Steve Keen:

Børsfesten, kjøpt på kreditt. Lån til aksjekjøp lønner seg ikke.

iNyheter hadde 15.09.2026 en artikkel av Karl Grande som refererte til en episode 09.09.2026 av podkasten  ProfSteveKeen av den amerikanske økonomen Steve Keen. Grande omtaler Keen som en anerkjent økonomiprofessor som advarte mot muligheten for finanskrisa i 2008. «Nå ser han igjen en farlig kombinasjon: Rekorddyre aksjer, høye boligpriser og et finansmarked som hviler på stadig større mengder lånte penger», skriver Grande. Mangelen på olje vil redusere produksjonen. Kombinert med en kommende kraftig El Niño vil problemene i aksjemarkedet ikke være noen god blanding. 

Av Ove Bengt Berg

Priset til perfeksjon
Wall Street, aksjemarkedet, er «priset til perfeksjon». Det betyr at aksjene er så dyre at det knapt er mulig å tjene nok, og låne nok,  til å rettferdiggjøre kjøp. Keen ser igjen — som i 2008 — rekorddyre aksjer, høye boligpriser og et marked som hviler på lånte penger. Her er et subjektivt sammendrag  Grandes artikkel om Keens hovedpoenger:

Konklusjon:
Samtidig som investorene har lånt enorme summer for å være med på børsfesten. Steve Keen advarer om at Iran-krigen og en historisk kraftig El Niño kan bli sjokkene som velter markedet – og at gjelden kan gjøre et vanlig fall til et krakk.

Børsfesten kjøpt på kreditt. 
FINRA-tall 14. august 2026 viser 1.417 milliarder dollar i marginlån i juli – noe ned fra 1.502 milliarder i juni, men 39 prosent mer enn året før. Investorer kan typisk låne inntil halvparten av kjøpesummen, med aksjene som sikkerhet. Stiger kursen 50 prosent, dobles egenkapitalen før renter. Faller den 50 prosent, kan egenkapitalen bli borte. Faller sikkerheten for mye, krever megleren mer penger – ellers selges aksjene uten samtykke. Tapet kan bli større enn innsatsen. Kursfall utløser marginkrav, tvangssalg og nye fall. Fallet mater seg selv.

Samme faresignal som i 1929.
I Keens serie steg marginlån fra ca. 1 prosent av USAs BNP tidlig på 1920-tallet til 9 prosent i 1929. Da kunne man kjøpe med 10 prosent egenkapital. Da markedet falt, forsvant egenkapitalen; gjelda eksisterte fortsatt. Etter krakket sank belåningen til rundt 0,5 prosent av BNP i 1932. I dag er den ifølge Keen rundt 4 prosent av BNP; siste FINRA-tall tilsvarer omtrent 4,4 prosent av annualisert BNP i 2. kvartal. Det er det høyeste siden depresjonen. Selv om kravet til egenkapital er strengere enn i 1929, er mengden lån stor nok til at et fall kan utløse masse-tvangssalg.

Bare dotcom-hypen var dyrere. Rundt år 2000 var amerikanske aksjer dyrere. Boligprisene er også på et historisk ytterpunkt. Keen forklarer oppgangen etter 2008 med den amerikanske sentralbankens kvantitative lettelser: Markedet ble reddet, men gjelda som gjorde boblene farlige, blei ikke fjerna. «Dersom forholdene fortsetter å være helt perfekte, er det ingenting å bekymre seg for. Men det er selvfølgelig ikke det som kommer til å skje.»

To sjokk kan treffe samtidig. Det første er Iran-krigen. Lagrene av olje og andre innsatsvarer har dempet skadene ved den reduserte oljeleveringa gjennom Hormuzstredet. I tillegg blir nå også Rødehavet stengt. Keen frykter at mangel på olje, gjødsel, helium og smøremidler tvinger bedrifter kommer til å kutte produksjonen og gi høyere priser og lavere aktivitet.

Det andre sjokket er El Niño. NOAA , det amerikanske direktoratet for overvåking av hav og atmosfæren, meldte 10. september 2026 at det var over 90 prosent sannsynlighet for en svært sterk El Niño høsten/vinteren 2026–27, og 75 prosent for at den blir kraftigere enn alle registrert siden 1950. Tørke noen steder, styrtregn andre, store forstyrrelser i landbruket. Sviktende avlinger pluss strammere energi kan gi høyere mat- og energipriser samtidig som veksten faller.

Domino.
Energimangel kan gi kutt og oppsigelser. Da svekkes boliglånene, etterspørselen etter nye lån faller, og boligprisene kan synke. På børsen gir høyere kostnader og svakere resultater det første fallet; deretter marginkrav og tvangssalg, slik at kursene raser raskere enn resultatene alene skulle tilsi. Bolig- og aksjeboblen kan sprekke samtidig. Fallende formue svekker forbruk, inntekter og finanssystemet.

Dommedagsvarsler er en vel utvikla «vitenskap». Keens varsler kan være et ledd i den nye lange rekka av dommedagsvarsler. Helt virkelighetsfjerne er kenns observasjoner likevel ikke. De er åpenbart et faresignal som vi bør ta hensyn til.

Innlegget er hentet fra Politikus

Forsidebilde: KI-generert