POSTED IN EU, Norsk politikk

ACER, Nei til EU og NRKs sviktende informasjon?

Styres norske strømpriser i virkeligheten nå fra EU til NRKs øredøvende taushet?

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

NRK og ACER

Av Jan Christensen

Dette innlegget er hentet fra Dammen Nei Til EU sitt nyhetsbrev.

NRK – Norsk RiksKringkasting – står i en media-særstilling. Fra stiftinga for 90 år siden, har NRK vært vårt nasjonale hørerør. Seinere også vårt seerrør. Sånt forplikter, noe som også går fram av vedtektene. Her heter det blant annet at NRK skal:


 

  • Ivareta folks ytringsfrihet og ytringsvilkår.
     
  • Etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping.
     
  • Være redaksjonelt uavhengig og balansert over tid.
     
  • Bidra til å fremme den offentlige samtalen.
     
  • Medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.
     
  • Styrke norsk kultur.

     

I mange etterkrigsår var innarbeidet praksis at  «partiboka» – det vil si medlemskap i Arbeiderpartiet – var nødvendig kvalifikasjon for å bli NRK-sjef og ivareta disse målsettingene.
Rundt årtusenskiftet, etter at den fargerike Einar Førde takket av, kom endringer. Seinere har vi hatt flere «uavhengige» – og mer anonyme – kringkastingssjefer.

Den forrige endte opp med 7,9 millioner i lomma, og sitter nå som konserndirektør i BaneNor.
Den nåværende, Vibeke Fürst Haugen, «brenner for allmennkringkasting og vil styrke og utvikle demokratiet».  

Med i etterkrigsåras bilde av NRK hører også at det tilnærmede monopolet som NRK hadde på sendinger, ble opphevet i 1981. Eteren skulle være for alle. Mange idealistiske nærradiostasjoner dukket opp. De fleste er for lengst lagt ned, mens de kommersielle har blomstret. 15 år seinere gikk våre folkevalgte et skritt videre: NRK ble omdannet til et statlig aksjeselskap. Ethvert aksjeselskap har som mål å gå med overskudd.

NRK er foreløpig langt fra å nå dette målet, men med folkevalgte som ønsker redusert statlig eierskap og med en NRK-ledelse som er mest opptatt av bonus og egen karriere, er framtiden usikker.
Da kan NRK gradvis fjerne seg ytterligere fra sine målsettinger. Likerklikk og lytter/seertall vil trumfe. Jamfør utviklingen i konkurrerende media der sponsorer og annonsekroner avhenger av et programs popularitet.

For oss i Nei til EU er NRKs manglende dekning av ACER-rettssaken, et av flere  «fortiende» eksempler.
Er saken for vanskelig? Er den uviktig?

ACER-rettssakens kjerne er om våre stortingspolitikere i 2018 hadde rett til å skrote bestemmelsene i  Grunnlovens paragraf 115 (krav om 3/4 flertall og minst 2/3 av stortingsrepresentantene til stede) og overlate viktige deler av norsk strømstyring til EU/ACER. Verken tingrett eller lagrett mente dette var en sak for domstolene. Det måtte være opp til stortingsflertallet selv å tolke Grunnloven i saker der det kunne oppstå tvil, hevdet de.
Saken ble avvist.

Nei til EU anket til Høyesterett, og seiret. Prinsipielle sider var viktig å få rettslig prøvd. Høyesterett ga derfor grønt lys for rettsrunde 2: Om stortingsvedtaket som godtok EUs tredje energimarkedspakke, ACER 3, var fattet i strid med Grunnlovens bestemmelser.

Hvem skal bestemme i dette landet?

Så begynte nok en rundgang. Ikke uventet hevdet både tingrett og lagrett at simpelt Stortingsflertall kunne bestemme nærmest hva som helst. Nasjonal styring med  strømpolitikken og strømpriser som folk flest kunne leve med, var ikke avgjørende. Også denne gang ble saken anket til Høyesterett.
På grunn av viktigheten  valgte Høyesterett å behandle i plenum, det vil si med alle dommerne til stede.
Det knytter seg nå stor spenning til utfallet. Dom ventes seinere i høst.

Hva vil skje om Nei til EU får medhold?
– Vil Høyesteretts avgjørelse bli respektert, det vil si at Stortingets tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke blir kjent  ugyldig?
– Vil et sånt vedtak bli effektuert av vår EU/EØS-vennlige regjering?
– Vil EU – stikk i strid med praksis – akseptere noe norsk oppsigelse?

Spørsmålene er mange, men av liten interesse for NRK og brorparten av våre media. ACER-saken har under den fem år lange rettsprosessen nærmest vært en ikke-sak i mediene. Viktige problemstillinger som reises, er droppet til fordel for alskens fjas- og tullesaker. Kun de færreste kobler ACER, EU og EØS til våre uforutsigbare og høye strømpriser. Sammenhengene forties.

Selv om NRKs ikke-dekning har blitt møtt med protester, har lite skjedd. Riktignok ble saken sist torsdag tatt opp i Kringkastingsrådet. Noe annet var knapt å vente etter nærmere 7.000 protester – den største klagestorm i NRK sin historie. Rådet berømmet lytternes/seernes engasjement, og kritiserte NRKs mangelfulle dekning. Om NRK vil bli flinkere til å oppfylle sitt samfunnsansvar, er imidlertid et åpent spørsmål. De ansvarlige sitter fortsatt i sine stillinger.

ACER-dekninga i kjølvannet av protestene har så langt resultert i ett innslag som står til stryk både når det gjelder forståelse, fakta og informasjon.

I de siste måneder har det vært mye snakk om habiliteten til våre folkevalgte. Men hva med å fatte viktige avgjørelser på det norske folks vegne? Er våre folkevalgte habile her?


– Er det riktig at folkevalgte som i for eksempel alders-, yrkes-, inntekts- og utdanningssammenheng står fjernt fra majoriteten av det norske folk er habile i saker som innebærer store konsekvenser for den samme majoriteten?
– Og enda verre: Med hvilken rett har de til å frasi seg sånt ansvar, og i stedet overføre sin myndighet til ikke-folkevalgte byråkrater? På lokalnivå, på nasjonalt nivå – eller, som når det gjelder ACER: Overføre hele styringa til noen i EU-systemet, plassert i Slovenia,  sør i Europa?
– Hva om disse folkevalgte drømmer om EU-karriere opp i hodet sitt? Burde sånt gjøre dem inhabile i saker om stadig nærmere EU-tilknytning?

NRK-praksis viser at forfatningsmessige grunnleggende og prinsipielle spørsmål, verken er viktige eller bør engasjere. Derfor konsentrerer NRK seg i stedet om toppen av isfjellet: Enkeltpersoner og deres disposisjoner. Et folkeopplysende NRK må også gi rom for det grunnleggende – i hvert fall om å «styrke og utvikle demokratiet» er viktigere enn likerklikk og popularitet. 

Førsteside: Nik

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • «Hva vil skje om Nei til EU får medhold?
    – Vil Høyesteretts avgjørelse bli respektert, det vil si at Stortingets tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke blir kjent ugyldig? »

    Og Eøs!

    Da må i så fall fjerne hele kostebinderiet på Løvebakken.

    ‘ På det samme møtet vedtok Stortinget tolv hastevedtak for å håndtere strømkrisen. Vedtakene var enstemmige.
    Tiltakene gikk på alt fra kartlegging av potensialet til solenergi og midlertidige fritak fra konsesjonsplikt, til endring av strømstøtte og ekstra ENØK-tiltak fra Enova.
    Hun trekker fram at det ville gjort det lettere å etablere solenergi, og en ekstra støtte til redusert strømforbruk. ‘
    nettavisen.no/okonomi/fikk-12-hastevedtak-om-strom-i-fanget-tar-ikke-situasjon-pa-alvor/s/5-95-1344425

    Er det bare idioti og parti-politikk på Løvebakken?

    Dyr, stort sett privatbetalt solenergi. Enova- ‘støtte’ betales jo av private over skatteseddelen.

    Strømstøtte til redusert energiforbruk i vinterlandet Norge! Og økt byråkrati så vi kan selge mer strøm ut av landet! Vi produserer jo nok vannkraft i Norge til en pris langt under vindmølle og solcelle-pris.

    ‘ Norges Bank setter fortsatt opp renten raskt for å tvinge ned inflasjonen til 2 prosent.
    Det siste året har nemlig inflasjonen vist seg å være sterkere enn Norges Bank og de fleste økonomer har ventet, slik at den varslede rentetoppen er blitt justert oppover flere ganger. ‘
    nrk.no/norge/seig-inflasjon-_-venter-boliglansrente-over-4-prosent-til-2026-1.16550178

    Overraskende? Når man setter opp prisen på vannkraftenergien vår ( uten at produksjonsprisen har økt!), som selvfølgelig øker ALLE priser i Norge, og så setter opp rentene ‘ fordi vi har fått ‘inflasjon’; som dermed selvfølgelig øker prisene ytterligere…. Løsning?
    Jo, ta fra folk pengene, også de oppsparte.
    Da går jo forbruket ned . – Og folk blir også mer avhengig av en statsadministrasjon og politikere som har tatt fra innbyggerne pengene. ;-)
    Og når boligbyggingen stopper opp i denne usikkerheten, vil selvfølgelig boligprisene stige. – Som igjen brukes til å heve rentene ytterligere.
    Penge- økonomi/’vitenskap’. Eller galskap/molbo-politikk?
    Uansett er det tyveri. – Og HVOR havner pengene?

    Løsning?:

    https://tv.vg.no/video/272200/mot-lederen-for-nykommer-partiet

    Svar
  • Og ingen ‘økonom’ stiller spørsmål om hvorfor prisvekst og arbeidsmarked i USA skal styre rentene, også på bygde boliger/priser i Norge. :
    ‘Den store inflasjonsuken: – Kan være avgjørende for Norges Bank.
    Denne uken kommer USA med oppdatering om både prisvekst og arbeidsmarked.
    Dette er den store inflasjonsuken denne måneden. I sum kan disse tallene være avgjørende for Norges Banks rentebane, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank. ‘
    e24.no/internasjonal-oekonomi/i/zEypXw/den-store-inflasjonsuken-kan-vaere-avgjoerende-for-norges-bank

    Svar
  • Jeg antar at hele ‘strømkrisen’ i Norge, med derav mafia-prisingen av energien vår, med en etterfølgende selvfølgelig økning av ALLE priser i Norge, skulle legge til rette for å proklamere ‘inflasjon’ i Norge slik at rentene kunne settes opp slik papegøye-økonomene har fått innlæring i.
    ‘En svak kronekurs ‘ er en annen hokuspokus-begrunnelse. En ‘sterk kronekurs’ kan like lett brukes som en begrunnelse en annen gang. Uansett er det varenes bruks/nytte-verdi som burde være interessant.
    Penge-økonomene og deres bankkarteller i Norge og w.w. trenger en begrunnelse, idiotisk eller ikke, for å rane folk.
    Innbyggerne skal fryse og bli redde for å miste boligene.
    Vi gjør jo tydeligvis ikke opprør i Norge; uansett overgrep og vanstyre & svindel fra de politiske myndighetene.
    Og engstelige folk er lettere å styre.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Ikke høyrebølge, det er venstrebølge

Opprør i Europa:
51 prosent er mot de styrende:
Venstresida støtter hvem?

Forrige innlegg

Offisiell rapport:

F-35 jagerflyet er bare i stand til å fly halvparten av oppdragene.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.