POSTED IN Norsk politikk, Olje-Energi

Å fyre for kråkene:

Det norske folket betaler, men noen tjener også.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Energipolitikk som ikke virker

Av Odd Handegård

Jeg har sjekket mine kommentarer de siste årene, og har etter egen oppfatning kommentert de viktigste sidene ved den offentlige energipolitikken. Lite tyder på at noe fundamentalt nytt vil komme fra myndighetene de nærmeste par årene. Hele energibransjen, både den private og offentlige, konsentrerer seg om ett hovedspørsmål: Elektrifisering av all virksomhet i Norge for å fremme det «grønne skiftet» – som Norge, etter mitt syn, ikke trenger å prioritere, sammenliknet med resten av verden.

Elektrifiseringen skal angivelig bestå av en rekke såkalte klimatiltak som dels ikke virker, som dels virker dårlig og som dels sløser kolossalt med fornybar energi:

  • Flytting av CO2-utslipp fra Nordsjøen til EU
  • Utbygging av havvind og vindkraft i Norge
  • Hydrogenproduksjon
  • Utbygging av det norske kraftnettet
  • Batteriutbygging
  • Fangst og lagring av CO2 m.m.

Altså enormt kostbare tiltak (minst 500 milliarder i første omgang). De tekniske løsningene er undermåls, og i stor grad finansieres av en vanvittig kraftpris til norske forbrukere. Norsk energipolitikk er hinsides enhver fornuft.

Hva er det neste?

Nye tiltak som jeg hittil ikke har omtalt (og med gammel energimålsetting) kommer sikkert. Hydro prøver f.eks. å innbille befolkningen i Høyanger at de skal bygge ustabil og ubrukbar vindkraft på Høyangerfjellet til industrien i Høyanger, mens Hydro er sikre på at man vil tjene mer på å selge vindkrafta med dagens priser, enn på aluminium.

Og Statnett jobber f.eks. stadig for å øke kraftprisen også i Nord-Norge. Planene om en såkalt «flytbasert markedskobling» skal realiseres neste år for å øke strømprisen i Nord-Norge til sørnorsk nivå. Det nordnorske overskuddet på kraft oppfattes av energibransjen som «innelåst» i nord til tross for at kraftnettet sørover er godt utbygd (nesten 10 TWh eksporteres årlig sørover i Norge og Sverige). Men kablene sørover oppfattes ikke som tilstrekkelig til å «utvikle» et så stort nordnorsk «kraftunderskudd» at kraftprisen i nord skal kunne flerdobles (og tvinge fram mer vindkraft). https://www.statnett.no/…/flytbasert-markedskobling/ (Uforståelig for de fleste, men konsekvensene er enkle – Nord-Norge skal bl.a. deles ved Narvik).

Den politiske situasjonen

I tillegg til den meningsløse energipolitikken, har man situasjonen i Stortinget, der ikke bare Ap/Sp og H svikter, men der også den nye ledelsen i regjeringens støtteparti, SV, har droppet de positive tendensene til nytenkning før landsmøtet. Den nye lederens uttalelser til Klassekampen illustrerer at det fortsatt er Haltbrekken og Kaski som styrer energigalskapen i SV (bl.a. den absurde elektrifiseringen av sokkelen med havvind, men også med vann- og vindkraft fra land).

Hvorfor i all verden ønsker kraftbransjen og flertallet på Stortinget å gjennomføre en energipolitikk som ikke virker?

I SVs tilfelle rår illusjonene – partiet tror dessverre på illusjonen om at det er mulig å fjerne bruken av fossil energi i verden og at det også er mulig å bygge ut minst 200.000 TWh med fornybar energi før 2050. I de andre partiene dreier det seg stort sett om å realisere helt andre mål enn det grønne skiftet. Det målet de faktisk tror på, er at Norge bør integreres i EU. Når et norsk EU-medlemskap ikke kan realiseres gjennom en ny folkeavstemning, må norsk medlemskap innføres gradvis og stykkevis – energipolitikken er en gjenstående nøkkelbransje, sammen med fiskeriene og landbruket.

«Det grønne skiftet» er en kamuflasje for EU-medlemskap. Verken mer eller mindre.

Håpet – også etter Aps landsmøte – er at norske kommuner mobiliserer. Problemet for kommunene er at staten lokker med store årlige beløp til kommuner som aksepterer de høye strømprisene og lokal vindkraftutbygging. Kommunene må imidlertid innse at de midlene de loves, er beløp kommunenes innbyggere betaler som overpris på krafta.

Odd Handegård
Statsviter og pensjonist

Innlegget er hentet fra Trønderrød

Forsidebilde: Robert Linder

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • «Kommunene må imidlertid innse at de midlene de loves, er beløp kommunenes innbyggere betaler som overpris på krafta.»

    Og folk/innbyggerne må snart innse at de er lurt.
    Her brukes altså en økt kraftpris, som fordyrer all produksjon, frakt og lagerhold – uten at produksjonskostnadene har økt, også som begrunnelse for ‘inflasjon’ .
    – For så å sette opp boligrentene som gjør at boligbyggingen stopper opp og folk blir liggende våken av frykt for å måtte gå fra egen bolig.

    For en politikk! For et bedrag!
    Så skal vi snart ha ‘valg’. – UTEN opposisjon.

    Vi må ha NYE folk inn i styre og stell. Hvis vi i det hele tatt skal ta oss råd til å brødfø Løvebakken.

    Bør dette partiet, med nye folk (?) , granskes/vurderes mer?

    https://inpartiet.no/Politikk/partiprogram/

    Svar
  • ‘Hvordan kan et økonomisk velfungerende land ha stelt seg slik. Vi har en regjering som lar alt skure å gå uten å ta grep. Sitter rolig i båten og håper alt går over av seg selv. Akkurat som strutsen som stikker hode ned i sanden.
    Om en kutter momsen på mat, kutter i drivstoffavgiftene og legger opp til at ingen skal betale mer enn 50 øre kWh for strømmen vil det hjelpe stort for mange. Prisene har økt voldsomt, og folk mister kjøpekraften. I fjor ble den redusert med cirka 20.000 kroner for en vanlig familie, og tross et godt lønnsoppgjør blir prisstigningen stor også i år.’
    rbnett.no/meninger/i/xgynyR/lykkelandet

    Svar
  • Eg vil nytte høvet å gi Odd Handegård honnør for hans presise kritikk av norsk energipolitikk. I årevis har han talt sant.

    Det samla Stortingspartiet bedrar, etter mitt syn, det norske folk. Skamlaust.

    Nesten alle energiprosjekt er kritikkverdige, subsidierte og ikkje til gavn for nordmenn. Vasskrafta bør bli reservert det norske folk.

    Det bør bli forbod å bruke elektrisitet frå vasskraft til hydrogen, batteri, datalagring, oljeproduksjon og eksport mm. Elproduksjon av gass bør bli ny leverandør.

    Det er inga klimakrise. Det fins derimot rurale og urbane strøk med dårleg overflatedrenering, dessverre til dels uoppretteleg.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Seymour Hersh:

Et flertall av jordas befolkning støtter nå Russland.

Forrige innlegg

Det går fortsatt dårlig for Nato i Ukraina.

Ukrainske styrker klarer ikke å bryte gjennom russiske forsvarslinjer.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.