POSTED IN Historie

2. Verdenskrig

Da staten ranet sjøfolkene

12 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Nortraship og okkupasjonen av Norge.

Av Per Lothar Lindtner

Nortraship og okkupasjonen av Norge. Selv om det har vært skrevet mye om dette, tar vi ikke skade av at sannheten gjentas. Jeg ville vite mer nøyaktig hva som faktisk skjedde i de første dagene etter 9. april 1940. Økonomiske krefter var i spill da Norge gle over fra »nøytralitetsvakt« til lydig og underordnet alliert med Storbritannia via våre kontakter i London. Ved kapitulasjonen i Nord-Norge i juni 1940 flykter konge og regjering til London.

Men hva la grunnlag for den mest avgjørende innsatsen til nordmenn under 2. verdenskrig? Hvordan førte det til store rikdommer for redere og finansfolk, samtidig med en uverdig behandling av sjøfolkene? Jeg tar utgangspunkt i det en bruker av tysk wikipedia idag får vite om Nortraship. Her står det ikke noe om at oppgjøret om Nortraship-fondet kom under første fase av den »kalde krigen« eller »McCarthyismen« på norsk. Men det bør vi også kjenne til. Jeg har derfor lagt inn noen ekstra-opplysninger som belyser akkurat det.

»Ved starten av den tyske okkupasjonen av Norge, 9/4-40, var 1000 norske handelsskip med 22 000 – 36 000 sjøfolk utenlands. Tallene varierer.

Senere ministerpresident Vidkun Quisling ga så ordre til den norske handelsflåten om å slutte seg til de tyske troppene. Kong Haakon appellerte over radio 10/4-1940 (PLL: fra Hamar) om å se bort fra Quislings ordre og bevege seg til nøytrale havner. I mai 1940 lot flere skip, særlig mindre båter, seg »omdirigere« av dette tidlige innspillet fra konge og regjering. Det førte til at Tyskland mistet kontroll med 4 millioner brutto-register-tonn.

UK-myndigheter anbefalte disse skipene å seile videre under britiske flagg, noe en ny norsk eksilregjerings representanter i London for kong Haakon og statsminister Johan Nygaardsvold sa nei til. I stedet opprettet de Nortraship offisielt 20/4-40 med kontor i London, senere i New York for å drive et enkelt-rederi, som da disponerte verdens største skipsflåte. Flere skip gikk til det norsk sjøforsvaret, resten ble uk-forsynings-skip de neste krigsårene. I 1942 importeres 40 % av olje og næringsmidler til UK ved hjelp av Nortraship-flåten. Resten av skipene går til opprinnelige eiere etter krigen fra og med 30/9-1945 og Nortraship som organisasjon ble etter nedbemanning oppløst 30/7-1958. Nortraship tjente 110 millioner pund sterling i frakt under krigen. 500 skip og 1,9 millioner br. t. gikk tapt. 3000 sjøfolk mistet livet. 

DS Sneland I var det siste norske skipet som ble torpedert av tyske ubåter under andre verdenskrig. 7. mai 1945 seilte det i konvoi fra Methill i Skottland med kull til Belfast i Nord-Irland (Fra Stiftelsen Arkivet)

Nortraships hemmelige fond

Ut fra press fra den britiske regjeringen inngås i juni 1940 en avtale, som ga vesentlig lavere hyrer sammenliknet med lønn i britenes handelsmarine. Det som ble »mellomlegg« i lønn ble overført til det såkalte »hemmelige Nortraship-fondet«,  som skulle betales tilbake igjen til sjøfolkene etter krigen. Ved krigsslutt var fondet vokst til  totalt 43 millioner NOK«.

I de første etterkrigsår ble innsatsen for å få utbetalt penger direkte til sjøfolk og etterlatte ledet av Leif Vetlesen. Det var i hard strid med regjeringen og en anti-kommunistisk ledelse Norsk sjømannsforbund. Vetlesen, (PLL: som da var NKP-medlem og ble fulgt opp av NKPs representanter på Stortinget), ville at pengene rettmessig skulle gå til sjøfolk og etterlatte. Den kampen ga ingen resultat og endte med at norsk høyesterett avviste kravet fra krigsseilerne i februar 1954.

Vedtaket utløste vedvarende harme og bitterhet hos sjøfolkene. Først etter at Thore Horve, ex-øverst-kommanderende i norsk marine, og ex-viseadmiral ga bevegelsen til støtte for krigsseilerne ny giv i 1968. Ex-sjøoffiser og ex-viseadmiral presset på for å få en rettferdig behandling av krigsheltene som hadde bygget opp det hemmelige Nortraship-fondet. Etter års hardt arbeid ble saken løst med Stortings-vedtaket i 1972 om å utbetale totalt 155 millioner norske kroner til sjøfolk og enkene etter dem som var gått bort, men omfattet ikke marinens krigsseilere. Et forslag om å utbetale erstatninger til marinens folk fikk endelig avslag i 1982. Horve tok det svært tungt, men fortsatte å presse på mot forsvarsledelsen resten av sitt liv».

Per Lothar Lindtner, 29/9-2017. Kilde: Tysk Wikipedia, fra 16/5-2017

Bilder m/tekst: Knut Lindtner

Artikkelen er hentet fra derimot.no sitt rikholdige arkiv

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

12 kommentarer. Leave new

  • En god og opplysende artikkel. Vi skal ikke glemme denne uretten mot krigsseilerne.

    Som jeg ser det: Norge var som et kakestykke servert på et fat til England av Nygaardsvollregjeringen. Men så kom Hitler og snappet til seg kakestykket.

    Svar
    • Ola Henriksen
      9 mars 2019 12:51

      Så kan man tenke seg hva som hadde skjedd om ikke Tyskland hadde fått tak i planene om Englands kommende okkupasjon av Norge.
      Tyskland brukte ikke Norge som base for å angripe England. Det var ikke krig i Norge under tysk okkupasjon, bortsett fra Englands bombing..
      Ville England brukt Norge som base for å angripe Tyskland?
      Så kan man tenke seg hva som hadde blitt igjen av Norge.

      ( Som man kan tenke seg hva som vil skje om USA bruker Norge som base for å angripe Russland. )

      Svar
  • Nok en gruppe Nygaardsvold lot i stikken.

    Svar
  • Ola Henriksen
    1 august 2018 10:51

    En stygg historie. Og et overgrep overfor sjøfolkene og deres familier som overgikk eller som kan jamnføres med at som ble gjort av udåder under og etter krigen

    . Men hva var og er det med partiet Ap?

    I mellomkrigstiden ville de lage en sosiallov med trygd for alle industri-arbeidere, – og ikke ta med de fattigste skogsarbeiderne. ( I motsetning til NS. )
    Etter krigen brøt de norsk Grunnlov og straffet, med tilbakevirkende kraft, de som før krigen var tilsluttet et lovlig parti.
    Krigsoppgjøret («») inklusiv behandlingen og utsendelsen av «tyskertøser», var et større overgrep enn utsendelsen av jøder under krigen. ( Hvor er disse snublesteinene ?)
    Ap brøt norsk lov og hjalp Israel til atomvåpen, og atomvåpentrusler.
    I nyere tid brøt de norsk Grunnlov og angrep/bombet og ødela et land som ikke hadde angrepet noen. ( Og antagelig ødela det afrikanske kontinentes mulighet for løsrivelse fra vestens økonomiske undertrykking. )

    Er Ap et udemokratisk volds-parti som burde forbys?

    Svar
  • Økonomiske krefter var i spill da Norge gle over fra »nøytralitetsvakt« til lydig og underordnet alliert med Storbritannia via våre kontakter i London.

    Glidningen bort fra nøytraliteten begynte allerede høsten 1939 da mannskapet på norske skip først forsøkte å følge opp sin plikt til å søke nøytral havn etter at Storbritannia hadde erklært krig mot Tyskland. Britiske myndigheter tok kontakt med Rederiforbundets representant i London og sammen lyktes de å få regjeringen Nygaardsvold til å inngå en avtale tilsvarende «tonnasjeavtalen» som også ble inngått av Gunnar Knudsens Venstre-regjering mot slutten av den første verdenskrigen og som gjorde britenes blokade mot Tyskland og ihjelsultingen av hundretusener av sivile der mulig. Disse hemmeliggjorte avtalene innebar selvsagt grove brudd på den nøytraliteten man påberopte seg. I realuteten gjorde man «nøytraliteten» til bunnfalskt narrespill allerede i 1917. Og både britiske og tyske myndigheter har vel derfor sannsynnligvis også,visst eller i det minste ant hva slags lus av noen hyklere de hadde med å gjøre her i dette landet. For sjøfolkene ble det imidlertid skjebnesvangert da dette innebar at de gradvis og uten å ha rare muligheten til å forstå konsekvensene ble ledet inn allerede fra senhøstes 1939 i den posisjonen de havnet i under hele krigen.

    For også under første verdenskrig var den norske handelsflåten viktig for Storbritannia. Mot slutten av krigen klarte britene å få kontroll over nesten hele den norske flåten gjennom den britisk-norske tonnasjeavtalen av 1917. Britene var nådeløse i forhandlingene og truet med å stanse alle forsyninger til Norge. Tonnasjeavtalen var utvilsomt uforenelig med norsk nøytralitetspolitikk – den er blitt kalt Norges best bevarte krigshemmelighet. […] Akkurat som under første verdenskrig ble forhandlingene gjennomført av Norges Rederiforbund. Regjeringen delegerte myndighet til den private næringsorganisasjonen Norges Rederiforbund, så Norge kunne opprettholde en formell nøytralitet. Forhandlingene resulterte i en ny britisk-norsk tonnasjeavtale 11. november 1939. Britene sikret seg kontroll over store deler av den norske flåten. Morgenbladet, 9. april 2018. Vi kjente så visst en fare. Mellom september 1939 og april 1940 mistet 394 sjøfolk i den norske handelsflåten livet, i det som er blitt kalt «Den glemte krigen».

    Svar
  • Det er verdt å vite hvem det var som klarte å gjøre denne saken, ettersom den aldri har roet seg, den verker enda, og forbausende er det ingen som bryr seg om hvem er det som mangler rettferdighetssans.
    Jeg ønsker meg ett Se og Hør som fokuserer på dommerstanden. For herimellom finner man politikere med en misjon, nemlig krig. Ikke minst, skulle ikke dommere stolt la seg portrettere i deres saker?

    Fra denne siden finner vi noen navn. http://www.rettsnorge.com/Sakslinker/Rettspraksis/Rt-1954-189_Nortraship.htm

    «Dommerne: Holmboe, Heiberg, Kst. dommer sorenskriver Gulbrand Jensen, NYGAARD og justitiarius Grette.»
    Av dette finner jeg det sannsynlig at det må være disse som omtales.

    Justituarius (Formann av Høyesterett) Sverre Grette f 1888 https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sverre_Grette
    https://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Grette
    Fra https://nbl.snl.no/Sverre_Grette
    Ved siden av sin dommergjerning hadde Grette en rekke offentlige og private verv. Han var bl.a. sekretær for Riksrettens president under riksrettssaken mot statsminister Abraham Berge m.fl. 1926–27 og 1927–29 sekretær for en komité (med C. J. Hambro som formann) som utredet en reform av Grunnloven og den øvrige lovgivnings bestemmelser om riksretten. Han var medlem av Arbeidsretten 1937–46 og formann i rådet for Direktoratet for fiendtlig eiendom fra 1945.

    Anton Cathinco Stub Holmboe f. 1892
    https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Cathinco_Stub_Holmboe
    Frimureriets stormester! Holmboe kan være en genuin Norsk slekt, men den har blitt inngiftet i div «tysk» adel, Ziegler o.l. Det er også verdt å nevne at han jobbet for Den Norske Credit bank, DnC, hvilket vi i dag kjenner som DNB og hvis stiftelse er halvparten av «Norsk» MSM, som eier av Amedia.

    Axel Heiberg f. 1908
    http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0226.html
    Heiberg slektens innflytelse på Norge har vært nevnt før om ikke her. Bare se:
    https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=1072522712817401&id=967142770022063

    Gulbrand Jensen f. 1885 gift m/ Heyerdahl.
    http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0282.html

    Nygaard ? Muligens Marius Nygaard f. 1902. Særs lite info om ham. Antagligvis av forlegger William Nygaard slekten. https://lokalhistoriewiki.no/Nygaard_(slekt)

    Svar
  • Min Farfar var krigseiler. De ble veldig dårlig behandlet.

    Svar
  • Joachim von Ribbentrop holdt en interessant tale i forbindelse med det tyske angrepet på Norge. Han sier blant annet:
    (sitat)

    …(1) Mr. Churchill raste mot Norge og Sverige fordi den svenske malmen fortsatt ble tillatt å nå
    Tyskland, (2) han anerkjente åpent at hans hovedmål var å involvere de skandinaviske statene i krigen, (3) at den beste måten å nå dette målet på, var å engasjere de skandinaviske statene på Finlands side (i vinterkrigen).

    I forbindelse med dette ønsker jeg å gjøre følgende erklæring, basert på omfattende materiale som tidligere har vært i besittelse av den tyske regjeringen, og som har nå blitt supplert av andre like viktige funn:
    (1) Det er helt klart fra all kommunikasjon og dokumenter som har kommet til den tyske regjeringens kunnskap at den svenske regjeringen tolket sin erklæring om nøytralitet veldig alvorlig, og det ble heller ikke begått eller oppmuntret til noen handling som er uforenlig med denne erklæringen.
    (2) Den tyske regjeringen er nødvendigvis av den mening, og vil nå tilby bevis ved publisering av de involverte dokumentene, at den tidligere norske regjeringen ikke bare var forberedt på å tolerere (britiske) aksjoner for å utvide krigen, men var også klar, om nødvendig, til å delta i eller støtte slike aksjoner. Fra bevisene, spesielt fra papirene som nylig ble funnet av våre tropper i Norge, synes det hevet over enhver tvil at ikke bare ble britisk spionasje gjennomført med kjennskap om dette fra lokale og sentrale myndigheter (i Norge), men også at mange norske ledere, spesielt lederne i flåten, hjalp og støttet disse britiske aktivitetene i størst mulig grad.
    Bevis for at den norske regjeringen allerede hadde besluttet å gå inn i krigen på Storbritannias og Frankrikes side finnes i dokumentet som rapporterer en regjeringskonferanse holdt 2. mars av den tidligere norske statsministeren, Nygaarsvold.
    (Sitat slutt)

    (Se «Mein Side of the Story», side 71 og utover,
    https://www.realhistorychannel.org/MEINSIDE.pdf

    At britene hadde planer om å angripe Norge, er dokumentert i «Operation Wilfred» og «Plan R4» (google disse). At norske politikere og myndigheter samarbeidet med britene om angrepet på Norge, er ikke offentlig kjent nå, men det passer med at det tyske angrepet av Norge gikk forbausende smertefritt. F eks er det kjent at norske kystfestninger fra Kristiansand og nordover hadde ordre om ikke å skyte på britiske eller franske skip, og de tyske krigssskipene benyttet seg av dette ved å føre britisk eller fransk flagg ved angrepet på de norske kystfestningene. Nygårdsvoll-regjeringen rustet ned Norge for å lette et britisk angrep på Norge, men det var tyskerne som fikk fordel av dette.

    Jeg har lenge vært på jakt etter dokumentene som viser at Nygårdsvold-regjeringen samarbeidet med britene om angrepet på Norge, men jeg har foreløpig ikke funnet noen avgjørende beviser. Kanskje noen Derimot-lesere har kjennskap til disse dokumentene?

    Svar
  • Wasan Totland
    9 mars 2019 18:24

    Tror noen at rettssystemet og vår aldrende riksadvokat representerer et noe mer rettferdig system i dag? Nei.

    Svar
  • Eilev Groven Myhren
    20 oktober 2019 12:22

    Ikkje Nygaardsvold. Gerhardsen.

    Svar
    • Ola Henriksen
      20 oktober 2019 17:00

      Mye kokelimonke og skjult info/»historie» er det uansett, om det er Nygaardsvold eller Gerhardsen.
      Gerhardsens grep i å frata 90 000 stemmeberettige stemmerett ( og familie-pensjoner!) etter 1945. – Ved å bryte norsk Grunnlov og bruke lov med tilbakevirkende kraft ( og i tillegg å internere og sende mødre m. barn til et utbombet Tyskland), burde alene være nok til å forby AP som parti. ( I tillegg til nyere tids bombing av Libya, altså Grunnlovs-brudd på ny ) , med skjult EU/EØS-innmelding /Brundtland som pynt på kaka. – Og nå Acer, som lys.
      Vi bør aldri glemme.

      Svar
  • Tor Larsen
    7 mai 2020 11:08

    Gjennom hundrevis av slike enkeltstående lysglimt som i denne artikkelen og dens kommentarfelt er det blitt rasjonalisert at historien som vi har lært den er blitt fullstendig forfalsket til fordel for de virkelige bandittene. Det påfallende er at ingen argumenterer imot disse glimt av sannhet. I stedet holdes de i størst mulig grad ignorert, skjult og undertrykket som om de ikke er verdige å bli tatt på alvor mens man selv pøser på med falske artikler i et utall historiemagasiner og avisartikler. I og med at befolkningen i all hovedsak holder seg til disse forfalskningene, håper misdederne på å fortsette svindelen uendelig.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

USA sender spesialstyrker inn i Venezuela.

«For å drepe meg», sier presidenten.

Forrige innlegg

Pressefrihet:

Bare for de utvalgte.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.