I denne artikkelen fra Anti-Empire taes opp det uhyrlige poenget som ingen vil snakke om: Lockdown dreper langt flere og yngre mennesker enn det selv koronaen gjør. Men de drepes ikke direkte, men indirekte som følge av uteblitt helsehjelp og andre forhold.

Det er påfallende og skremmende at ikke alle disse menneskene er en del av det angivelige regnskapet. Men tar en opp dette forholdet blir det vi utsettes for i virkeligheten en uhyrlig forbrytelse.

Dette regnskapet er ennå ikke fullt ut klarlagt, men det dreier seg ganske sikkert om langt flere mennesker enn de som dør av koronaen. Det er også uhyggelig at det helt sikkert er mange fagfolk som skjønner dette. De slipper bare ikke til i mediene for da forvandles dette fra et eventyr til en skrekkhistorie. Dette er i praksis et horror-show i streng regi.

Vi republiserer artikkelen for nye lesere fordi den er er like aktuell som den var i vår da vi første gang offentliggjorde den.

Knut Lindtner

2020: Året da regjeringene tok livet av hundretusener av sitt eget folk.

Og dømte millioner til til døden.

Fra Anti-Empire.

I oppløpet til Irak-invasjonen i 2003 kunne vi alle høre om hvordan Saddam hadde «gasset sitt eget folk» – en referanse til at bortimot 5000 irakiske kurdere ble drept i et kjemisk angrep i Halabja i 1988, mens Saddam fortsatt var støttet av vårt imperium.

Jeg antar at det var ment å trekke paralleller til Hitler. Og også å fokusere på forbrytelser mot sin egen befolkning.

Sikkert er det at USA har tatt livet av 1 million irakere.

Men det Saddam hadde gjort mot sine egne innbyggere var det som gjorde han, som hadde vært en moderat skikkelse, til en ekstremt ond figur.

Moralen er at det betyr mye mindre når massemordet er utført av utlendinger.

Det er sant at når vi kom til 2003 så det ut som om tiden for regjeringer som påførte massive dødsfall på sin egen befolkning, bare var noe som hadde skjedd ved de fryktelige hendelser i det 20. århundret og nå lå vel bak oss.

Så fram til nå har vi levd i en tidsalder da vi vel har trodd – med unntak av Imperiets verste utskeielser – at dette med slakting og kveling av av egne innbyggere, ikke lenger eksisterte. 

Men i 2020 er dette ikke lenger sant.

Ifølge et anslag døde 21000 briter bare under de åtte første ukene  av den innførte lockdown – som et resultat av lockdown. En annen undersøkelse antyder mer beskjedne 16 000.

Bare i London venter bystyret at bortimot 185 000 mennesker kommer til å dø i de neste årene som et resultat av locdownen i 2020. Et annet studie anslår moderat tallet til 85000.

Uansett om det er 21 000, 185 000, 16 000 eller 85 000 er dette svære tall og Storbritannia er bare en liten del av den av den utviklete verden som har gjort nedstengninger. For hele den utviklede delen av verden vil tapene lett bli ti (kanskje tyve) ganger større. 

Dette vil for det meste dreie seg om dødsfall som stammer fra det faktum at det er slutt på livsviktige og livsforlengende helsehjelp fordi systemet er lukket (selv om det slett ikke var nødvendig). Det er spesielt hjertepasienter og kreftpasienter som måtte betale prisen.

I den tredje verden har bare en liten flis av befolkningen tilgang til avansert hjerte- og kreft-behandling til å begynne med. Så at systemet var stengt har ikke hatt så store konsekvenser for dem. Men de vil komme til å betale for lockdowns med en økning av tuberkulose, malaria og feilernæring.

Et anslag som følge av lockdowns er at 128 000 ekstra barn vil dø av feilernæring bare i løpet av 2020. 

WHO tror at det vil bli opp mot 1,4 millioner ekstra dødsfall på grunn av tuberkulose, opp mot 380 000 malariadødsfall og i tillegg opp mot 500 000 HIV-dødsfall.

Alt i alt, når vi ser på disse tallene, så snakker vi om mellom 2 og 5 millioner mennesker som er dømt til døden av sine egne regjeringer.

Fordi det var en influensa, litt verre enn den vanlige, som herjet rundt i i tidsalderen ned sosiale medier?

Det ser ut som om at i 2020 har millioner blitt dømt til døden fordi regjeringer over hele verden fikk det for seg at de kunne styre et virus (snakk om utopiske drømmer, til og med større enn Maos).

Mer enn 1 million irakere omkom under det ødeleggende sanksjonsregimet fra 1990 til 2003. 

Uvitende regjeringer i hele verden svarte med å erklære noe i likhet med Irak-sanksjonene på steroider mot sin egen befolkning.

Dersom sanksjonene før 2020 kun var noe bare innbyggerne i «Kjeltringstater» måtte nøye seg med, og bare som en trussel fra utenlandske, uttalt fiendtlige regjeringer, så ble sanksjonene i 2020 et kvelertak, en trussel og en realitet mot alle. 

Godhet fra deres egen regjering, og med det samme ødeleggende og morderiske resultatet fører til tapte liv.

Oversatt og forkortet av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde v/ Edward Howell