POSTED IN Afghanistan, Afrika

Afghanistan-katastrofen får ringvirkninger.

Men lærer norske politikere av det?

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

AFGHANISTAN. MALI NESTE?

Daniel Ducrocq

Det har kommet sterke reaksjoner i Mali etter at Taliban har tatt makten i Afghanistan, fordi »mange i Mali ser likhetstrekk mellom konfliktene i de to landene», skriver nettstedet Mali 24info, 17.08.21.

Tiébilé Dramé | Global Initiative
Tiébilé Dramé

Den tidligere utenriksministeren i Mali, Tiébilé Dramé, hevder at »måten krigen i Afghanistan tok slutt på, bør få oss i Mali og i Sahel til å tenke grundigVi må sørge for å bygge en levedyktig stat.» For den tidligere justisministeren i Mali Malick Coulibaly, »haster det å trekke lærdom av AfghanistanUlykker rammer ikke bare de andre. Det haster å få (i Mali) et eksemplarisk styresett, ansvarlig og gjennomsiktig».  Han føyer til at alle verdens militære styrker ikke er i stand til å erstatte et statsapparat som har mistet troverdighet: »Taliban hadde fordelen av å tro på egen kamp, samtidig som den afghanske staten hadde ingen troverdighet, ikke en gang blant de som var igjen av makthavernes tilhengerne

I Mali har Talibans maktovertakelse i Afghanistan svekket troen på utenlandske militære intervensjoner. Som kjent er Frankrike dypt involvert militært i Mali, først alene, og siden 2014 som leder for en internasjonal koalisjon med navnet Operasjon Barkhane. Av vestlige land var det kun Sverige, Danmark og Estland som var tilsluttet Operasjon Barkhane. Krigen koster, og den franske regjeringen besluttet 10 juni i år å avslutte Barkhane, og tok til orde for opprettelse av en ny og bredere internasjonal styrke i regionen.

Den norske regjering var veldig rask til å svare positivt på invitasjonen, og informerte i en pressemelding 13 juli i år at norske soldater skal sendes til Mali de neste månedene.

I følge pressemeldingen skal norske styrker trekkes tilbake i 2022. Det er all grunn til å tro at de blir stående lengre enn planlagt i et område som NUPI omtalte allerede i februar 2019 som en mulig ‘‘Vestens nye Afghanistan».

Tidligere statsråd i Mali oppfordrer til å ta lærdom av de siste begivenhetene i Afghanistan, og NUPI roper varsko. Det er allikevel lite sannsynlig at den norske regjering tar advarslene på alvor, men vil heller, som tidligere, følge USA og EU i det som kan bli en ny militær hengemyr. 

Forsidebilde: Sebastian Herrmann



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 355 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • NATO-pakten fungerer nå slik: Når et NATO-land angriper et annet uskyldig land, skal ALLE NATO-land delta solidarisk. Og jo flere som er med, jo mer blir ansvaret for kriminelle handlinger oppløst.

    Svar
  • Mali ja,der har jo det nøytrale Sverige operert en stund,så det landet som jo er afrikas fattigste,men rikest på mineraler og slikt,der skal nok nato inn og holde orden.Når dirigenten Wallenberg styrer taktstokken,da blir det som dirigenten sier.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Sovjetunionen forlot Afghanistan i 1989. Regjeringen overlevde i tre år etterpå.

USA forlot landet i 2021. Regjeringen overlevde i 3 dager.

Previous Post

Vi eksporterer EL-kraft for fullt til tross for for lav fyllingsgrad i magasinene.

Styrer EU norsk kraftpolitikk?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.