Hvordan Taliban strammer inn kvinners rettigheter.
De nye myndighetene rynker på nesen av reiser over lengre distanser og sport for kvinner. Nå er hijab obligatorisk.
Siden Taliban kom til makten i august har Afghanistans nye herskere innskrenket kvinners rettigheter svært mye. De har for eksempel stanset all sport for kvinner.
Og de har gjenopplivet noen av de strengeste reglene som de påtvang befolkningen sist de satt ved makten.
Tilbake i 1990-årene var Taliban beryktet for å strippe kvinne for så å si alle frihet.
Nå påstår de at de har forandret taktikk og vil respektere kvinners rettigheter, så lenge disse er i samsvar med islams sharialover.
Men etter hvert har de kommet med nye regler – innført siden midten av august. Så nå er det hovedsaklig afghanske kvinner som nok en gang blir tvunget inn i en mer konservativ form – på mer enn én måte.
Langdistanse reiser.
Fra og med søndag 26. desember får ikke afghanske kvinner reise mer enn 72 kilometer uten at en mannlig slektning er reisefølge.
Talibans departement for Promotion of Virtue and Prevention of Vice forbyr nå sjåfører å ta med kvinner som reiser alene.
Human Rights Watch har kalt denne ordren uakseptabel fordi den hindrer kvinner fra å «være i stand til å flykte dersom de opplever vold i hjemmet».
TV-opptredener.
Tidligere, i november, forbød Taliban kvinner å opptre på fjernsyn i TV-dramaer og såpeoperaer.
Det fører til at de fleste utenlandske programmer nå er forbudt på afghanske fjernsynskanaler.
Sport.
Sport er et annet stort no-no for kvinner i Afghanistan i disse dager. Grunnen skal være at kvinnelige atleter uforvarende kan komme til å vise fram ansiktet eller kroppen sin når de deltar i slike aktiviteter.
Ifølge Talibansk standard er dette uakseptabelt.
Da gruppen kom til makten opplevde de en flom av kvinner som utvandret fordi de ikke ville følge de nye reglene, og de flyktet til land der de kan fortsette sin sportskarriere.
Men det er ikke bare kvinnelige atleter som har forlatt Afghanistan – mange mannlige atleter har gjort det samme.
Nedvurdering av kvinners forretninger.
Departementet for kvinners forretninger som var etablert under den vestlig-støttede regjeringen, ble lagt ned i september. Slike saker ligger nå under departementet for Promotion of Virtue and Prevention of Vice.
Utdannelse og arbeid.
Selv om det ikke har kommet et spesielt forbud mot at jenter får gå på skolen, så er de fleste av dem ganske effektivt utestengt fra videre utdanning.
Taliban påstår at tiltaket er «midlertidig», og at dette vil komme på plass når de nye myndighetene er sikre på at skolene er «sikre» for jenter.
Og det samme gjelder for de fleste kvinnelige arbeidsplasser.
Politikk
Under Taliban er politikk og offentlige arbeidsplasser kun for menn. En talsmann for Taliban er sitert i mediene der han sier at «en kvinne ikke kan bli minister. Man kan like godt legge noe rundt halsen hennes som hun ikke kan bære. Det er ikke nødevendig for kvinner å sitte i regjeringen – de skal føde barn».
Påkledning.
Det er unødvendig å si at hijab nå er obligatorisk for afghanske kvinner når de beveger seg utenfor hjemmet.
Men dette er tilsynelatende en mildere versjon av de retnngslinjene Taliban prektiserte på 1990-tallet, da burka med kun en liten stripe for øynene var eneste mulighet.
Giftermål.
I en noe lysere tone, kom Taliban med et dekret tidlig i desember som forbyr tvangsekteskap. De slår fast at kvinner ikke må bli sett på som noens «eiendom».
Dette dokumentet sier at «ingen kan presse kvinner til å gifte seg på grunn av tvang eller trusler».
Og enker kan nå få lov til å gifte seg 17 uker etter at ektemannen er død. Og hun kan selv velge sin neste ektemann.
Dette markerer et brudd på en lang tradisjon der enker var forventet å gifte seg med den avdøde ektemannens brødre eller slektninger.
Det er imidlertid ikke nevnt noen minimumsalder for giftermål i dette dekretet.
Motstand.
Ikke alle kvinnene som ble igjen etter at Taliban overtok styret av landet godtar de de nye restriksjonene som er pålagt dem.
Det har vært tallrike kvinneprotester etter at Taliban kom til makten, til tross for forbud mot slik aktivitet.
I noen tilfeller har demonstrantene blitt arrestert eller banket opp.
Faktisk fant den siste av slike protester sted i Kabul på tirsdag, til tross for at Taliban-militante skjøt mot dem for å spre flere dusin kvinner som hadde samlet seg for å protestere for sine rettigheter.
En annen gruppe kvinnelige aktivister i Panjshir-provinsen har spilt inn en video der de forlanger «slutt på folkemordet» som de har vist på videoen.
Tidligere denne måneden kom FN med en alarm om det de beskrver som «øyeblikkelige og dramatiske tilbakeslag mot kvinners rettigheter og fundamentale frihet» under Talibans styre.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidebilde: Matthew Spiteri. Det er hentet fra Etiopia.
https://www.rt.com/news/544575-afghan-women-life-under-taliban/
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 683 ganger.
8 kommentarer. Leave new
Hver nasjon har sin kultur, – som er i forandring.
I Norge ble det nettopp, i 2021, lov for kvinnelig befal å gå med bukser, og sko det var mulig å gå i.
Det er ikke lov å gå naken rundt på gater i Norge, selv om det ikke skader noen.
Religion, kultur eller begge deler.
Kvinnelige prester har til nylig ikke blitt godtatt i Norge.
Hvis menn går i kjoler i et jobbintervju blir de sannsynligvis ikke ansatt, men kvinner kan gå i mannsklær.
Betaler man ikke skatt til myndighetene i Norge, men produserer mer enn man forbruker, mister man allikevel arbeid og bolig. Har man behov for å kjøpe nødvendig kroppslig nærhet av noen som vil selge, blir man straffet.
I Norge bryter makta Grunnloven, dreper og stjeler, uten at media og folk flest protesterer og forlanger likhet for loven.
Kultur kan oppleves forskjellig når man står oppe i den, eller ser den utenfra.
I Norge, som i andre nasjoner vil det alltid være grupper som protesterer og vil forandre, til motstand fra makta og grupper som vil tilpasse seg.
Hver nasjon, kultur og religion, har sin reise.
Og hver nasjon har rett på tid til gå sin vei, i den retningen de i sum ønsker, med de kampmidlene de ønsker og har til rådighet, også Norge. Også Afghanistan. .
Så får vi stoppe de nasjonene, og arrestere de lederne, som går til angrep på andre land. Enten det er Afghanistan, Libya, – eller Norge.
Vi får feie for vår egen dør først.
Annet er dobbeltmoral,- et dårlig grunnlag for å bygge en kultur.
Refleksjoner ikke mange tenker over dette. Men det ekstreme muslimske styresettet er langt i fra det vi i vesten har, og heller ikke, i utgangspunktet, vil akseptere. Men det samme er snart en realitet here hos oss. Ikke lenge før sharialover og muslimsk kultur er hverdagen for oss europeere. Det er nok å se til UK og Sverige og det er sterke krefter i sving for å få dette etablert i Norge også. Og så lenge vi etterhvert har muslimer i topposisjoner her, er det bare et tidsspørsmål – ikke om men når. Da er det snakk om å bygge NED kulturen.
Det er slike historier som viser i hvor stor grad enkelte onde maktmenn kan bruke (misbruke) religion til noe undertrykkende søl – enten det er Islam eller kristendommen. Det er dessverre ikke sant at de Vårherre gir makt, gir han også forstand.
Noe som heter at: Den vår herre giver et embete, giver han også en kølle. Makt korumperer, absolutt makt korumperer absolutt. Forstanden folk med makt absolutt burde ha, glimrer strerkt med sitt fravær. Spesielt når en kommer til toppene …
Aghanistan svelt, og landet er rasert etter årevis med krig. Taliban greidde å kasta ut okkupanten. Det er imponerande, men som takk for tapper insats får Taliban no stort sett vondord i dei fleste media. Å audmjuka USA og NATO gjev ikkje bonuspoeng hjå mette og einøygde journalistar.
Nei, vi har dessverre ikke en journalist stand lengre, kun kjøpte horer.
USA og Vesten, inkl. Norge som vanlig, voldtok Afghanistan. I tillegg stjal USA alle pengene i den afghanske statskassa, så befolkningen sulter etter år med krig der jorbruksjord er omgjort til opiumsmarker.
Den voldtatte blir nå ydmyket for at vi ikke skal arrestere voldsutøverene.
Voldektsutøverne sitter nå med makta i Norge, og kaller seg kristne.
Feks. Fy FAAN.
Heilt presist det du seier her: «Den voldtatte blir nå ydmyket for at vi ikke skal arrestere voldsutøverene.»
Me kan nok venta oss ein straum av reportasjar som set Taliban i eit negativt lys, og like mange heltehistorier om angriparane frå vest. I nyårstalen gjekk Støre rett inn i dette mønsteret og nytta høvet til å hylla ein sjukepleiar på angriparsida.
At angriparane attpåtil tek med seg statskassa når dei må flykta etter å ha tapt krigen, seier alt.
Vel, det er en mekanisme i dette som ikke tas opp så alt for ofte. Passer liksom ikke inn:
Det har vært krig i landet. Unge menn (og de ikke så unge) ble forventet å ofre liv og lemmer for å drive ut en fiende. Mao – de er en gruppe som aktivt må sette livet på spill, og ingen andre blir bedt om det samme.
Når de så kommer hjem, skal de da bare få beskjed om å fortsette livet som om intet har skjedd? Det går de nok ikke med på. De krever (med rette?) å få igjen for sin innsats. Og bli møtt av en verden som da sier ‘takk for innsatsen, men nå er det andre tider’ blir bare ikke akseptert.
Sleng inn litt bokstavtro Islam i dette, og ingen burde være overrasket over reaksjonene. Å sitte her på berget og dømme en slik reaksjon er tegn på manglende forståelse av basale mekanismer i krig.
Kvinnene elsker å poengtere at krig er kvinneundertrykkende. Men de som blir drept er stort sett menn.