Pensjonert oberstløytnant Magnus Ødegård svarer her Torkel Brekke som forsvarer bruken av klasevåpen i Aftenposten. Ødegård fikk ikke innlegget sitt inn i Aftenposten som dermed i praksis blir en avis som forsvarer bruken av klasevåpen. Ødegård sitt innlegg finner en under.
Torkel Brekkes artikkel i Aftenposten som sier at det ikke er grunner mot at ukrainerne får klasevåpen fra USA er et politisk innlegg, og ikke på noe vis et saklig innlegg av en som påberoper seg å være forsker om krigens etikk og mye annet.
Brekke er høyremann og har vært partiets kandidat til Stortingsvalg. Enn videre har Brekke en yrkesmessig tilknytning til Institutt for Fredsforskning (PRIO).
Om PRIO kan sies at fredsforskningssenteret mistet sin uskyld som troverdig institusjon da Ola Tunander ble vist den kalde skulder av instituttes leder. Den åpenbare årsak til at Tunander forlot sin stilling ved PRIO er den grunnleggende endring i instituttets holdninger, intet annet.
Fra å ha vært troverdig nøytral, fikk PRIOs styre en representant fra Nordic International Studies Association (NIST) og ble tydelig positiv til alt USA foretar seg.
NIST er en underorganisasjonene til amerikanske International Studies Association (ISA) som har verdens vakreste hensikter om arbeide med forsking, vitenskaplig arbeid og forståelse ved arbeid i 100 land organisert i grupper som NIST.
På ISAs skryteoversikt som ligger på datanettet, er hensikten med organisasjonen angitt:
Danne nettverk av internasjonale studiegrupper som arbeider med vitenskaplige og etiske spørsmål, og en lang rekke andre tilsynelatende nøytrale saker.
Men samme ISA sier intet om sin finansiering enn at ‘sponsorer er en integrert del av ISAs arbeide’.
Den største ‘integrerte’ sponsor for ISA er NED, som betyr National Endowment For Democracy (NED).
Organisasjonen ble startet av president Reagan, og er underlagt State Department med ubegrenset tilgang på pengemidler fra Kongressen.
Hensikten med NED er å støtte politiske bevegelser og statsstyrer som er positive til USA. På den annen side motarbeider NED alle statsstyrer som er negative til USA.
I dette arbeidet finnes to nivå av påvirkning:
High Level Influencers som er USA-vennlige politikere, statsbyråkrater, professorer og næringslivsledere med kjente navn og stor innflytelse på opinion og statsstyre.
Low Level Influencers som er respekterte mennesker positive til USA, og som driver reklame for USAs politikk i foreninger, politiske partier og andre forsamlinger.
Begge typer påvirkningsagenter bruker massemedia i propagandaarbeidet.
Hvorvidt Brekke arbeider for NED eller ei er ukjent. Det er tillatt å være naiv.
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst
Forsidebilde: James Homans
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 121 ganger.
6 kommentarer. Leave new
Torkel Brekke er ein lærd mann. Mellom anna skal han ha fordjupa seg i religiøs fundamentalisme.
Det er leitt at han no ivrar for militær fundamentalisme.
Men det gjev håp at han vert sett på plass av artillerioffiser Ødegård.
Cifitta har markert seg ved mange forskjelige anledninger som uttafor. De har en agenda som de får på mail, fra gjett hvor.
Den vestlige pressedekningen av krigen i Ukraina: Hvor sannheten har tatt ferie.
Av Connor O’Keeffe.
Mens ukrainske styrker fortsetter sin mye hypede motoffensiv for å ta tilbake omstridte territorier i landets østlige og sørlige regioner, står vi overfor en motstridende dekning av krigen.
Mange rapporter sier at Ukrainas styrker sliter med å bryte gjennom minefeltene som befester Russlands linjer. Og mange innrømmer at selv det plutselige og dramatiske Wagner-mytteriet ikke så ut til å gi Ukraina fordeler på fronten.
For noen dager siden, i et grep som ser ut som skadebegrensning, kunngjorde Ukrainas forsvarsminister til og med at Kiev ikke lenger ville måle sin suksess i gjenerobret territorium, men i stedet bare ville sikte på å ødelegge så mye russisk militær infrastruktur som mulig. Likevel, ifølge noen vestlige journalister, er alt dette en del av Ukrainas plan.
De tester bare russisk motstand for å finne svake punkter slik at de bedre kan allokere ressurser i neste fase av motoffensiven, og det er da de store gevinstene komme. Kanskje det er sant, men likevel, annen pressedekning om Ukrainas tap sier at motoffensiven har vært en forferdelig katastrofe.
Det viktig å huske at all dekning av denne krigen bør sees på med en viss grad av skepsis. Dette er fordi mange parter – både i regjeringer og media – arbeider hardt for å dreie den amerikanske befolkningens oppfatning av krigen til deres fordel. Det er selvsagt ikke noe nytt. I 1941 – siste gang en europeisk krig ble global – sendte britene en etterretningsoffiser ved navn William Stephenson til USA, og ga ham i oppgave å drive en informasjonsoperasjon for å vende den amerikanske opinionen bort fra de som ikke ville intervenere.
Hovedtilnærmingen Stephensons team brukte var å i hemmelighet plante nøye utformede – og noen ganger direkte falske – historier i de største amerikanske avisene og magasinene. Disse historiene fremstilte britiske styrker som å ha mer enn nok mot til å slå tyskerne, men manglet nok militære ressurser.
Det var strategien som Storbritannias Secret Intelligence Service (MI6) mente hadde den beste sjansen til å overbevise den amerikanske offentligheten om å bli med i kampen. Siden den gang har alle som det amerikanske politiske etablissementet ønsker å støtte militært, blitt presentert for det amerikanske folket på en lignende måte – fra Mujahideen til de syriske kurderne til det nåværende ukrainske regimet.
Selv om vi kanskje ikke vet om hemmelige informasjonsoperasjoner nå, forteller et par historier publisert forrige måned om mer åpenlyse forsøk på å forme vår oppfatning av krigen i Ukraina. Først skrev Thomas Gibbons-Neff, en Ukraina-korrespondent for New York Times, en viral historie om hvordan ukrainske presseansvarlige og noen vestlige journalister har forsøkt å bagatellisere, rettferdiggjøre eller dekke over bruken av nazistiske symboler av ukrainske soldater.
En spesifikk passasje forteller om vestlige fotojournalister som ber soldatene om å fjerne nazistiske emblemer før de tar bilder. Ved å gjøre det gikk disse journalistene over grensen fra å dokumentere til å iscenesette.
Samme dag publiserte tidligere New York Times spaltisten Ben Smith en artikkel om at mange vestlige journalister har blitt frustrerte over hvordan den ukrainske regjeringen bruker oppholdstillatelse og akkreditering for å forme pressedekningen av krigen. For eksempel reiste NBC New til Krim for å intervjue innbyggere om krigen. Etter å ha rapportert at de fleste de snakket med foretrakk at Krim tilhørte Russland, tilbakekalte den ukrainske regjeringen NBCs legitimasjon. Thomas Gibbons-Neff fikk sin oppholdstillatelse og legitimasjon tilbakekalt etter å ha rapportert om Ukrainas bruk av forbudt klaseammunisjon.
Dette er ikke noe nytt. Den amerikanske regjeringen brukte lignende taktikker for å forme pressedekningen om krigene i Afghanistan og Irak. De fleste profesjonelle journalister sliter med å finne kilder. Så ved å gi oppholdstillatelse som alltid kan tilbakekalles, har regimene en effektiv gulrot-taktikk for å kontrollere mediedekningen.
Kreml gjør noe lignende for å kontrollere hvordan det russiske folk ser på krigen, men det ville være absurd å si at Kreml har en innflytelse over hva den amerikanske befolkningen skal tro, og at det kan sammenlignes med amerikanske eller ukrainske myndigheter.
Til tross for hva media og regjeringen din vil at du skal tenke, trenger du ikke febrilsk følge med i utviklingen hver time i Øst-Europa for å være en god borger. Men hvis du velger å følge denne krigen, prøv å forstå hvem som gir deg nyhetene, fordi ikke alle prøver å fortelle deg sannheten.
Fra The Mises Institute, publisert 19 juli 2023.
O’Keefee skriver for the Mises Institute, han har en grad i økonomi og geologi.
Oversatt fra engelsk og noe forkortet. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: The Media and Ukraine War Coverage: Where Truth Takes a Holiday.
Løgn, spesielt fra vestlige(de gode?) sin side er ikke noe nytt.
Enten det gjaldt tysk angrep på Polen ‘ som satte i gang 2 .verdenskrig’.
En krig ‘ Tyskland satte i gang for å erobre verden og drepe alle jøder.’
Atombombingen av de sivile byene Hiroshima /Nagasaki ‘ for å få slutt på krigen’.
Vietnamesisk ‘angrep på amerikanske skip’ i Tonkinbukta.
‘Gassangrep fra syrisk styre mot egne innbyggere ‘
Viagra til libyske militære slik at de ville voldta og begå ovegrep mot egen befolkning’.
‘Serbiske overgrep’ i Natos krig for å splitte opp Jougoslavia.
Slik skrives historien. – Av de som styrer det meste av media, i Norge og w.w.
– Og dette/disse er våre politikeres allierte.
Slikt er vi lært opp til å tro på!
Velutdanna og dum. Det må bli attesten for professor Torkel Brekke.
Kva seier han den dagen Kiev og USA finn ut at dei vil bruka atomvåpen?
«Kva seier han den dagen Kiev og USA finn ut at dei vil bruka atomvåpen?»
Antagelig det samme som i 1945. Atombomber eller brannbomber. Eller Napalm . Samme galskap.
Vi/de må ofre noen sivile byer ‘for å opprette freden.’ mot ‘de onde’ Og skremme de som er frekke nok til å utfordre oss.
Dvs. u-utalt ; vårt hierarki , vår rase, og vår kontroll over verdensvalutaen/rentene og verdenshandelen.
Tyskland dengang var for sterke industrielt . – Som Russland og Kina er nå.
Det kunne være greit. – Hvis de hadde latt seg styre av Herrefolket & deres pengesystem.
– Dette ‘stakkars lille folket’ – og dets lakeier i nasjon etter nasjon som lar seg styre.
Pga. trusler om å ødelegge deres nasjons valuta.
De som ikke lar seg styre demoniserer vi . – Og vi har kontroll over det meste av media w.w. Så vi kan fortelle i media at Russland/Kina ( og Tyskland i 1939) vil prøve å ta kontroll over hele verden.
MEN DET ER VÅR VERDEN ! . HA HO, HA HO 😉
Galskap ser ikke ut til å ha noen grenser. Spesielt ikke når det blir parret med religion .
‘Gud’ har fortalt …
‘ Den jødiske utenriksminister i Frankrike Itzig Aron Cremieux sendte i 1860 et opprop til verdens jøder, og det heter her bl.a.:
‘ «Unionen som vi vil grunnlegge, skal ikke være noen fransk, engelsk, irsk eller tysk, men en jødisk verdensunion. I ingen henseende vil en jøde bli en venn av en kristen eller en muslim, før øyeblikket kommer da den eneste rettens religion stråler over hele verden i jødetroens lys…. Vår nasjonalitet er våre fedres religion og ingen annen nasjonalitet kjenner vi…. Tiden er nær da Jerusalem vil bli et bedehus for alle nasjoner og folk Vår makt er ufattelig, hvis vi lærer å sette inn makten for vår sak … Dagen er ikke fjern da alle rikdommer og alle jordens skatter skal bli Israels barns eiendom.» ‘