eller nei til kriger er også et klassespørsmål: Hvem skal dø for hvem og hva.

Her er manifestet:

Manifest für Frieden

I dag 10.02.2023 er det den 352. dagen av krigen i Ukraina. Over 200 000 soldater og 50 000 sivile har blitt drept så langt. Kvinner blir voldtatt, barn blir redde, et helt folk blir traumatisert. Hvis kampene fortsetter slik, vil Ukraina snart være et avfolket, ødelagt land. Mange mennesker over hele Europa er også redde for en eskalering av krigen. De frykter for sin egen og sine barns framtid.

Den ukrainske befolkningen ble brutalt angrepet av Russland og trenger vår solidaritet. Men hva er det å være solidarisk i dag? Hvor mye lenger skal Ukraina være en militær slagmark med mange døde? Og nå, ett år seinere, hva er egentlig målet med denne krigen? Den tyske utenriksministeren sa nylig at «vi» fører en «krig mot Russland». Gjør vi det?

President Zelenskyj holder ikke sitt mål hemmelig. Etter at han fikk de stridsvognene han blei lovd, krever han nå også jagerfly, langdistansemissiler og krigsskip. For å beseire og utslette Russland? Den tyske kansleren forsikrer oss om at han ikke ønsker å sende jagerfly eller soldater. Men hvor mange «røde linjer» har ikke alt blitt blitt krysset de siste månedene?

Det er å frykte at Putin vil sette i gang et massivt motangrep dersom Krim blir angrepet. Vil vi da ubønnhørlig gli mot verdenskrig og atomkrig? Det ville ikke være den første store krigen som startet slik. Men det kan være den siste.

Støttet av Vesten kan Ukraina vinne enkelte slag. Men Ukraina kan ikke vinne en krig mot verdens største atommakt. Det sier den høyeste rangerte i USAs militærapparat, general Milley. Han snakker om en stillingskrig der ingen av sidene kan vinne militært og at krigen bare kan avsluttes ved forhandlingsbordet. Så hvorfor ikke nå? Ja, straks!

Å forhandle betyr ikke kapitulasjon. Å forhandle betyr at begge sider må inngå kompromisser.  Med målet om å forhindre enda flere hundre tusen døde og forhindre  muligheten for noe enda verre. Det vi mener, det mener også halvparten av det tyske folket. Nå er det tid for å høre på oss!

Vi innbyggere i Tyskland kan ikke direkte påvirke verken USA og Russland eller våre europeiske naboer. Men vi kan og må stille vår regjering og kansleren til ansvar for å gjøre sin plikt og minne ham om hans ed: «Ikke påføre det tyske folket lidelser».

Vi oppfordrer kansleren til å stoppe opptrappingen av våpenleveranser. Nå! Han må gå i spissen både på tysk og europeisk nivå med å opprette en sterk allianse for våpenhvile og fredsforhandlinger. Nå! For hver dag dette utsettes dag koster det opptil 1 000 flere menneskeliv – og bringer oss nærmere en 3. verdenskrig.

Alice Schwartzer og Sarah Wagenknecht

Oversatt av Ove Bengt Berg