POSTED IN Historie

2. verdenskrig del 1:

Årsaken til krigen

10 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Denne artikkelen har jeg presentert flere ganger her på derimot.no. Egentlig skulle det være unødvendig, men det pågår nå en sterk omskriving av historien i vest hvor Sovjetunionens innsats under 2. verdenskrig reduseres og til dels utelates. Det hevdes (i Polen) at Sovjetunionen egentlig samarbeidet med Hitler for å partere landet i 1939. Og så utelater en det vestlige sviket mot Tsjekkoslovakia (1938) som ga Hitler frie hender til å innta landet og hvor Polen også forsynte seg med en bit.

Uten en korrekt historie-fremstilling er det umulig å lære av det som har skjedd og vi blir dømt til å gjenta fortidens feil.

Knut Lindtner

Omskriving av historien pågår for fullt

Hvorfor Sovjetunionen ikke «vant» 2. verdenskrig. Del 1.

av Michael Jabara Carley.

Han er Professor i historie ved Universitetet i Montreal.

Professor Michael Jabara Carley

Ettersom tiden går er det mulig å fullstendig omskrive historien og bytte om på rollene til de som deltok. Professor Michael Jabara Carley undersøker her et eksempel fra 2. verdenskrig. Disse viktige hendelsene har blitt grundig studert av historikere, og har blitt fullstendig forfalsket etter 70 års propaganda fra den atlantiske alliansen.(NATO)

Tittelen på denne artikkelen er ment å være ironisk fordi den Røde arme naturligvis spilte en dominerende rolle da de var med å ødelegge Nazi-Tyskland under den 2. verdenskrig. Du vet det kanskje ikke, men hvis du leser vestlige Mainstream Media (MSM), hvis du ser på fjernsyn, eller går på kino i Vesten, har Sovjets rolle i krigen fullstendig forsvunnet. Dersom Den Røde arme stort sett er fraværende i Vesten, er Sovjetunionens ansvar for å ha satt i gang krigen fullt synlig. MSM og vestlige politikere synes å se på Nazi-invasjonen angrep på Sovjetunionen i juni 1941 kun som en belønning for Nazi-Sovjet ikke-angrepspakt i 1939. Den britiske statsministeren Winston Churchill sa at Sovjet «la opp til sin egen skjebne med pakten med Ribbentrop da de slapp Hitler løs på Polen og dermed startet krigen..». Operasjon Barbarossa, nazi-invasjonen i Sovjet, var Stalins feil, og svar på synder, og bare var noe Sovjet fortjente.

Sovjet-flagget heises over Berlin i 1945

MSM-kommentatorer har nylig ment at mens Frankrike og Storbritannia drev med «fredsfølere» overfor Nazi-Tyskland, «samarbeidet» Sovjet med Hitler. Du kan se hvordan vestlig propaganda arbeider. Og den er ganske snedig. Se bare på nøkkelordene, og les mellom linjene. Frankrike og Storbritannia var uskyldigheter, som ganske uklokt prøvde å få fred med Hitler for å bevare europeisk fred. På den andre siden «samarbeidet» diktatoren Stalin med diktatoren Hitler for å oppmuntre til krig, ikke fred. Stalin ikke bare samarbeidet med Hitler, Sovjetunionen og Nazi-Tyskland var «allierte» som skulle dele Europa mellom seg. Sovjet var «ulven», mens Vesten var «lammet».

Dette er ikke bare bildet i den engelsk-talende verden. France 2 har reklamert for den samme historien i de mye omtalte tv-seriene «Apocalypse» (2010) og «Apocalypse Staline» (2015). «Verdenskrigen brøt ut på grunn av ikke-angrepspakten, denne skitne avtalen, som var begynnelsen på en kortlivet «allianse» mellom to «totalitære» stater. Hitler og Stalin hadde begge «foten i samme støvel».

Slik fremstilles krigen nå: Hitler og Stalin i samme støvel. Nazi-Tyskland og Sovjetunionen to sider av samme sak.

MSM-»journalistene» liker å understreke Stalins dobbeltspill når de peker på de mislykkede engelsk-franske-sovjetiske forhandlingene sommeren 1939, som skulle få til en anti-nazi-allianse. Ikke rart at de mislyktes. Hvordan kunne de naive franske og britiske (lammene) tro at de kunne få til en avtale med Stalin, (ulven)? Til og med profesjonelle historikere antyder noen ganger dette: forhandlingene i 1939 feilet på grunn av Sovjets «stahet» og «dobbeltspill».

Om gryta noen gang skal sverte kjelen, så må dette være saken. Naturligvis er ordspillet med gryta og kjelen noe som brukes ofte av vestlig MSM-propaganda for å sverte Sovjet, og som nå brukes som insinuasjoner for å sverte den russiske føderasjonen og president Putin. Det er bare ett problem med dette vestlige synet: MSM-«journalistene», eller vestlige politikere eller historikere som gjerne vil skylde på Stalin for å ha startet 2. verdenskrig, støter på én hindring, nemlig fakta. Ikke det at propagandister noen gang har brydd seg med fakta, men kanskje den jevne borger i Vesten kan være interessert i dem.

La oss se på noen av faktaene som Vesten helst vil glemme. Det var Sovjetunionen som først slo alarm om at nazistene truet den europeiske freden. Maksim M. Litvinov, kommisær for utenrikssaker, ble Sovjets forkjemper for «kollektiv sikkerhet» i Europa.

Maksim M. Litvinov, kommisær for utenrikssaker i Sovjetunionen

Han advarte igjen og igjen om faren: Nazi-Tyskland er en «gal hund». Det sa han i 1934. «Vi kan ikke stole på dem i noen avtaler som inngås, deres ambisjoner kan bare motarbeides med en ring av bestemte naboer». Det høres riktig ut, gjør det ikke? Litvinov var den første europeiske statsmann som prøvde å få til en omfattende allianse mot Nazi-Tyskland, basert på koalisjonen mot tidligere keiser Wilhelms Tyskland. Sovjets mulige allierte, Frankrike, Storbritannia, USA, Romania, Jugoslavia- ja til og med fascist-Italia falt fra, den ene etter den andre, i løpet av 1930-tallet. Til og med Polen, som Litvinov håpet ville bli tiltrukket av en kollektiv sikkerhet. I motsetning til de andre motvillige statene viste ikke Polen den minste interesse for Litvinovs forslag, og prøvde å motarbeide forslaget om kollektiv sikkerhet helt opp til begynnelsen av krigen.

Litvinov minner meg om Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov som har den utakknemlige oppgaven å befatte seg med vestens Russlandsfobi. I mellomkrigstiden var Russlandsfobi blandet med Sovjetfobi. Det var en konfrontasjon mellom to verdener, Vesten mot Sovjetunionen, en «stille konflikt» kalte Litvinov det. Da det ble dårligere, ser det ut som Litvinov søkte trøst i gresk mytologi og historien om Sysifos, den greske kongen, som Zevs dømte til å rulle en stor sten opp til toppen av et fjell, bare for å se den falle ned igjen hver gang. Akkurat som Sysifos var Litvinov dømt til meningsløse anstrengelser og uendelig frustrasjon. Slik ser det ut for Lavrov også. Den franske filosof, Albert Camus, tenkte seg at Sysifos var lykkelig med sitt strev. Men det er en eksistensialistisk filosofs syn, og Camus trengte ikke å bry seg med den fordømte stenen. Det gjorde Litvinov, og han nådde aldri toppen av fjellet.

Sysifos-arbeid. Noe som er tungt men aldri tar slutt

Mitt poeng er at det var Vesten, spesielt USA, Storbritannia og Frankrike – ja du har rett, den samme gamle gjengen – som avfeide Litvinovs gjentatte advarsler, og foraktet hans forsøk på å organisere en felles allianse mot Nazi-Tyskland.

Frankrike og Storbritannia var dominert av en konservativ elite, som ofte svermet for fascismen. De prøvde å finne måter å komme ut av det med Nazi-Tyskland, heller det enn å forberede et forsvar mot dem. Naturligvis var det «hvite kråker», som en Sovjet-diplomat kalte dem, som innså nazi-trusselen mot europeisk sikkerhet. De ønsket å samarbeide med Sovjetunionen, men de var en maktesløs minoritet. MSM forteller deg ikke mye om den omfattende sympatien for fascismen i den konservative eliten i Europa. Det er som en slags mørk hemmelighet til familien i det store huset øverst på høyden.

Polen spilte også en avskyelig rolle i 1930-årene, selv om MSM ikke vil fortelle deg om det heller. Den polske regjeringen undertegnet en ikke-angrepspakt med Tyskland i 1934, og saboterte Litvinovs forsøk på å bygge opp en anti-nazi allianse i årene etter. I 1938 sto de på Nazi-Tysklands side og var med på dele opp Tsjekkoslovakia etter Münchenforliket i 1938. Det er en dag Vesten helst vil glemme. Slik var Polen en samarbeidspartner til nazistene, og en angripende part i 1938, før de selv ble offer i 1939.

Tidlig i 1939 hadde Litvinov rullet steinen (la oss kalle den kollektiv sikkerhet) opp det fordømte fjellet i mer enn fem år. Stalin, som ikke var noen Albert Camus, var ikke spesielt lykkelig over stadig å bli avvist av Vesten. Han ga Litvinov en siste sjanse til å få til en allianse med Frankrike og Storbritannia. Dette var i april 1939. De feige franskmennene, var gjennområtnet av fascistsympatier, og hadde glemt hvordan man kjenner igjen og forsvarer sine nasjonale interesser.

Mens Storbritannia blokkerte Litvinov, og lo av han bak hans rygg.

Så Sysifos-Litvinovs stein rullet ned til bunnen av fjellet for siste gang. Det var nok, syntes Stalin og sparket Litvinov. I stedet brakte han inn den mye tøffere Vyacheslav M. Molotov.

Molotov prøvde allikevel i noen måneder å få steinen opp til toppen, men den rullet hele tiden ned igjen. I mai 1939 tilbød Molotov støtte til Polen, men det ble øyeblikkelig avvist av Warsawa. Hadde Polen mistet all fornuft, eller hadde de noen gang hatt noen? Da britiske og franske delegasjoner kom til Moskva i august for å diskutere en allianse mot Nazi-Tyskland, skulle man tro at de mente alvor. Krigen kunne bryte ut når som helst. Men neida, ikke da en gang. Britene var blitt instruert om «å ta det helt med ro». Og det gjorde de også. Det tok dem fem dager å komme seg til Moskva i et gammelt chartret handelsskip som hadde en toppfart på 13 knop. Sjefen for den britiske delegasjonen hadde ikke noen skriftlig fullmakt til å underskrive en avtale med sine sovjetiske «partnere». For Stalin må dette ha vært brudd på det siste strå. Nazi-Sovjet ikkeangrepspakten ble undertegnet 23. august 1939. De mislykkede forhandlingene med britene og franskmennene førte til denne pakten, ikke det motsatte.

Sovjetunionens Londonambassadør fra 1932 til 1943, Ivan Maisky. Han skrev boka «Hvem hjelp Hitler». Her hever han at den franske og britiske regjeringen trenerte alle forhandlingene som Sovjetunionen prøvde å få i stand for å lage en allianse for å stoppe Hitler.

«Hver mann for seg selv» motiverte sovjets politikk. Det er aldri en god ide når man står overfor en fare, men langt fra hvordan MSMs fortelling forklarer opprinnelsen til 2. verdenskrig. Gode gamle Perfidious Albion arbeidet på begge side helt til slutten kom. Sommeren 1939 forhandlet den britiske regjeringen fremdeles om en avtale med sitt tyske motstykke, som om de i Moskva ikke fantes. Og det var ikke alt. Den britiske statsministeren, Neville Chamberlain, skrøt privat til en av søstrene sine om hvordan de kunne narre Moskva trill rundt og komme seg unna Sovjets fastholdelse av en ekte allianse mot Nazi-Tyskland. Så hvem var det som forrådte hvem?

Historikere kan debattere om det var rett av Stalin ikke å inngå en avtale med Storbritannia og Frankrike. Men med slike potensielle «partnere» kan man forstå hvorfor «hver mann for seg selv» så ut som det eneste fornuftige alternativet i august 1939. Og det bringer oss tilbake til gryta som kaller kjelen svart. Vesten prakket skylden for 2. verdenskrig over på Stalin og og Sovjetunionen.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Artikkelen er hentet fra derimot.no sitt rikholdige arkiv.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

10 kommentarer. Leave new

  • Roger Gjerstad
    30 juni 2017 10:09

    Kanskje litt mye om Sisyfos og et litt «feil» bilde?

    En bedre forståelse av «tautrekkingen» og fraværet av kamp får en ved :

    USA:s största finansinstitutioner som Chase National Bank och National City Bank of New York fortsatte att investera i den tyska rustningsindustrin efter att Hitler kom till makten och under hela andra världskriget.

    USA:s största företag under andra världskriget hade egna fabriker för tillverkning av krigsmaterial i Nazityskland och i de ockuperade länderna? T.ex. ITT, Ford, General Motors, Standard Oil of New Jersey m.fl.

    Den största delen av denna krigsmateriel gick till östfronten mot Sovjetunionen, den användes og i kriget mot trupper från det egna landet USA.

    Denna USAföretagens krigshjälp till Nazityskland var förmodligen mycket större än USA:s motsvarande försäljning till Sovjetunionen.

    Dette skriver Mario Sousa ( litt omskrevet ) i : Hvem betalade Hitler og hadde slik «dype» økonomiske interesser av Nazismens lydige «nasjonalisme» : http://www.mariosousa.se/VembetaladeochbevapnadeHitler.html

    En tilsvarende historie kan en lese i Terje Valens : «De tjente på krigen» , eller profittørene i Norge-1940-45 og deres behov for «ro» i arbeidslivet.

    Roger

    Svar
    • Fra din : http://www.mariosousa.se/VembetaladeochbevapnadeHitler.html :

      ”Visste du att den tyska kemiska industrin upptäckte och tillverkade konstgjord olja, sprängämnen och gummi som gjorde Hitler och Nazityskland helt oberoende av importerade naturprodukter ..”

      Når områder og industri ble stjålet fra Tyskland etter ”krigsoppgjøret”, greide altså Tyskland å bygge opp en industri der nasjonen kunne frigjøre seg fra globalistenes grep i verdenshandelen.

      ”Thyssens val blev Adolf Hitler. Hitler hade som första målsättning att bekämpa kommunisterna och fackföreningsrörelsen och förbjuda dessa organisationer. «

      Ja, nettopp for å bygge virkelig velstand i et Tyskland, som nasjonalsosialistene mente var (for) kontrollert av jødiske organisasjoner gjennom finans/bankvirksomhet og et internasjonalt nettverk, og som hadde verdensvalutaen/rentene og marxismen som våpen for å kunne lamme en nasjons produksjon og vekst. De mente at arbeidsnedleggelse/streik og pengevekst (lønns og prisvekst) stod i motsetning til virkelig produsert velstand. Og mente at arbeidskonflikter skulle styres gjennom forhandlinger; der staten skulle stå på de svakestes/arbeidernes side i forhandlinger.

      «Thyssen som var Tysklands rikaste man berättar att han lämnade stora bidrag till nazistpartiet.”

      Ikke noe rart å støtte et lovlig parti , nei. Hverken da eller nå.
      Nasjonalsosialistene var ikke mot industri og industrioppbygging som en del av velstandsoppbyggingen. Heller ikke bruk av kapital/kapitalister. Men de mente at det ikke var kapitalistene eller kapitalen som skulle styre, hveren nasjonalt eller internasjonalt, men nasjonens arbeidskrefter og velstandsmål. Nasjonalsosialistene ville fri seg fra verdenskapitalen og fjerne denne maktstrukturen som kunne slå nasjoner konkurs og sulte folk ihjel. Historien er full av eksempler, både før og etter 2 verdenskrig.

      Det var DETTE 2 verdenskrig handlet om.
      Det var materiell velstand, ikke konflikt, som var NASJONAL-SOSIALISTENES mål for sitt samfunn.
      Derfor ville ikke Hitler ha krig.
      I motsetning til globalistenes , og de jødiske organisasjonenes, En verden/En leder/ En valuta.
      – Som det arbeides for fortsatt dessverre. Siden disse vinnerene ( og starterene) av 2 verdenskrig og påfølgende kriger, sitter med makten over valuta og media.

      De som styrer det økonomiske systemet, og rentene, styrer politikken, nasjonalt og globalt. *

      Svar
  • «Disse viktige hendelsene har blitt grundig studert av historikere, og har blitt fullstendig forfalsket etter 70 års propaganda »

    Og hvorfor har dette vært så viktig?
    Å stoppe nasjonalisering og løsrivelse fra verdensvalutaen har alltid vært viktig for bakmennene som styrer FED og som ønsker globalisering med En verden/En leder, – og en valuta.
    * De som styrer det økonomiske systemet, med rentene, styrer politikken, lokalt og globalt. *

    Den andre verdenskrig ble formelt åpnet av den internasjonale jødedommen den 24. mars 1933 da den erklærte total krig mot Tyskland på vegne av verdens mektigste folk og nasjon: Den jødiske.
    Jødene hadde spesialisert seg innen bank og finans og ved hjelp av pengemakten sin eide de politikerne i de fleste vestlige land. *
    http://www.vigrid.net/hcbabiyar.htm

    november 1917 var Rothschilds engstelig for at replikering av dette ekstraordinære eksempel på frihet og velstand kunne ødelegge deres ondskapsfulle bank imperium, igangsatt og finansiert en den jødisk-bolsjevikiske revolusjon i Russland, som havarerte og ødela et fantastisk land og resulterte i dødsfall av mord og sult, ifølge Alexander Solzjenitsyn ble 66 millioner uskyldige mennesker myrdet. *
    http://www.riksavisen.no/sentralbank-bedraget-forklarer-verdens-elendighet/

    «Det er ikke sant at jeg eller noen andre i Tyskland ønsket krig i 1939. Det ble ønsket og provosert utelukkende av internasjonale stats enten av jødisk opprinnelse eller som arbeider for jødiske interesser.» Adolf Hitler, april, 1945
    http://guardian.150m.com/jews/jews-declare-war.htm
    “Hitler ønsker ikke krig, men vi vil tvinge den på ham, ikke I år, men snart.”- Emil Ludwig Cohn i Les Annales, Juni 1934 (også sitert i hans bok «The New Holy Alliance»). *
    http://sannhistorie.no/judeawarsitater.htm

    Det faktum at Churchill til de grader var korrupt og kjøpt av sterke fianskrefter som var villige til å gjøre ALT for å provosere frem krig er liksom ikke skolepensum. Det faktum at Churchill ga spesifike ordre til ambassadepersonell osv i utlandet om å spesifikt IKKE ta i mot Tyske diplomater eller dokumentasjon fra disse, nettopp fordi Churchill ikke hadde til hensikt å ta i mot noen av fredsforslagene den Tyske ledelsen gjentatte ganger forsøkte å få levert til britene for å UNNGÅ krig for en hver pris er heller ikke skolepensum. Tyskland ville strekke seg SVÆRT langt for å unngå krigsutbrudd og for å finne en fredelig løsning på uenighetene bl.a. i forbindelse med Polen. Det faktum at 2 verdenskrig IKKE ble provosert frem av Tyskland, men av britisk ledelse kjøpt og betalt av jødiske kapitalkrefter er på ingen måte skolepensum, siden det betyr at en kan kaste omtrent alt av politisk korrekte historiebøker på dynga og alt må skrives om. Verden vil bedras.

    Var Tysklands reaksjon på Polens trakkasering av tyske innbyggere etter vinnerne av 1 verdenskrigs stjeling av dette landområde, årsaken til 2 verdenskrig, som vi har blitt fortalt?
    Disse bakmennene hadde nok tenkt å bruke samme taktikk/påskudd med Ukraina ( og Syria) , men dette ble vanskeligere enn de hadde beregnet?
    * – Nærmere tre millioner tyskere ble bestialsk myrdet. Kvinnene ble voldtatt til døde foran øynene på barna sine. Vi mistet alt vi eide, og flyktet hundrevis av kilometer med hest og kjerre til Detmold. *
    http://pluss.vg.no/spesial/2017/det-hvite-raseriet/page/holocaust-fornekteren

    Den 1. september 1939 ved lunsjtid holder Adolf Hitler en tale i den tyske Riksdagen. I talen forklarer han hvorfor han samme morgen hadde sendt tyske styrker inn i Polen. Etter Hitlers tale følger en kortere tale av Göring.
    * «Dere vet at Russland og Tyskland er styrt av to ulike doktriner. Bare ett spørsmål gjenstod som måtte klareres: Tyskland har ingen intensjon om å eksportere sin doktrine, og i det øyeblikket Sovjet-Russland heller ikke lenger tenker på å eksportere sin doktrine til Tyskland, ser jeg ikke lenger noen grunn til hvorfor vi skal fortsette å ha motsatte standpunkter. For oss begge er det fullstendig klart at det er kun andre som vil tjene på enhver kamp mellom våre to folk. *
    http://norvesna.no/hitlers-tale-1-september-1939-invasjonen-av-polen/

    Og Stalin /Sovjetunionen med stort sett jøder i ledelsen, bak de store utrenskningene, ble sett på som samarbeidspartner for å slå ned det onde Hitler-Tyskland!? Dette henger ikke på greip. Her stikker det noe annet under, enn det vinnerne forteller. Historien må skrives om, ja. Både her & der.
    http://www.dagbladet.no/2015/07/30/kultur/meninger/kommentar/perm/utenriks/40373566/

    Quisling- tale 1941:
    «Dere husker hvorledes Hitler ikke lot noe middel og ingen rimelige innrømmelser uforsøkt for å komme til en fredelig ordning. Han foreslo også en begrensning av rustningene. «
    http://sannhistorie.no/quislverdkamp.htm

    «Både Quisling, Hitler og Mussolini var innbitte motstandere av kapitalismen. Bare hør på hva Quisling skrev i nyttårstalen fra 1941 hvor han brukte ordet “samholdskraft”:
    “Liksom de amerikanske kolonisters heldige opprør mot England for 170 år siden, startet den revolusjonen som var bestemt til å gjøre slutt på feudalvesen og fyrstevesen og å skape de 19de århundres årdning, således gjør den europeiske revolusjon nå slutt på kapitalismen og demokratiet og skaper det 20de århundres nasjonal-socialistiske stats- og samfundsordning.”
    “Det er i sandhet en forrykt idé å hevde at i denne Europas frihetskamp faller Norges interesser sammen med Englands kapitalistiske og imperialistiske maktpolitikk.”
    http://onarki.no/blogg/2011/12/samholdskraft/

    – Bolsjevikene etablerte en praksis med å kaste ut de som var uenige med dem. Quisling påpekte at dette hindret dem i å utvikle fora hvor lederne kunne stilles til ansvar for sine handlinger,
    ….Der så Quisling hvordan Sovjet under den nye lederen Josef Stalin endret seg, med fattigdom, hensynsløs industrialisering og politisk undertrykking. *
    http://forskning.no/kultur-historie-samfunn-medievitenskap-politikk/2017/03/quisling-stoettet-russiske-kommunister
    Men altså en verdig alliert med «de gode», i kampen mot NASJONAL-SOSIALISMEns ondskap (?)
    I Tyskland ble det en velferdsbygging og sosiale rettighet, som betalt ferie og alderstrygd, for nasjonens medlemmer ( ikke femtekolonister), som aldri hverken før eller etter i historien. ( Noe Ap etter krigen prøvde å kopierte i Norge.)
    Borsett fra for… ( Nei ikke jøder, men NS-folk, og «nazister»)
    «All nazistisk litteratur skulle avleveres. Aktive nazister skulle fjernes fra offentlig stillinger – og alle viktige private stillinger. «
    http://www.adressa.no/pluss/magasin/2016/03/17/Troppsvarme-12292388.ece

    Svar
  • Ifølge Pravda i november 1939 uttalte Stalin at det ikke kunne være noen tvil om at det var Frankrike og Storbritannia som var ansvarlige for krigen fordi

    Frankrike og Storbritannia angrep Tyskland
    Tyskland kom med forslag til en fredelig løsning – som ble støttet av Sovjetunionen
    Regjeringene i Frankrike og Storbritannia avviste forslaget umiddelbart og uten noe tegn til å vise forhandlingsvilje.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Stalin%27s_alleged_speech_of_19_August_1939#Stalin_denies_the_news_in_Pravda

    Fra og med Tysklands angrep mot Sovjetunionen i 1941 var det selvsagt slutt på denslags toner fra Stalin. Og etter krigen sørget han sammen med de andre seiersmaktene for å prakke all skyld for krigen over på Hitler, NSDAP og Tyskland. At det så ender med at regimene i de landene som opprinnelig stod ansvarlig for at det hele utviklet seg til en verdenskrig tilslutt også forsøker å prakke skylden for det hele på både Hitler-Tyskland og Stalin og Sovjetunionen burde ikke overraske noen. Når det angloamerikanske zionistregimet stod seirende tilbake etter krigen så skyldes det jo nettopp en evne til å lyve og bedra som andre folk og nasjoner knapt er iśtand til å begripe. Selv etter mer enn sytti år er det jo sånn sett knapt grunn til å stole på ett eneste ord av den offisielle «vestlige» versjonen av hvorfor det hele eskalerte til å bli en «verdenskrig». Det er feks idag kjent at også Roosevelt ble ført bak lyset av britisk etteretning da han fikk ihende et kart som angivelig var produsert i Tyskland og viste at Hitler-regimet hadde planer om å invadere Sør-Amerika. En forfalskning som spilte en viktig rolle for å skape en tilstrekkelig opphisset stemning blant fredsæle amerikanere til at isolasjonspolitikken kunne brytes og USA bringes inn på britisk side. Men at det var en forfalskning ble altså Roosevelt klar over først et års tid senere.

    https://archive.org/details/HowChurchillMadeAmericansHateGermansPart2

    Tilsvarende gjelder også for det tyske angrepet mot Sovjetunionen at det var et utfall som Churchill og hans folk faktisk ønsket og dermed selvsagt også gjorde hva de kunne for å fremskynde med tilsvarende midler som det lyktes å bringe amerikanerne inn på britisk side. Der er det feks kjent at en agent for MI6 ble sendt avsted til Geneve våren 1941 for å skape inntrykk av at Storbritannia var interessert i en fredsavtale. I realiteten handlet sannsynligvis hele opplegget fra britisk etteretnings side om å bygge opp om tysk paranoia vis-a-vis Sovjetunionen for raskest mulig sørge for at Tyskland nok en gang havnet i en tofrontskrig som kunne sørge for å gi Storbritannia pusterom samtidig som man fortsatte å arbeide for å få USA inn som aktiv part på sin side.

    http://www.militaryhistoryonline.com/wwii/articles/tancredborenius.aspx

    Svar
  • Gode opplysninger, Olav.

    Svar
  • Den 13:e december 1941 undertecknade president Roosevelt ett dekret ”Trading with the Enemy Act” – där det beslutades att tillstånd för handel med Tyskland kunde beviljas av finansministern. De känsliga frågorna om ”handel med fienden” delegerades av presidenten. Detta överraskade Charles Higham, amerikansk författare . Highham har genom grävande journalistiskt arbete som han påbörjade 1978 lyckats
    lyfta hemligstämplar på flera historiska dokument. (Trading with the Enemy, Charles Higham)

    Det andra världskriget skapade storvinster för finanseliten i västvärlden som skrivits om ovan. De möjliggjorde det andra världskriget. Efter första världskriget dömdes Tyskland till en enorm krigsskuld. Den svenske tändstickskungen Krüger erbjöd Tyskland lån för att klara krigsskulden. Detta förhindrades genom att Krüger mördades. Det finns flera böcker om detta och dokumentärer.

    http://www.bankrattsforeningen.org.se/ledaren25.htm
    Ivar Kreuger – Wikipedia
    http://www.whitetv.se/kreugermordet.html
    Därför mördades IVAR KREUGER – Pia Hellertz

    Svar
  • Tor Larssen
    31 mars 2019 10:54

    Historien må nok skrives om, ja, i alle historiske sjikt. Den i dag enerådende er en konstruert omskrivning av det som hendte, kun mulig fordi seierherrene sitter på alle de virkelig store mediekanalene. Gå inn på enhver bladkiosk og betrakt hylla for historiske magasiner. Den har vokst fra nesten ingenting for spesielt interesserte til mellom ti og tjue historiske magasiner som særlig tar for seg siste verdenskrig. Ikke en av dem foretar noen justering av syttifemårige «sannheter», bare bekrefter dem som mantra.; igjen og igjen og igjen. Ingenting annet får lov til å eksistere enn denne endimensjonale virkelighetsbeskrivelsen, les løgnen. Ingen skal få tenke over Tysklands mange og alltid avviste fredsforslag fra 1933 til langt inn i krigsårene: https://newbooksinpolitics.com/political/what-the-world-rejected/

    Svar
  • Furubotnik
    9 mars 2024 18:28

    At Tyskland og Sovjetunionen i 1939 samarbeidet om å dele Polen mellom seg er et uomtvistelig faktum, og noe folk vet langt utenfor Polens grenser.

    Å antyde at dette er feil for så i neste setning henvise til at Polen året før selv hadde forsynt seg av en bit av Tsjekko-Slovakia, og at det som først ble benektet dermed både skjedde og var fortjent er helt utrolig dumt.

    Folk som leser her bør heller reflektere over at det kun var Tyskland som fikk en krig erklært mot seg fra vestmaktene.

    Svar
    • Furubotnik
      9 mars 2024 18:40

      Det er altså en setning innlednigsvis i artikkelen som gir inntrykk av at pakten Molotov og Ribbentrop undertegnet 23 august 1939 aldri eksisterte.

      UANSETT hva som står i neste setning og UANSETT hvordan det eventuelt kan rettferdigjøres at Sovjetunionen valgte å inngå denne «Ikkeangrepsavtalen» blir det rett og slett for dumt.

      Hvorfor ikke heller skrive at Stalin kjøpte seg tid og territorium slik artikkelen forøvrig dokumenterer?

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Sannhetsord fra den serbiske presidenten:

«Verdens ledere arbeider ikke for fred»

Forrige innlegg

Forderver han ungdommen politisk?

Professor Glenn Diesen skal ikke sees eller høres i Norge.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.