POSTED IN EU, Norge

Acer og strømkablene

Vedtak i moderne tid med størst negativ betydning for norske privathusholdninger, næringsliv og andre strømforbrukere

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Den 20. januar i år uttalte Høyres Nikolai Astrup at Solberg-regjeringa «ikke kunne forutse at det skulle bli så høye strømpriser». Aps energipolitiske talsperson da medlemskapet i Acer blei vedtatt i Stortinget, Espen Barth Eide, ville helt sikkert sagt det samme. Nå har vi de høye prisene, og det er ikke kortvarig, det er langvarig. Og vi blir styrt av prisene i Europa.
Acer og utenlandskablene som gir oss disse høye strømprisene, er nok de politiske beslutningene i moderne tid som har størst negativ betydning for norske privathusholdninger, næringsliv og andre strømforbrukere.
Astrup framstiller seg som uvitende og dum, og hans meningsfeller med, men de fører «bare» en politikk som er til fordel for europeerne og til ulempe for norske innbyggere og vårt næringsliv. At strømprisene for norske forbrukere og norsk næringsliv blir høyt, er ikke noe de overhodet har brydd seg om. Det viktigste er å komme med i EU og tjene Europas interesser, ikke å ivareta norske interesser.
Høyre, AP og alle EU-tilhengerne har hatt kjempesuksess — hittil. Høye strømpriser er for dem en ikke-sak. Men sprekker trollet deres av de høye strømprisene?

Hentet fra politikus.no
Av Ove Bengt Berg

Enkel markedslogikk: 5 millioner styrer ikke prisene for 400 millioner mennesker!
Kapitalisttilhengerne Astrup/Eide forsøker å innbille oss at markedskreftene med en pris styrt av etterspørsel og tilbud, ikke eksisterer. Som en skriver til meg:

 Når det norske strømmarkedet, beregnet for ca 5,0 millioner mennesker og med en snittpris på ca. 50-80 øre per kWh alt inklusive, samordnes UTEN vilkår og forutsetninger med det europeiske markedet, beregnet for i overkant av 400 millioner mennesker og snittpriser på ca. 2-4 kroner per kWh, hvilken prisdannelse vil oppstå i det nye samordnede markedet! Er svaret tilnærming til den lave norske prisen eller til den høye europeiske prisen? Ikke veldig vanskelig å forutse utfallet, eller?

Dette skjønner altså ikke Acer-tilhengerne. Gir de inntrykk av.

«Vi eier fortsatt arvesølvet men vi kan ikke dekke vårt eget bord med det.»
Arne Byrkjeflot er utreder i Nei til EU. I en analyse 02.02.2021 skriver han:

Kraftutveksling i et grenseløst indre EU-marked er noe alle tjener på, var reklamen for tilslutning til ACER. Vi kunne importere billig strøm når det var kaldt i Norge og eksportere når sol og vind stilnet i EU. Så kom kulden og kraftprisene ble doblet i januar 2021. 

Samtidig hadde vi netto eksport av strøm i januar 2021. Byrkjeflot fortsetter:

Men i et europeisk indre marked for strøm sørger algoritmer for at strømmen flyter dit strømprisen er høyest. Det er ikke lenger tilbud og etterspørsel i Norge som gjelder. Da skulle en rekordhøy fyllingsgrad i vannmagasinene på over 70% holdt strømprisen nede. Norge eksporterer strøm og importerer europeisk strømpris. Der den viktigste prisdriveren er CO2-avgift på kullkraftverk. Sjøl om norske kraftverk ikke bruker et kilo kull og ikke betaler CO2-avgift, så kan de høste inn fortjenesten på at strømprisen bestemmes i EU uten et øre i kostnadsøkning.

 Endre avtalene, vil Stein Lier Hansen, NHO. Mulig?
«Kraftpolitikken i Europa må reforhandles så land i større grad kan sikre egen energiforsyning», uttaler  Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri til Klassekampen 22.12.2021. Men kan de reforhandles?

Avtalene er uansett bare helt håpløse. Advokat Thor Bendik Berg som jobber med kontrakter kommenterer på sin Facebookside:

Så la oss se hva eksportavtalene innebærer, basert på det som jeg har fanget opp fra media:

  1. Norge har inngått avtaler om å selge strøm til NYE kunder i EU og England.
  2. Norges forpliktelser under avtalene skal BARE oppfylles av strømproduksjonen fra vannmagasinene i Sør-Norge. (Magasinene i Midt-Norge og Nord-Norge kan ikke belastes med denne eksporten, fordi det ikke finnes kabler som kan håndtere dette)
  3. Eksporten forstås å bli praktisert UTEN å ta hensyn til hvilke levereringsforpliktelser (volum) som allerede ER etablert til de eksisterende kundene i Sør-Norge. 
  4. Eksporten i siste kvartal 2021 har hatt et volum, etter hva jeg skjønner, på ca. 90% av kapasiteten i Sør-Norge. Konsekvensen av å eksportere nesten all produksjon, er at strøm må importeres fra det europeiske markedet, til skyhøye priser, for å kunne levere til de gamle kundene i Sør-Norge.

 Det å selge ut «all» norsk strømproduksjon for deretter å kjøpe inn dyr strøm fra Europa, er en ny måte å erfare ordtaket «å gå over bekken etter vann». 

Man trenger IKKE å forutse hva fremtidige priser blir. Det er tilstrekkelig å vurdere prisrisikoen mellom å kjøpe strøm i det europeiske markedet kontra i det norske markedet. Det svaret gir seg selv.

Og; det forhold at eksportavtalene medførte en risiko for «å gå over bekken etter vann», burde være lett å skjønne, eller hva? Minner om at ordtaket vanligvis refererer til en handling som er «meningsløs, overkomplisert eller unødvendig». 

Leserne kan selv trekke konklusjonen om de involverte norske aktørene har fattet kompetente og gode beslutninger på vegne av fellesskapet

Det er jo mot all logikk

å eksportere strøm

når vi trenger strømmen som mest

i vårt eget land. *

Rakner det for EU/EØS/Acer-politikken?
Arne Byrkjeflot avslutter notatet sitt med:

Vi nordmenn biter nok i oss noen vintermåneder med høy strømpris. Men hva om det blir en varig høy strømpris som truer industriens konkurranseevne og der ikke alle har råd til å holde varmen i stua? Kan da norske myndigheter strupe strømeksporten over utenlandskablene? Nei, ikke etter at Norge tilsluttet seg EUs energibyrå ACER og tillot utbygging av kabler som kan eksportere halve vår strømproduksjon. Vi eier fortsatt arvesølvet men vi kan ikke dekke vårt eget bord med det. Skal vi ikke bare eie fossefallene men bruke strømmen til å bygge landet må vi ut av ACER og EUs energiunion. 

Kommentator Sindre Heyerdahl i e24 stilte 26.01.22 spørsmål om denne krisa velter hele kraftregimet. Det betyr jo ut av Acer, muligens også EØS og struping av utenlandskablene og ingen nye. Å kjøpe seg enda mer ut av de høye prisene med «plastring» kan vise seg å ikke være nok for å redde dagens kraftpolitikk:

Hvis det da ikke alt er for sent. Samfunnskontrakten er litt uthulet. Holdningene har endret seg. Utenlandskabler er blitt politisk uspiselige for svært mange. Det nye fyordet. Du får ikke lenger et kobbel av politiske partier til å offentlig ivre for å bygge ut flere.
Og tar ikke politikerne enda sterkere strømprisgrep, er det ikke bare folks lommebøker som er truet. Da kan også klimaomstillingen og fornybarutbyggingen ligge under hammeren.

Situasjonen er god for kampen for å beholde de norske strømressursene og bruke dem som vi vil. Men kan vi overvinne den knallahde alliansen mellom Ap/Høyre og mediene og de mange vaklende mellom?

* Nei til EU

Framheva bilde: Lederartikkel i Dagbladet fra 24.03.2021.

Ap/Høyre-kloningen anno 1906:

7836459D-C3FA-4118-B882-4E036F628539_1_201_a

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Verden er overmoden for et nytt tenkesett når det gjelder penger, tall og papirer som en verdi.
    Hva er det som virkelig er verd noe på denne jordkloden?

    Svar
    • ET NYTT TENKESETT HVA GJELDER PENGER, VERDI OG ENERGI.

      T.E. «Hva er det som virkelig er verd noe på denne jordkloden?»

      Et viktig spørsmål å stille. Vårt sosiokulturelle miljø er suggestivt, og vi faller inn i konvensjonelle tankespor hvor det er lett å glemme det grunnleggende, og helheten.

      Som Descartes påpekte, så er den bevisste opplevelse av røynda den eneste røynda vi kjenner til, og jeg vil sjøl rapportere at jeg enten kan ha det bra eller dårlig, og at jeg foretrekker å ha det bra (som inkluderer å føle at familie, venner, tilfeldige folk & fe, og «samfunnet», har det bra). Det som har verdi er altså å ha det bra – for meg at jeg har det bra, og for deg at du har det bra. Det som til sjuende og sist er verdt noe er å ha det bra (som inkluderer forutsetningen om å eksistere).

      Å ha det bra betyr at vi får dekket behovene våre; i hvert fall de grunnleggende. Vi er multi-cellulære organismer…pattedyr…som er overrekket en myriade, komplekse behov gjennom evolusjonen. Samtidig er vi forskjellige, og befinner oss i millioner av ulike situasjoner, noe som gjør at våre behov er subjektive. Og den som er i stand til å føle og uttrykke dine egne, subjektive behov er du sjøl. Til og med en mor må kontinuerlig lytte for å kunne dekke sitt barns behov – sjøl om hun og barnet utvilsomt har overlappende egeninteresse, så kan moren ikke på forhånd bestemme hva barnets behov skal være og hvordan de skal dekkes.

      Dette leder til forståelsen at regjeringsmedlemmer i organisasjonen «Kongeriket Norge» – en gjeng menneskeaper i et fiktivt hierarki med andre interesser enn meg – ikke kan bestemme, uttrykke eller dekke mine egne, subjektive behov.

      Bare jeg kan reflektere mine egne behov, og i en moderne markedsøkonomi trenger jeg penger til å gjøre det. Med penger kan man bytte til seg ulike produkter av solenergi. En plante trenger direkte sollys, vann og CO2. Vannet må fordampes før det kan falle eller renne i nærheten av planten, og at det kommer CO2 svevende til planten er også solas verk. Også for mennesket er det slik at vi kan takke sola for å dekke våre behov og at vi er i live. Den norske økonomien trenger åpenbart petroleum, vannkraft, skog og fisk, og med denne omformede «solenergien» kan vi omforme verden rundt oss ytterligere og slik dekke våre behov.

      At vi behøver å skattlegge hverandres postitive atferd for å finansiere staten er en illusjon. Solas lett omforma energiprodukter – naturressursene – er nok verdifulle.

      T.E. «Verden er overmoden for et nytt tenkesett når det gjelder penger, tall og papirer som en verdi.»

      Mitt ønske og forslag basert på det jeg skrev tidligere er altså dette:

      At statens inntekter fra naturressurser tilhører samtlige nordmenn på lik linje, og derfor at Kongeriket Norge ikke kan dele ut subsidier. (Subsidier er en korrupt praksis hvor mellommenn overfører fellesskapets midler til et mindretall.)

      At organisasjonen Kongeriket Norge sin oppgave kun skal være å legge til rette for personlig sjølstyre slik at hver og en sjøl kan uttrykke/reflektere/dekke sine behov. At Kongeriket Norge skal bruke statens inntekter på samfunnets grunnverk (infrastruktur), samt at minst halvparten av statens inntekter skal fordeles likt mellom hver nordmann gjennom ei lik og ubetinga grunninntekt. Denne modellen kan uttrykkes enkelt slik:

      grunnrenta –> grunnverk + grunninntekt

      NVE/Statkraft/Statnett skal eie og drifte alle vannkraftverk og hele strømnettet. Dette åpner for å bruke kWh i det norske strømnett som myntenhet. Å bruke kWh som penger er den ideelle formen for byttemiddel: elektrisitet/energi har iboende verdi og er en ikke-volatil størrelse fra fysikkens verden som perfekt bevarer verdien av arbeid og energi på en perfekt måte. 1 kWh varmer opp et rom like mye i 2000, som i 2020, som i 2040.

      Strømprisen vil forresten alltid være den samme: Med 1 kWh (myntenhet) kan du alltid kjøpe 1 kWh (elektrisitet) fra det norske strømnettet.

      p.s. hand i hand med personlig sjølstyre går nasjonalt sjølstyre, fordi internasjonal maktkonsentrasjon søker å grave til seg verdien av en nasjons naturressurser, som nødvendigvis reduserer energien tilgjengelig for nasjonens innbyggere.

      Svar
    • Ja, det er pengetenkningen, FORVEKSLINGEN av fiktivverdier og realverdier som lager galskap. «Si/tro at disse stener er brød så er hele verden i dine hender» er en fristelse som ble gitt en gang.
      Eller forveksling/dyrkingen av en gullkalv/døde fiktiver og en levende kalv. Liv kontra penger/(stats-)system.
      Mens gresset gror dør kua. Eller, mens fossen renner fryser innbyggerne.
      En død stat(s-administrasjon) lever av fiktiver/penger/tall. De levende innbyggerne lever av det virkelige, reelle.

      Svar
  • Og når vi har (forsørger) politikere som forveksler, og mener skatteinntekter på mat og energi er viktigere enn mat og energi, da bør vi være voksne nok til å velge: De/det levende framfor de/det døde.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Er vestens utnevnte diktator blitt Europas frihetsapostel?

Avslutt svindelen!

Forrige innlegg

Zlatan: Å vaksinere seg for en tennisturnering er meningsløst.

Det skal være frivillig og begrunnet i helse.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.