EU eller Norge – hvem skal bestemme over strømmen?
Jan Christensen
På mandag kommer ACER-rettssaken opp i Borgarting lagmannsrett.
Sakens kjerne er om tilslutning til EUs energimarkedspakke 3 var såpass inngripende for Norge at det ikke kunne vedtas med simpelt stortingsflertall.
Nei til EU har reist saken, og viser til Grunnlovens paragraf 115 der det kreves 3/4 flertall for å overføre makt til myndigheter utafor våre landegrenser.
Energi er livsnødvendig for EU.
Drømmen blant EUs byråkrater er selv å ha råderetten over Europas energi, uten nasjonal eller folkevalgt innblanding. Til dette formålet er lagd 4 energimarkedspakker – alle med det formål gradvis å styrke markedsøkonomien og EUs makt. De to første var nærmest gjennomført i Norge før EØS-avtalen: Energi som en del av EUs indre marked, og fri konkurranse når det gjelder salg av energi.
Den tredje energimarkedspakka var mer inngripende, og ble i 2018 vedtatt med stemmende fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne.
Energipolitikken i EU skulle styres av eksperter i ACER-byrået i Ljubljana, Slovenias hovedstad.
Samtidig ble det lagd ambisiøse målsettinger om klimagassutslipp og utbygging av fornybar energi.
Som følge av vår tilslutning til denne energimarkedspakka, måtte deler av vårt energi- og naturgasslovverk endres.
Den fjerde energimarkedspakka – som enda ikke er behandlet av Stortinget – gir ACER ytterligere makt til å fjerne barrierer for overføring av strøm over landegrensene. Om lag tredjeparten av vår strømproduksjon kan da «tvangsmessig» bli dirigert til energihungrende EU-land.
Dette får betydning for fyllingsgraden i våre vannmagasiner, energiknapphet, energiberedskap og prisfastsetting. Velgernes innflytelse reduseres til null. Ansvar pulveriseres. Ingen kan stilles til ansvar.
ACER-saken er viktig for vårt folkestyre.
Uansett hvem som får medhold i Lagmannsretten, vil saken trolig ende i Høyesterett. Om Nei til EU går seirende ut, vil det bety at EU/ACER ikke får ytterligere makt over vår strømforsyning. Om det betyr at den allerede vedtatte energimarkedspakke 3 blir behandlet på nytt og etter korrekt fortolkning, er mer tvilsomt. Vedtak innafor EØS-avtalen kan ikke reverseres. Men – et positivt utfall kan få stor betydning når det en gang i fremtiden skal voteres over energimarkedspakke 4.
I dagens Storting har de trofaste nei-partiene – Senterpartiet, SV og Rødt – tilsammen 49 representanter. 42 representanter er tilstrekkelig til å blokkere alle vedtak som krever 3/4 flertall.
Allikevel kan en sånn seier bli midlertidig. Hva om ei ny høyrebølge klarer å mobilisere 3/4 flertall for enda mere ACER?
Mange av oss husker det siste Postdirektivet der vi reserverte oss. Så fikk Høyre regjeringsmakta.
Noe av det første de gjorde var å godta direktivet. Dermed ble også Posten, slik vi kjente den, ødelagt.
Lignende kan skje når det gjelder 4. energimarkedspakke – så lenge vi tviholder på EØS-avtalen.
Rettssakene rundt Norges ACER-tilslutning har avslørt sider ved vårt demokrati som ikke er en rettsstat verdig.Så langt har praksisen vært at det er opp til det til enhver tids sittende Storting å bestemme om en sak krever simpelt flertall eller 3/4 flertall.
Så er det opp til enkeltpersoner, partier eller organisasjoner å sette spørsmålstegn ved om Stortinget tolker Grunnloven på riktig måte. Eventuelt reise sak om å få gå til sak, og så fremme selve saken.
Nei til EU har gått gjennom hele denne prosedyren. Hittil har organisasjonen samlet inn 2,5 million kroner til å dekke utgiftene, se her.
Å påse at Grunnloven følges, burde – på eget inititativ – vært domstolenes oppgave. Gjerne gjennom en særskilt Forfatningsdomstol som sørget for at Stortinget fulgte opp Grunnloven, samt andre lover og regler. Sånt er ikke minst viktig når mange stortingsrepresentanter setter partilojalitet foran Grunnlovsbestemmelser.
Å legge seg ut med statens/stortingets tolkninger av vårt lovverk, er noe de færreste verken evner, tørr eller har råd til. Høyesterett har tidligere vist vei gjennom å utfordre gjengs tenkning.
Det bør de fortsatt gjøre – om da ikke Lagmannsretten kommer dem i forkjøpet.
Norge ut av ACER.
forsidebilde: Mikita Karasiou
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 481 ganger.
4 kommentarer. Leave new
«Skal Norge eller EU styre norsk el-kraft».
Ingen av dem. Dvs. eierne av kraftverkene skal selv forvalte sin eiendom og sine verdier slik som de selv anser for mest formålstjenlig. Dette skal skje uten innblanding hverken av nasjonale eller overnasjonale myndigheter.
Jeg forutsetter ovenfor at kraftverkene skal umiddelbart privatiseres, slik at det offentlige fullstendig må slutte å blande seg inn i hvordan de forvaltes.
«Jeg forutsetter ovenfor at kraftverkene skal umiddelbart privatiseres, slik at det offentlige fullstendig må slutte å blande seg inn i hvordan de forvaltes.»
Nå er det vel også slik at norske innbyggere har betalt ned vannkraftutbyggingen over skatteseddelen i 50 år. Formålet var vel å gi innbyggerne og industrien nok kraft til en rimligst mulig pris.
Da er det vel ikke «formålstjenlig» å ta mer enn 50% fortjeneste på kraftprisen til innbyggerne. ( dvs. 15 øre pr. kWh totalt.)
Er det noe jeg har misforstått i dette?
Javel, Støre. Du er statsminister for innbyggerne i vinterlandet Norge, og selger kraften ut av landet slik at næringsliv og innbyggere ligger våkne om natta.
HVORDAN vil vi, eller alle, tape på at hvert land sørger for egen nødvendig produksjon?
‘Jeg tror europeiske ledere vet at hvis hvert land begynner å gjøre sitt for seg, så vil alle tape, men det er en kommunikasjonsutfordring å få fram at vi må finne løsninger på dette sammen. ‘
Men energikrisen har også vist at EU-samarbeidet fungerer, mener Støre.
Han viser til at gassprisen nå er tilbake på samme nivå som før krigen i Ukraina, selv om prognosene tyder på at den vil stige igjen.
Det er verdt å få med seg hvor langt samarbeidet i EU er kommet. EU-lederne har klart å få ned prisene og har tatt en del felles grep som har roet ned markedet….Regjeringen varslet i sommer at det jobbes med en «styringsmekanisme» som skal sikre Norge nok strøm i krisetider. Helt konkret er det snakk om en ordning der eksporten automatisk reduseres når fyllingsgraden i flerårsmagasinene blir for lav. ‘
( Sic!)
tu.no/artikler/store-advarer-mot-energinasjonalisme-i-europa/523423
Eu-lederne ‘ har klart og få ned prisene’, midlertidig . (?) Hvordan?
Ved å kutte egen kraftproduksjon før annen ‘grønn’ produksjon var oppe og gikk?
‘Regjeringen varslet i sommer at det jobbes med en «styringsmekanisme» som skal sikre Norge nok strøm i krisetider. ‘ 😉
Vi HAR nok strøm til krisetider, Støre. – Hvis norske politikere ikke konstruerer krise.
Du lyver. Du er Norges statsminister, og du lyver overfor innbyggerne.
Det regner og regner . Og noen penge-regner.
‘Framtidig straumpris er likevel vanskeleg å anslå, poengterer han.
– Det kjem an på vêret. Dei som får rett no, kan slå seg på brystet, men dei tek sannsynlegvis feil neste år, seier han.Selskapet til Lilleholt, Volue Insight, ventar prisar noko under kva det kostar å kjøpe kontraktar fram i tid.– Vi ligg i underkant av 3 kroner for januar og februar – i alle fall cirka 50 øre under marknaden…’
nrk.no/sorlandet/analytikarar-trur-straumprisen-snart-skyt-i-veret-1.16164652
Javel? Under marknaden?
Men produksjonsprisen er fortsatt 10-15 øre pr. Kwh. Forutsigbart i våte som i tørre år. Ikke noe vanskelig å fastslå.
Hvem stikker av med de mange tusen prosent innbyggerne i Norge må betale i tillegg.
– I tillegg til det regjeringen Ap/Sp stjeler.
Ihvertfall ikke innbyggerne.