I dag er det 10 år siden Muammar Gaddafi ble drept på bestialsk vis. Gaddafis mordere ødela ikke bare Afrikas mest velstående stat, de destabiliserte en hel region og kastet millioner ut i krig, nød og eskalerende terror.
I det som ble kalt en «humanitær intervensjon» stilte Jens Stoltenberg norske jagerfly til disposisjon for bombeangrep i NATO-regi. I tidsrommet 24. mars til 1. august 2011 slapp norske F-16 fly 588 bomber over Libya, de fleste over improviserte mål.
____________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Spartakus
____________________________________________________________________________
Da Gaddafi-regimet ble styrtet falt alle samfunnsstrukturer sammen. Den «humanitære intervensjonen» har resultert i en pågående redselshistorie for det libyske folk. I borgerkrigen mottar alle parter støtte fra utenlandske sponsorer, og store deler av Sahel-regionen er trukket inn i kampene. Vi har bevitnet en strøm av desperate båtflyktninger over Middelhavet, og slavemarkeder med fangede svarte afrikanske migranter har dukket opp. En ny FN-rapport belyser omfanget av tragedien som våre politiske ledere bærer ansvaret for. Libyerne er ofre for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Eventyrfortellingen om krigen
Samme dag som Muammar Gaddafi ble drept – 20. oktober 2011 – møtte daværende statsminister Jens Stoltenberg USAs president Barack Obama i Det Hvite Hus. Et utdrag fra en pressekonferanse med disse to er tilgjengelig på YouTube. I svulstige ordelag legitimerer de krigen, samtidig som de sprer om seg med direkte feilinformasjon.
Fredsprisvinner Obama er opptatt av å skryte av det norske krigsbidraget:
– Dette var et NATO-oppdrag som ble utført veldig effektivt, bl.a. pga. NATO-partnere som Norge. Jeg har sagt det før og jeg gjentar: Norge bokser i en høyere vektklasse enn det som er naturlig. Norges deltakelse i det humanitære oppdraget, beskytte sivile, de norske jagerpilotenes kapasitet, deres vilje til å delta i noen veldig kritiske oppdrag, utgjorde en enorm forskjell.
Jeg begynte møtet med å takke det norske folk, det norske militæret og statsministeren for deres lederskap i å hjelpe Libya til å få muligheten til å bli et demokrati.
Stoltenberg følger opp med å si at den militære målsettingen i Libya er oppnådd:
– Vi beskyttet sivile, vi klarte å forhindre at Gaddafi drepte sitt eget folk. Og jeg mener det viser at vi er i stand til å iverksette FNs og NATOs beslutninger.
Spørsmål fra en journalist: Hr. President, rettferdiggjør Gaddafis død din politikk i Libya?
Obama:
– Det er ikke tvil om at vi gjorde akkurat det vi sa vi skulle gjøre i Libya. Og jeg mener det understreker vår evne til å jobbe sammen som et internasjonalt samfunn … USA vil alltid bevare sin rett og plikt til å beskytte oss selv, våre allierte og våre interesser …
Viktigst er det at jeg er stolt av det det libyske folk har oppnådd, og jeg mener de har en enorm mulighet foran seg. De har mange utfordringer også, men nå har vi gitt dem muligheten til å bestemme sin egen skjebne.
Det er noe vi har sett over hele Nord-Afrika og i den arabiske verden, at det ikke er noe unikt å håpe på frihet, menneskerettigheter og demokrati. Dette er noe alle mennesker vil nyte, og jeg er veldig glad for at det libyske folk får muligheten til dette.
Frihet, menneskerettigheter og demokrati?
Ifølge Stoltenberg skulle den «humanitære intervensjonen» beskytte sivile og forhindre at Gaddafi drepte sitt eget folk. Dette var ren krigspropaganda. Gaddafi hadde ikke planer om å massakrere sivile. Denne løgnen ble spredt av opprørere og vestlige myndigheter, som baserte sin påstand på sviktende etterretningsinformasjon. Frankrike, som initierte den militære intervensjonen, var motivert av økonomiske og politiske interesser, ikke humanitære.
Islamistiske ekstremister hadde stor innflytelse på opprøret mot Gaddafi, noe NATO valgte å ignorere. Opprøret var voldelig, ikke fredelig, og hadde sannsynligvis ikke vært vellykket hvis det ikke var for utenlandsk militær intervensjon og hjelp. Målet til disse opprørerne var ikke å utbre Obamas liberale verdier frihet, menneskerettigheter og demokrati.
Krigspropagandaen som gjennomsyret mediene i 2011 er grundig tilbakevist, bl.a. i den britiske Underhus-komiteens rapport fra september 2016 om britenes deltakelse og i Ola Tunanders bok «Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat». Dokumentarfilmen «De gode bombene» viser hvordan den norske politiske eliten – i samlet flokk og på svært tynt grunnlag, bestemte seg for å bidra til ødeleggelsen av Libya.
Les også: Libya: Har norske politikere lært?
TERJE ALNESBARACK OBAMA, JENS STOLTENBERG, LIBYA, NATO
Knut Lindtner har lagt til bilde m/tekst.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 472 ganger.
13 kommentarer. Leave new
Kor lenge skal Jens Stoltenberg sleppa unna? Kan partiet Raudt tenkja seg å draga han for ein domstol?
Stoltenberg ER anmeldt for drapene sine på svarte ungdommer og familier
i Libya, – men saken er henlagt av politiet.
Så får vi håpe noen libyere som har fått drept sine tar saken i egne hender.
Det er jo ikke uten grunn at Stoltenberg blir kostet på sikkerhetsvakter døgnet rundt.
-enn så lenge.
Libyere glemmer forhåpentlig ikke, selv om nordmenn dessverre har gjort.
‘ Hvorfor glemme så inderlig vel den urett som ikke har rammet deg selv.’
Takk for opplysninga. Men kan me slå oss til ro med at politiet har lagt vekk saka? I dag melder NTB/Bergens Tidende at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) etterlyser ein av Gadaffi-sønene. Men Stoltenberg er domstolen ikkje interessert i.
Det er temmeleg vilt at den som angrip, går fri. Den som vert bomba, vert etterlyst. Slik er verda i 2021. Elles er det interessant at same artikkel i BT rosar Muammar Gadaffi og velferda i Libya før Noreg og NATO øydela landet.
Me kan i det minste i skrift og tale so ofte me kan etterlysa rettslege steg mot Jens Stoltenberg. Vert ikkje han snart sett inn, er rettsstaten utan meining.
LIBYA NASJONALISERTE LANDETS RESSURSER OG FORDELTE VELSTSTANDEN, DA GÅR DEN GLOBALE STORKAPITALEN TIL ANGREP.
Når USA/NATO «intervenerte» militært i Libya, var den offisielle fortellingen som den vestlige befolkningen som betalte for det fikk, at det libyske folk måtte befris fra en tyrann og despot som gikk til angrep på sin egen befolkning. Vestlig presse og media, som har samme eiere som den amerikanske krigsvåpen-industrien, gjenga lojalt det amerikanske utenriksdepartements versjon av overfallskrigen mot et fredelig land og det afrikanske kontinentets mest utviklede velferdsstat.
Det var det libyske folk som skule befris, sa talsmenn for USA og NATO, men når USA/NATO angrep, var det stort sett den sivile libyske befolkning de angrep. De bombet sivil infrastruktur som telekommunikasjon-sentraler, kraftnettet, vannverk, trafikk-knutepunkter for veitrafikk, sivile flyplasser, jernbanetomter, og sivile boligområder.
Den egentlige grunnen til USA/NATOs angrep var først og fremst at Gaddafi ville ut av petrodollar systemet som Kissinger og Nixon utformet, for å holde etterspørselen etter dollar oppe etter at USA gikk fra gullstandarden. Gaddafi vil ha betalt for olje, gass og andre naturressurser i gulldinaren, såkalt for dinaren hadde sikkerhet egne landressurser, og i gullreserver i egen sentralbank som ikke var underlagt Federal Reserve.
Gaddafi ville heller ikke ta opp lån i Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet (IMF), noe som ergret bankkartellene sterkt, og han tillot ikke at Wall Street kapitalen kjøpte opp Libyas enorme oljereserver, som utgjør 40 prosent av all olje på det afrikanske kontinentet. Gaddafi ville at landets ressurser skulle tilhøre folket og nasjonaliserte landets ressurser. Inntektene fra landets rike landressurser ble rikelig fordelt blant folket.
Som gratis skole og utdanning, hadde ikke landet et utdanningstilbud en libysk student ville ha, fikk han/hun den gratis i utlandet med alle utgifter betalt. Subsidiert brød, bolig, bensin og strøm, nygifte libyske borgere fikk 50 000 dollar i bryllupsgave av staten, og gratis helsevesen og sosialt sikkerhetsnett for borgerne, som første land i på det afrikanske kontinent. Ville en bli bonde, fikk en jord, maskinpark og driftsbygninger av staten når matproduksjonen til det libyske folk. Det libyske folk hadde høyere levestandard enn gjennomsnittet i Østerrike og Australia.
Gaddafis store prosjekt var en drikkevannsforsyning som ga alle libyere innlagt vann og rent drikkevann fra springen, unikt for Afrika, det ble også bombet av USA/NATO. USA brøt seg inn i sentralbankhvelvet i Tripoli og stjal Libyas gullreserver som ble brakt til USA. 150 milliarder dollar som Libya hadde investert i utlandet ble beslaglagt av amerikanske banker, og forsvant. Først og fremst av Goldman Sachs, som ennå ikke har blitt bedt om en forklaring av vestlig MSM for dette.
Et annet stort irritasjonsmoment for den globale storkapitalen, var at Gaddafi virket for en egen afrikansk valuta, og var initiativtaker og største bidragsyter til en egen afrikansk sentralbank, med en egen afrikansk valuta som tok opp kampen mot Dollar og Euro. Dette ble også en trussel mot CFA-francen, en valuta som Frankrike bruker i handelen med fjorten tidligere kolonier i Afrika, en bekymring for Sarkozy, som skal ha foreslått et angrep på Libya.
Del 2. De afrikanske landene hadde lagt planene klare for det afrikanske pengefondet og sentralbanken, og en felles afrikansk valuta på det siste møtet i Den Afrikanske Union i Khartoum. Mindre enn to måneder etter angrep USA/NATO.
Etter at overfallskrigen var over, og Libyas gullreserver var stjålet og ført ut av landet til USA, rykket multinasjonale selskaper inn og tar nå alle inntektene fra eksport av olje, gass og mineraler fra landet. Etter at USA/NATO ødela landet, får ikke libyerne inntektene fra sitt eget lands ressurser, et pågående ran fra multinasjonale selskaper med base i Wall Street.
Norges deltagelse i dette overfallet på en fredelig nasjon, ble mulig fordi norsk presse og media med NRK, et underbruk av amerikansk presse og media, klarte å få en norsk befolkning til å tro på fortellingen om at Gaddafi var en tyrann, og dermed kunne Stoltenberg og Støre beordre at norske kampfly som skulle forsvare Norge, slapp nesten 600 bomber for det meste over det sivile Libya, pilotene kunne bombe det de ville.
Dette hadde den norske befolkningen aldri tillatt, hadde de såkalte journalistene i NRK og riksavisene drevet journalistikk og vist hvordan livet var i Libya. De vet heller hvordan det ser ut i Libya etter krigen, sivilbefolkningen de sa skulle bli befridd fra en tyrann, lever nå i elendighet og for manges del slaveri. Det gir norsk presse og media med NRK like mye blod på hendene som Stortinget den gang.
Som alltid etter en krig sier de offisielle tallene over døde ikke mye, for det mangedobbelte dør av indirekte årsaker, og blir ikke tellet som drepte i krig. Som når folk tørster i hjel når vannforsyningen er bombet, og sulter i hjel fordi matproduksjon og forsyning stopper opp, fryser i hjel i ørkenen om natten fordi boligene er bombet til grus. Folk som dør i sjokk og overanstrengelse og av sorg for barna ble drept. Folk som dør av sykdommer i flyktningeleire, folk som ble drept av bander og militsgrupper som tok over makten. Folk dør den dag i dag av den elendigheten Libya ble etterlatt i etter krigen.
Gaddafi nasjonaliserte landets ressurser og fordelte inntektene som velstand til befolkningen, det motsatte av storkapitalens globalisme, hvor økonomiene er privatisert og kapitalen eier landets aktiva, og alle sosiale rettigheter er privatisert. Da går storkapitalen til angrep, enten med økonomisk krigføring eller militært som i mellom og sør Amerika, Afrika og store deler av Asia.
I vestlige land er det overnasjonale avtaler som gir kapitalen mulighet til å kjøpe landresursene og privatisere gradvis, så befolkningene ikke forstår at statens eiendom som er folkets eiendom, blir kapitalens eiendom. Det er de samme kapitalkreftene som virker i landene i sør og i nord, de bare går frem på andre måter i vestlige land enn i landene i sør.
Men resultatet av globalismen er tydelig, globalisering er globalisering av fattigdom for store deler av befolkningen, mens den økonomiske eliten blir astronomisk rik. Folk må forstå at norske landressurser må tilhøre folket og at privatiseringen må stoppes, skal velferdsstaten beholdes, og unngå å bli en region i et frihandelsområde.
Denne teksten fortener å bli lesen av mange. Imponerande klårgjering. Men Stoltenberg går framleis på frifot … Kven har gode idéar for å få mannen bak lås og slå? Ta gjerne med nokre medansvarlege i regjeringa og militæret.
Ja, en flott forklarende oppsummering fra N. L.
Dette er så grovt, et så stort overgrep, en forbrytelse mange ganger større enn gærningen ABB som sitter innesperret på tiende året. Og slipper antagelig aldri ut.
Mens Stoltenberg har fått enda større tilgang på våpen. Som belønning for å danse etter slekta sin musikk.
Og kumpanen Støre har blitt statsminister! Og AP, som brøt Norsk Grunnlov(igjen!) er enda ikke blitt forbudt som parti.
Stoltenberg-slekta sin religion tror ikke på hverken himmel eller helvete. Så det nytter vel ikke å si at han må brenne i helvete.
Men så får vi håpe at Stoltenberg snart får samme behandling som Gaddafi.
Anbefaler boka «Libyakrigen» av Ola Tunander, den viser ganske greit hvem som har gjort hva hvor og hvordan og hvorfor. Spesielt fremheves løgnen som USA fikk utplantet via Al Jazeera i Qatar at Muammar Gaddafi planla et «folkemord», et «nytt Rwanda». Krigen var en forbrytelse, og de faktiske forholdene rundt den blir fortiet.
Boken «Libyakrigen» har jeg omtalt nærmere på
https://hvamenerpartiene dot com/saker/libyakrigen.htm
bruker dette formatet for å slippe å vente på moderator, bytt ut dot med punktum 🙂
Anbefaler boka “Libyakrigen” av Ola Tunander, den viser ganske greit hvem som har gjort hva hvor og hvordan og hvorfor. Spesielt fremheves løgnen som USA fikk utplantet via Al Jazeera i Qatar at Muammar Gaddafi planla et “folkemord”, et “nytt Rwanda”. Krigen var en forbrytelse, og de faktiske forholdene rundt den blir fortiet.
Boken “Libyakrigen” har jeg omtalt nærmere på
hvamenerpartiene dot com/saker/libyakrigen.htm
bruker dette formatet for å slippe å vente på moderator, bytt ut dot med punktum 🙂
Norges, og kanskje verdens, viktigste sak.
Den må alltid holdes brennende, til de skyldige er dømt.
ALDRI glemme!
Da angrepet på Libya startet tok det to korte ettermiddagsøkter via nettet for å finne informasjon og analysere den til hva som egentlig foregikk i Libya. Det er en analyse som har stått seg til dags dato, men som Norges befolkning generelt og venstresida spesielt ennå ikke har greid å finne ut av. Det er ikke av vankunne at det er så, men av det en godt kan kalle for så vond vilje at det på det nærmeste minner en om Sodoma og Gomorras synder som beskrevet i første Mosebok.
Slik går det gjerne når man skal pushe igjennom en krig uten grundig politisk behandling, uten bred debatt i media, uten holdbar gjennomgang av «bevisene» – i blind tiltro til verdens største kjeltringestat: USA.
Det kunne du ha sagt, Reidar, hadde det ikke vært for den fullstendig manglende ettertankens selvkritikk. Feilen som «alle» den gang gjorde var i anfall av blind tillit og respektløs latskap å ta regjeringens og MSM sine begrunnelser for god fisk, men selv det kunne blitt tilgitt dersom etterpåklokskap hadde ført til noen grad av selvkritikk og anger. Ingenting av dette har skjedd og hvis det har skjedd så er det usynlig. Alt bare fortsetter som før på tross av at forbrytelsen og forbryterne er klart avslørte. Det er nettopp det som leder tanken til Sodoma og Gomorra.