POSTED IN Ideologi

Alexander Dugin:

Vesten har gjort islam til sin fiende.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Alexander Dugin

I Israel og Gazastripen skjedde to katastrofer etter hverandre: et Hamas-angrep på den jødiske staten – med mange sivile tap, inkludert gisseltaking – og Israels gjengjeldelsesangrep på Gazastripen, som langt overstiger Hamas’ angrep i grusomhet og antall sivile tap, først og fremst kvinner og barn. IDFs (Israeli Defence Force) bakkeoperasjon gjorde situasjonen enda mer katastrofal, og antallet døde – inkludert barn, kvinner og eldre – har økt til ufattelige nivåer.

Begge er grove brudd på menneskerettighetene og forbrytelser mot menneskeheten, og kan ikke rettferdiggjøres på noen måte. Imidlertid førte prinsippene for lex talionis (‘et øye for øye’) brukt av Israel til et reelt folkemord på befolkningen på Gazastripen, som allerede var tvunget til å leve under de monstrøse forholdene i en konsentrasjonsleir. Hamas begikk en terrorhandling, og Israel svarte med et fullskala folkemord.

Men så begynner geopolitikken. La oss vurdere den separat fra det moralske aspektet av problemet. Den eksisterende verdensorden går fra fra en unipolar verden, dannet etter sammenbruddet av Sovjetunionen og oppløsningen av den sovjetiske blokken, til en multipolar verden. Men den globalistiske ledelsen i Vesten, og først og fremst USA, prøver for enhver pris for å bevare unipolariteten, og insisterer på sin fulle militære, politiske, økonomiske, kulturelle og ideologiske dominans. Dette er vår tids hovedmotsigelse: eskaleringen av konfrontasjonen mellom unipolaritet og multipolaritet.

Det er nettopp ønsket om å svekke det suverene Russland, og hevde seg selv som en uavhengig pol, som forklarer konflikten i Ukraina. Samtidig innser landet vårt at det ikke kan være en av to poler, slik tilfellet var under sovjettiden. Nye sivilisasjoner reiser seg, og Russland ser i dem allierte og partnere i sann og rettferdig multipolaritet. Verden har ennå ikke innsett dette, men etter hvert vokser og forsterkes en multipolar bevissthet. Det samme gjelder spørsmålet om Taiwan, som vil bli den neste frontlinjen mellom unipolaritet og multipolaritet.

Men Hamas-angrepet og Israels gjengjeldelse med folkemord på palestinere har åpnet en annen frontlinje. Nå har Vesten, gjennom sin ensidige støtte til Israel som til Ukraina, til tross for den voldsomme karakteren av IDFs forbrytelser mot sivilbefolkningen på Gazastripen, gått inn i en fase med konfrontasjon med hele den islamske verden. Dermed har en annen pol kommet i forgrunnen – den islamske. I møte med det Israel gjør på Gazastripen og i resten av de palestinske områdene, og med tanke på tidligere urettferdigheter mot befolkningen i Palestina, drevet inn i gettoer og reservasjoner på deres eget land, kan den islamske verden ikke annet enn enes.

Palestinas sak forener i dag både sunnier og sjiamuslimer, tyrkere og iranere, og motsatte parter i Jemen, Syria, Irak eller Libya. Det gjelder muslimer i Pakistan, Indonesia, Malaysia og Bangladesh, og muslimer som bor i USA, Europa, Russland eller i Afrika kan ikke være likegyldige til folkemordet.

I løpet av de siste tiårene klarte USA å hindre at Muslimer enes rundt det palestinske spørsmålet, og gjennom makt og list, og tvang dem til å normalisere forholdet til Israel. Men denne politikken har gått i stykker den siste måneden. Vestens entydige støtte til Israel, etter det Israel allerede har gjort på Gazastripen foran hele menneskeheten, tvinger den islamske verden til å glemme interne motsetninger og gå i direkte konfrontasjon med Vesten.

Israel, som Ukraina, er bare en stedfortreder for vestlig hegemoni, selvsikker og grusom, og viker ikke unna noen forbrytelser, rasistisk tale og handling, men problemet ligger ikke i dem. De er bare et redskap for geopolitikken til en unipolar verden. Dette ble nylig klart beskrevet av Putin da han snakket om edderkoppene som vever et verdensomspennende nett av fiendskap og splid. Han mente globalistene og deres koloniale taktikk med «splitt og hersk».

Krigen på Gazastripen og i Palestina som helhet er en direkte utfordring mot hele den islamske verden, og ikke mot en enkelt nasjon – ikke engang i det hele tatt arabere. I hovedsak har Vesten gått inn i en krig med islam selv. Politiske motstandere i selve Palestina, i Syria, Libya og Libanon, så vel som sjiamuslimer og sunnimuslimer, må nå opprettholde sin verdighet og bevise at muslimer utgjør en uavhengig suveren sivilisasjon som ikke vil tillate slik behandling.

Erdogan truet Vesten med Jihad og minnet om korstogene. Dette er en svært uheldig sammenligning. Det moderne globalistiske Vesten har ingenting til felles med den kristne sivilisasjonen. For mange århundrer siden brøt Vesten båndene til kristen kultur og tok parti for materialisme, ateisme og individualisme.

Kristendommen har ingenting til felles med materialisme, med det sosiale og økonomiske systemet av ren grådighet, med legalisering av perversjoner og proklamering av patologi som normen, og med viljen til å flytte til en post-menneskelig eksistens.

Det moderne Vesten er et antikristent fenomen, og det bærer ikke noe kors med seg eller på seg selv. Israel – en vestlig jødisk og sekulær stat, har heller ingenting med kristendommen å gjøre. Derfor, hvis den muslimske verden kolliderer med Vesten, vil det ikke være med Kristi sivilisasjon, men med sivilisasjonen til Antikrist – Dajjal *.

* = Masih ad-Dajjal er en ond skikkelse innenfor islamsk teologi, som vil opptre nær dommedag. Han vil spre død, kaos og ødeleggelse. Dajjal kan ikke komme inn i byene Medina og Mekka, fordi to engler står og sperrer inngangen. Dajjal vil påstå at han er Gud, men det er han ikke. (Wikipedia)


Fra Kolozeg, publisert 14. november 2023.
Dugin er en russisk politiker og ideolog som er kjent for sin geopolitikk.
Oversatt fra engelsk av Northern Light og noe forkortet.
Originalartikkel: The West Has Made Islam Its Enemy – Alexander Dugin.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • «* = Masih ad-Dajjal er en ond skikkelse innenfor islamsk teologi, som vil opptre nær dommedag. Han vil spre død, kaos og ødeleggelse. Dajjal kan ikke komme inn i byene Medina og Mekka, fordi to engler står og sperrer inngangen. Dajjal vil påstå at han er Gud, men det er han ikke. »

    Så er det vel på tide å fjerne oss fra spådommer og religiøst tullball som har holdt folk i trykt & tro i genereasjoner etter generasjoner.
    La religioner være privat psykologi. Ikke en tro som skal styre et samfunn. Hold det adskilt.

    Bruk gjerne apostler & jesuser og muhamedamere & jødisk hokuspokus som filosofisk tids- filosofi. ( – som også den greske)
    – Som eventyr, som norske Peer Gynt. Et bilde på tidsånden. Til analyse og samtale. Til forståelse av vår kulturelle vei.
    En del av utviklingen i vår menneskelige historie.

    Men å tro på spådommer! Å tro på en GUD! ;-)
    Gal eller ikke . Det har jo vært mange Guder opp gjennom historien, i mange forskjellige kulturer. Guder vi skulle frykte og/eller elske. ( Som en en projeksjon på vår barndom/oppvekst/foreldre som vi fryktet og elsket?)
    Dette er jo bare projeksjoner på vårt indre sjelsliv. En mulighet til å kjenne oss sjøl.
    Og religiøse spådommer bør vi nå være voksne nok til å flire av. ( Politiske også. )
    Slike spådommer har menneskene i usikkerhet trodd på fordi vi har trengt en tro på en lineær utvikling. En fasit.
    Men det er ingen fasit.
    Vi er i utvikling , hele menneskeheten. Hele tiden.
    Og vi er ikke et fat med risensgrynsgrøt. Vi er et spennende mangfold av forskjelligheter i utvikling. Styrt av lynne/utvikling og geografi.
    Hver nasjon, hvert område etter sine forutsetninger og lynne. I størrelse / enheter små nok til at gjør at vi kan kommunisere oss i mellom.
    Det har vært , og er, spennende. Hele den menneskelige utviklingen i tusenvis av år.
    Parti-politikk og religioner var kanskje nødvendig en periode. Og nødvendig kanskje når vi var barn.
    Men vi fortsetter med dette som voksne blir det bare tragisk .
    Som et barn som nekte/ ikke greier å bli voksen.

    Svar
    • Du tar troen på en Gud alt for lett. Det er noe i utsagnet: «Gud er død, og vi vil aldri finne nok vann til å vaske bort blodet». Spørsmålet er ikke; «tror du på Gud?» Spørsmålet er:»Hvilken Gud tror du på?». Vi alle har noe vi setter høyest, om du er bevisst på det eller ikke. Hvis du ikke har noe du setter høyest, så vet bokstavlig talt ikke hva du skal gjøre når du står opp, dunke hode i puta eller stå opp å gjøre en forskjell i verden. Så du har ett hiarki av verdier inni deg. Noen mennesker er rasjonelle, fornuftige og gode, det du kanskje kaller voksne (?) Men som samfunn vil du anta og forvente at alle mennesker blir/er rasjonelle og gode? Neppe. Vi trenger ett felles narrativ. «Overflatiske» narrativer som menneskerettigheter, kardemommeloven etc. viser seg å ikke være nok, og skaper like mange korstog og krig som religioner gjør (woke, rasisme, ressurser osv.). Alltid noen som vil utnytte ett narrativ. Problemet i vesten er at Gud er død, og vakuumet skaper forvirring og kaos. Folk tror på hva som helst, bare for å ha noe å holde fast i. Religion er hvordan handler og oppfører oss, sett bort fra det metafysiske og overnaturlig som jeg ikke diskuterer her. Du finner mye sannhet i eventyr, det er en grunn til at de har overlevd tusenvis av år, samme med «hellige»skrifter. Det som skjer i vesten i dag, er at alle de forskjellige Gudene, kriger over hvilket narrativ menneskene skal leve etter. Selvsagt ikke bokstavlig talt, men religiøst talt. Jeg er ikke naiv nok til å tro at menneskene klarer seg med at vi antar at de blir voksne og rasjonelle dessverre.
      Men la oss være enige om at det er bedre å feire livet, enn å feire døden.

      Svar
    • Haugom Vemund
      18 november 2023 13:11

      Enig i dine refleksjoner.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

John Pilger: Det er ikke bare Julian Assange

Australske mordere i Afghanistan slipper straff. Varsleren risikerer 100 års fengsel.

Forrige innlegg

Det skjer så mye rart nå:

Tony Blair som humanist?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.