POSTED IN Afghanistan, USA

Afghanistan:

USAs krigspolitikk i landet fortsetter. De blir stående på ubestemt tid.

1 kommentar

Overskriften forteller sitt. Hvem er det som legger press på at USA skal forlenge okkupasjonen av landet? «Det», som det står i overskriften kan vel ikke være det militære-industrielle komplekset?

Og dette er vel en politikk som globalistene i det demokratiske partiet i USA egentlig sjøl ønsker. Men siden motstanden i USAs befolkningen er så stor mot å forlenge denne tapte krigen må det fremstilles om at de blir presset til en forlengelse.

Noen selger dop. Norges regjering og norske politikere selger USAs krigspolitikk til den norske befolkningen

Men hvem er det som presser de europeiske allierte til å være positive til en fortsatt deltagelse? Kan det være USAs ledelse som fremstiller seg for sin egen befolkning som motvillige? Og hvem er det som presser gallionsfiguren, Jens Stoltenberg, til å snakke varmt om en forlengelse av denne krigen?

Hva har Norge egentlig der å gjøre? Er det noen som fortsatt tror det Støre sa at Norge var der for kvinnefrigjøringen av landets kvinner. Før dette støttet Norge de verste kvinne-undertrykkerne (Al-Qaida) da Sovjetunionen stod i landet?

Saken er vel så enkel av Norge er der fordi USA sier det. Vi har ingen egen politikk og er ingen fredsnasjon. Vi er «langere» for USAs krigspolitikk.

Knut Lindtner

Det er nå press på USA for å beholde styrkene i Afghanistan på ubestemt tid.

Av Adam Weinstein

Møtet mellom NATOs forsvarsministre i München Sikkerhets-konferanse sitter igjen med et åpent spørsmål, om Biden-administrasjonen vil hente hjem resten av USA-styrkene fra Afghanistan før 1. mai, slik det heter i avtalen mellom USA og Taliban.

Tvetydigheten i uttalelsene fra europeerne og USA etter møtet består i å øke presset på Taliban og den afghanske regjeringen for å gå tilbake til forhandlingsbordet .

Men med ubesluttsomheten så nært fristen 1. mai så risikerer man å kaste vekk denne eneste muligheten man har til å forlate Afghanistan.

Afghanistan er et vakkert fjelland i Asia

Forsvarsminister Lloyd Austins bemerkning på NATO-møtet forsikret partnerne at «USA er fortsatt forpliktet til å komme med et diplomatisk forsøk på å få slutt på krigen», men også at De Forente Stater ikke vil ta noen «hastige eller uorganiserte tilbaketrekkinger» fra Afghanistan etter nesten tjue år.

Som et resultat har Biden-administrasjonen havnet i et hjørne der de på den ene siden ønsker å forlate landet 1. mai, og på den andre siden vil de ha en ny megling med Taliban. Men dette er en utvei som vil være fylt med usikkerhet og farer.

Konsekvensene om de på egen hånd ignorerer tilbaketrekkingen 1.mai vil føre til oppløsning av USA-Taliban-avtalen, og plassere USA-soldatene på skuddhold for Taliban igjen. Og det vil føre til slutten på de indre forhandlingene i Afghanistan.

En fredsavtale mellom Taliban og den afghanske regjeringen kan være lite sannsynlig dersom USA trekker seg ut, men er helt død dersom Washington overser tidsfristen.

Å bli stående i en krig her i mange år fremover er kanskje krigsindustriens ønsker, men helt sikkert ikke disse barnas.

En uendelig krig for USA står igjen som det eneste mulige alternativet.

Å bryte tilbaketrekking innen tidsfristen vil falle sammen med begynnelsen på Talibans kampsesong, og volden vil øke enda mer

Dette vil igjen føre til henvendelser til Washington om å avslutte de diplomatiske henvendelsene til Taliban, og å øke antallet soldater.

Dersom president Biden motstår disse henvendelsene og i stedet prøver å forlate Afghanistan, så vil enhver dato han velger bli kalt «egenmektig» siden fristen 1. mai har gått ut. Dette vil høyst sannsynlig doble motopprøret som de har prøvd å bekjempe de siste tjue årene.

NATO-partnerne presser også på Biden for å bli i Afghanistan. NATOs oppdrag i Afghanistan er kjent som Resolute Support, og hensikten var å trene opp lokale styrker. Nå er det stort sett bare Tyskland og Italia som er igjen.

Men flertallet i kampoppdragene er ledet av Pentagon. De har dobbelt så mange tropper som NATOs største bidragsyter som er Tyskland.

De Forente Stater er ansvarlige for 67 prosent av alle koalisjonens dødsfall i løpet av Afghanistan-krigen. Storbritannia og Canada står for flertallet av resten.

NATO-misjonen i Afghanistan er blitt en USA-ledet krig, og det er derfor fornuftig for president Biden å stå for en tilbaketrekking som vil være i USAs interesse. 

Allikevel er det avgjørende at Washington skaffer partnerne, som har støttet Washington i Afghanistan, nok tid til å trekke sine egne styrker ut.

Derfor bør Biden-administrasjonen gjøre det klart for NATO om de før eller senere kommer til å forlate Afghanistan.

Ingenting er så dyrt som kriger. Og noen må betale.

Politiske gjennomganger er viktige, men verden slutter ikke å gå rundt, og det gjør heller ikke kostnadene.

Regionalt diplomati for å få Taliban med på en våpenhvile og Kabul mot en interim-regjering ser ut til å være underveis. 

Biden-administrasjonen bør delta i slike initiativer.

Men de bør ikke brukte USA-tropper som en kilde til tvungent pressmiddel i diplomatiske forsøk, for dette er tvert imot hensikten med diplomati. 

Nå er tiden kommet til å bringe hjem våre USA-soldater, før det er for sent.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 80 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Koronatiltakene:

De minner om psykologiske overgrep.

Previous Post

Bild:

Tyskland har vedtatt å innføre vaksinepass.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.